Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I desember 2006 ble soppen Herpotrichia parasitica (syn. Trichosphaeria parasitica) funnen på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i et juletrefelt på ei øy i Rogaland. I april året etter ble det registrert store skader av den samme soppen på tyrkeredelgran (A. bornmuelleriana) hos en juletredyrker på fastlandet i Rogaland. Rundt 70 % av trærne var smittet. Noen trær hadde så sterke angrep at de måtte fjernes fra feltet. Soppen hadde til da ikke blitt funnet i juletrefelt, men den var ikke ny i landet. Soppen ble registrert på vanlig edelgran (A. alba) i Hordaland i 1974 (Robak 1976). I 2004 ble det funnet sterke angrep av soppen på vanlig edelgran i Njåskogen i Time kommune på Jæren). Fra Tyskland er det rapportert at soppen hovedsakelig angriper vanlig edelgran, men nordmannsedelgran, nobeledelgran (A. procera), veitchedelgran (A. veitchii) og granarter (Picea spp.) kan bli skadet når smittepresset er stort. I Danmark er soppen blant annet registrert på nobel- og nordmannsedelgran. De fleste innmeldte funn av H. parasitica i Nord-Amerika er ikke bekreftet.
Sammendrag
Edelgrannålesopp (Phaeocryptopus nudus) er funnet på korkedelgran (Abies lasiocarpa var. arizonica) og fjelledelgran (A. lasiocarpa) i Norge. I USA er soppen rapportert fra juletrær av nobeledelgran (A. procera) og kjempeedelgran (A. grandis).
Sammendrag
For vel 15 år siden ble det rapportert at edelgranskuddsjuke så langt var funnet på vanlig edelgran (Abies alba), gresk edelgran (A. cephalonica), fjelledelgran (A. lasiocarpa), korkedelgran (A. lasiocarpa var. arizonica), nordmannsedelgran (A. nordmanniana), spansk edelgran (A. pinsapo), nobeledelgran (A. procera) og sibiredelgran (A. sibirica) i Norge (Solheim 1999), men ikke på juletrær. Noen av disse funnene skriver seg langt tilbake i tid. I juletrefelt har vi så langt funnet angrep på sibiredelgran, nordmannsedelgran, fjelledelgran og tyrkeredelgran (A. bornmuelleriana). Edelgranskuddsjuke har vært mest problematisk på Nord-Vestlandet, men de siste årene har vi også sett sterke angrep på Østlandet. Vi har erfart er at fjelledelgran er spesielt utsatt. Edelgranskuddsjuke er også rapportert på fjelledelgran fra Nord-Amerika.
Sammendrag
Sydowia polyspora er en sopp som er årsak til flere sjukdommer på edelgran. I plantevernleksikonet er det to artikler om soppen, denne og artikkelen om Sclerophoma-skade.
Sammendrag
Furuas knopp- og greintørkesopp gjør år om annet stor skade på barskog. Gran blir stort sett mindre skadet enn furu. Soppen er også påvist på nordmannsedelgran i Norge.
Sammendrag
Granbarstripesopp ses ofte på vanlig gran (Picea abies), men andre granarter kan også få angrep. Soppen er vanlig i Sør-Norge, og den er funnet nord til Nordland. På enkeltnåler av kjempeedelgran (Abies grandis) og nordmannsedelgran (A. nordmanniana) har vi funnet sporehus som ligner Lirula, men uten å finne sporer som kan fastslå dette sikkert. Fra Nord-Amerika er det kjent at Lirula abietis-concoloris angriper ulike edelgranartar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sporene sprer seg med vannsprut fra sporehus på overvintra, sjuke nåler. Infeksjon kan forekomme fra april til oktober, men de kraftigste angrepene får man under fuktig vær etter knoppsprett. Det er særlig de nye, myke nålene som blir angrepet, men også eldre nåler er utsatte når trærne er svekka. Infeksjonsprosessen går relativt sakte. Optimal temperatur for soppen er 25 ˚C. Da tar det 48 timer med fuktige forhold før soppen klarer å etablere seg i nålene. Ved lavere temperatur tar det lenger tid, men særlig på Vestlandet er det sjelden mangel på lange, fuktige perioder. Etter nedbør og doggfall vil det ofte holde seg fuktig lenge inne i tette juletreplantinger eller på småplanter som er nedgrodde i ugras, noe som vil være gunstig for infeksjon.
Sammendrag
Rotkjuke er den mest vanlige råtesoppen som fins i norsk skog. Den forårsaker rotråte på løv- og bartrær, særlig på gran. Infiserte, eldre stubber er ofte infeksjonskilder for nye småplanter. Råtesoppen kan spres både ved sporer og rotkontakt.