Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nighttime ultraviolet (UV) radiation, if applied properly, has a significant potential for management of powdery mildews in many crop species. In this study, the role of growth light duration, irradiance, a combination of both (daily light integral) and light spectral quality (blue or red) on the efficacy of UV treatments against powdery mildew caused by Podosphaera xanthii and the growth performance of cucumber plants was studied in growth chambers. Increasing daily light integral provided by high-pressure sodium lamps (HPS) decreased efficacy of nighttime UV treatments against P. xanthii, but it increased plant growth. Furthermore, the efficacy of nighttime UV decreased when day length was increased from 16 to 20 h at a constant daily light integral. The efficacy of nighttime UV increased if red light was applied after UV treatment, showing the possibility of day length extension without reducing the effect of UV. Increasing the dose of blue light during daytime reduced the efficacy of nighttime UV in controlling the disease, whereas blue deficient growth light (< 6% of blue) caused UV mediated curling of young leaves. Furthermore, application of blue light after nighttime UV reduced its disease control efficacy. This showed the importance of maintaining a minimum of blue light in the growth light before nighttime UV treatment. Findings from this study showed that optimization of nighttime UV for management of powdery mildew is dependent on the spectral composition of the photosynthetically active radiation.
Forfattere
D. M. Gadoury Andrew Bierman M Rea Arne Stensvand Aruppillai Suthaparan R. B. Onofre N. PersSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Andrew Bierman L Radetsky M Figueiro T Plummer M Rea D. M. Gadoury Aruppillai Suthaparan Arne Stensvand N. Peres R. B. OnofreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne StensvandRedaktører
Claudio Ioriatti Petros Damos Adriana Escudero-Colomar Christian LinderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På grunn av uventa avlingssvikt i jordbær forårsaket av gråskimmel på Sørlandet i 2016, ble det tatt ut prøver fra 20 jordbærfelt i Agder etter høsting for å undersøke mulig resistensforekomst hos gråskimmelsoppen mot kjemiske soppmidler. Totalt ble 148 til 157 soppisolater fra 19 felt analysert for resistens mot alle de kjemiske gruppene av virksomme stoffer som brukes mot gråskimmel; boskalid (SDHI), fenheksamid (hydroksyanilid), iprodion (dikarboksimid), pyrimetanil (anilinopyrimidin) og pyraklostrobin (QoI/strobilurin). Vi fant at 89,7, 86,0 og 65,0 % av isolatene var resistente mot henholdsvis boskalid, pyraklostrobin og fenheksamid. Videre var 25,0 % resistente mot pyrimetanil og 2,6 % resistente mot iprodion, mens ingen av soppisolatene var resistente mot fludioksonil. Kun 8,9 % av soppisolatene var sensitive overfor alle de virksomme stoffene, mens 5,1 % var resistente mot ett stoff (kjemisk gruppe). De øvrige isolatene var multiresistente mot to (21,0 %), tre (43,9 %), fire (19,1 %) og fem (1,9 %) virksomme stoffer. Resulatene stemmer godt med tidligere funn både i Norge og andre land. Høy grad av resistens mot boskalid, fenheksamid og pyraklostrobin er alvorlig, fordi disse har vært svært viktige for å bekjempe gråskimmel i jordbær. Dårlig virkning av disse midlene kan gjøre bekjempelse av gråskimmel framover svært vanskelig for produsentene. Det er viktig å understreke at det var relativt stor variasjon i resistensforkomst mellom de ulike jordbærfeltene, og at det er mange andre faktorer i tillegg til resistens (som værforhold, sprøyteteknikk og dyrkingssystem) som vil påvirke hvor mye avlingstap gråskimmel forårsaker.
Forfattere
Ranjana Pathak A Sundaram Lance Cadle-Davidson Knut Asbjørn Solhaug Arne Stensvand Hans Ragnard Gislerød Aruppillai SuthaparanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Askeskuddsjuke, som forårsakes av en liten, innført begersopp, har i løpet av ca. 10 år spredt seg gjennom mesteparten av askas utbredelsesområde i Norge, fra Østlandet opp til Nordmøre. I 2016 var bare Trøndelag fortsatt fri for sjukdommen. Etter sju år med overvåking av askeskuddsjuke ser vi at skadeutviklingen på enkelttrær og i bestand skjer fort, også i områder hvor sjukdommen bare har vært til stede i noen få år. Skadeomfanget øker fra år til år, trær i alle aldersklasser angripes og dødeligheten er høy, særlig blant de yngste trærne. Fortsatt holder likevel noen trær seg friske, noe som kan gi håp om at det finnes motstandsdyktige individer som vil overleve epidemien. Som genressursbevaringstiltak har vi samlet inn frø fra de friske trærne i overvåkingsflatene, samt fra Hindrum i Nord-Trøndelag, et av Norges nordligste naturlige askebestand.