Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Laurbærhegg (Prunus laurocerasus) og andre Prunus-artar er utsette for å få hol i blada, såkalla haglskotsjuke. Dette er svært skjemmande og gjer at bladverket mellom anna ikkje kan omsetjast til dekorasjonar. Det er kjent frå andre land at både bakterie- og soppangrep kan gi haglskotsjuke, men her i landet er det berre funne ein sopp (Wilsonomyces carpophilus) på Prunus-artar med haglskotsjuke.
Sammendrag
Klumpblad er det norske namnet på sjukdomen som gir kjøtfulle svulstar på blad, skot eller blom på ulike planteartar i lyngfamilien. Årsaka til misveksten er angrep av soppar frå slekta Exobasidium. Dei seinare åra er sjukdommen registrert i aukande omfang i rododendron på Vestlandet.
Sammendrag
I mai 2005 vart Pycnostysanus azaleae (syn. Briosia azaleae) funnen på Rhododendron her i landet. Soppen fører til at infiserte knoppar og skot visnar ("bud and twig blight" på engelsk). Sjukdomen er velkjent frå nordlege statar i USA og er vanleg i England, Nederland og andre europeiske land.
Sammendrag
Hausten 2007 fann vi ligusterbladflekk (Cercospora ligustrina syn. Thedgonia ligustri) på vanleg liguster (Ligustrum vulgare) på Gjennestad (Vestfold) og Ås (Akershus). I 2007 og 2008 undersøkte vi også ein del vinterliguster (Ligustrum ovalifolium) i Bergens- og Stavanger-området, men fann ikkje skade av soppen der.
Sammendrag
Vi har i årevis hatt angrep av mjøldogg på spisslønn og platanlønn i Noreg, men i 2006 påviste vi også angrep på naverlønn og sibirlønn på Ås. Særleg var sibirlønn hardt angrepen. Vi har ikkje påvist mjøldogg på naverlønn og sibirlønn tidlegare her i landet.
Sammendrag
In 2008, severe outbreaks of Neonectria canker were found on white fir (Abies concolor) in southern Norway, and a Neonectria sp. was isolated from two counties in southwestern Norway and four counties in southeastern Norway. Both old and young trees were dead or dying. The same Neonectria sp. was also isolated from Siberian fir (A. sibirica), subalpine fir (A. lasiocarpa), and Norway spruce (Picea abies) in southeastern Norway. Previously N. fuckeliana had been reported on spruce species in Norway and on spruce and fir species in other countries. Sequencing of the internal transcribed regions (ITS) of ribosomal DNA showed that all of the isolates from 2008 were identical and were more similar to N. ditissima (syn. N. galligena) than to N. fuckeliana. The isolates were five base pairs different from N. ditissima, and they may in the future be considered a new species. The perithecia were dark around the ostiole. This morphological characteristic is known from N. ditissima, but not from N. fuckeliana. Inoculation tests were carried out on subalpine fir, white fir, and Norway spruce, and the fungus was pathogenic on all inoculated species. Thiophanate-methyl proved very effective against Neonectria sp. in laboratory fungicide trials.
Sammendrag
Bjørnebær er viltveksande langs store delar av kysten i Sør-Noreg. Det er fleire rustsoppartar som går på ville bjørnebær, men også kultiverte bjørnebærplanter får angrep. Som regel er det berre på blada ein finn rust, men i 2008 vart det også funne store skadar på fleire skot på ei tornefri bjørnebærplante i ein hage i Ås kommune.
Sammendrag
Bjørnebær er viltveksande langs store delar av kysten i Sør-Noreg. Det er fleire rustsoppartar som går på ville bjørnebær, men også kultiverte bjørnebærplanter får angrep. Som regel er det berre på blada ein finn rust, men i 2008 vart det også funne store skadar på fleire skot på ei tornefri bjørnebærplante i ein hage i Ås kommune.
Sammendrag
I 2006 vart det funne to til no ukjente soppar her i landet på bergeføy (Hedera helix). Begge soppane fører til gulbrune flekkar på blada og heile skot kan visna.
Forfattere
Venche Talgø G. Chastagner I. M. Thomsen T. Cech K. Riley K. Lange Sonja Klemsdal Arne StensvandSammendrag
Current season needle necrosis (CSNN) has been a serious foliage disorder on true fir Christmas trees and bough material in Europe and North America for more than 25 y. Approximately 2-4 weeks after bud break, needles develop chlorotic spots or bands that later turn necrotic. The symptoms have been observed on noble fir (Abies procera), Nordmann fir (A. nordmanniana) and grand fir (A. grandis) on both continents. CSNN was reported as a physiological disorder with unknown aetiology from USA, Denmark, and Ireland, but was associated with the fungus Kabatina abietis in Germany, Austria and Norway. In 2007, a fungus that morphologically resembled K. abietis was isolated from symptomatic needle samples from Nordmann fir from Austria, Denmark, Germany, Norway, and USA. Sequencing of the internal transcribed spacer (ITS) region of ribosomal DNA of these cultures, plus a K. abietis reference culture from Germany (CBS 248.93), resulted in Hormonema dematioides, the imperfect stage of Sydowia polyspora, and thus the taxonomy is further discussed. Inoculation tests on Nordmann fir seedlings and transplants with isolates of S. polyspora from all five countries resulted in the development of CSNN symptoms. In 2009, S. polyspora was also isolated from symptomatic needles from Nordmann fir collected in Slovakia. (c) 2010 The British Mycological Society. Published by Elsevier Ltd. All rights reserved.