Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Attiq ur Rehman Terhi Iso-Touru Jakob Junkers Marja Rantanen Saila Karhu Daniel Fischer Muath K Alsheikh Stein Harald Hjeltnes Bruno Mezzetti Jahn Davik Alan H. Schulman Timo Hytönen Tuuli HaikonenSammendrag
The cultivated garden strawberry (Fragaria × ananassa) has a rich history, originating from the hybridization of two wild octoploid strawberry species in the 18th century. Two-step reconstruction of Fragaria × ananassa through controlled crossings between pre-improved selections of its parental species is a promising approach for enriching the breeding germplasm of strawberry for wider adaptability. We created a population of reconstructed strawberry by hybridizing elite selections of F. virginiana and F. chiloensis. A replicated field experiment was conducted to evaluate the population's performance for eleven horticulturally important traits, over multiple years. Population structure analyses based on Fana-50 k SNP array data confirmed pedigree-based grouping of the progenies into four distinct groups. As complex traits are often influenced by environmental variables, and population structure can lead to spurious associations, we tested multiple genome-wide association study (GWAS) models. GWAS uncovered 39 quantitative trait loci (QTL) regions for eight traits distributed across twenty chromosomes, including 11 consistent and 28 putative QTLs. Candidate genes for traits including winter survival, flowering time, runnering vigor, and hermaphrodism were identified within the QTL regions. To our knowledge, this study marks the first comprehensive investigation of adaptive and horticultural traits in a large, multi-familial reconstructed strawberry population using SNP markers.
Forfattere
Gunda ThömingSammendrag
Conservation biological control (CBC) is a sustainable measure for ecological intensification in agriculture to establish and maintain robust natural enemy populations. CBC is contributing to integrated pest management with reduced use of pesticides and support of native biodiversity in agroecosystems. Despite rapidly expanding research on CBC during the last decades, its application in pest management at the farm level is very limited. Here, we tested a CBC strategy in a 5-year on-farm study at three locations in East Norway. This CBC strategy combined two tools to increase biological control of aphids in spring barley; 1-ATTRACT, the application of a volatile organic compound (VOC) attractant that increases lacewing egg laying, and 2-HABITAT, the maintenance of natural border vegetation. We found that the VOC attractants recruited natural enemies and guided them to the right place at the right time from the border vegetation into the cropping area to control the aphid population efficiently and reliably. The results also showed that the VOC attractants combined with periodical maintained natural border vegetation provided a higher lacewing activity and aphid suppression than with annual sown floral buffer strips. We found that maintained natural border vegetation supported by VOC attractants provided lacewing populations that controlled aphids up to 100 m into the cropping area. Without VOC attractants we recorded lacewing activity up to 50 m from the border into the cropping area if natural border vegetation was available, and up to 25 m if no border vegetation existed. The overall results demonstrated the feasibility of this CBC approach under Norwegian farming conditions leading to the successful adoption of this CBC-strategy by the farming community.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Arild HattelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Arild HattelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Monica Sanden Johanna Eva Bodin Nur Duale Kristian Prydz Volha Shapaval Anne-Marthe Ganes Jevnaker Ville Erling Sipinen Tage ThorstensenSammendrag
The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) has assessed an application for approval of the genetically modified maize DP23211 for food and feed uses, import and processing in the EU. In accordance with an assignment specified by the Norwegian Food Safety Authority (NFSA) and the Norwegian Environment Agency (NEA), VKM assesses whether genetically modified organisms (GMOs) intended for the European market can pose risks to human or animal health, or the environment in Norway. VKM assesses the scientific documentation regarding GMO applications seeking approval for use of GMOs as food and feed, processing, or cultivation. The EU Regulation 1829/2003/EC (Regulation) covers living GMOs that fall under the Norwegian Gene Technology Act, as well as processed food and feed from GMOs (dead material) that fall under the Norwegian Food Act. The regulation is currently not part of the EEA agreement or implemented in Norwegian law. Norway conducts its own assessments of GMO applications in preparation for the possible implementation of the Regulation. In accordance with the assignment by NFSA and NEA, VKM assesses GMO applications during scientific hearings initiated by the European Food Safety Authority (EFSA), as well as after EFSA has published its own risk assessment of a GMO, up until EU member countries vote for or against approval in the EU Commission. The assignment is divided into three stages. (link) Maize DP23211 DP23211 is a genetically modified maize that expresses the double-stranded ribonucleic acid (dsRNA) DvSSJ1, and the insecticidal protein IPD072Aa, both conferring resistance to corn rootworm pests. DP23211 maize also expresses the enzyme phosphinothricin acetyltransferase (PAT) for tolerance to glufosinate herbicide, and the enzyme phosphomannose isomerase (PMI) used as a selectable marker during development. The scientific documentation provided in the application for DP23211 maize is adequate for risk assessment, and in accordance with EFSA guidance on risk assessment of genetically modified plants for use in food or feed. The VKM GMO panel does not consider the introduced modifications in DP23211 maize to imply potential specific health or environmental risks in Norway, compared to EU-countries. The EFSA scientific Opinion is adequate also for Norwegian conditions. Therefore, a full risk assessment of DP23211 maize was not performed by the VKM GMO Panel. About the assignment: In stage 1, VKM shall assess the health and environmental risks of the genetically modified organism and derived products in connection with the EFSA scientific hearing of GMO applications. VKM shall review the scientific documentation that the applicant has submitted and possibly provide comments to EFSA. VKM must also consider: i) whether there are specific Norwegian conditions that could give other risks in Norway than those mentioned in the application, ii) whether the Norwegian diet presents a different health risk for the Norwegian population should the GMO be approved, compared to the European population, and iii) risks associated with co-existence with conventional and/or ecologic production of plants for GMOs seeking approval for cultivation. Relevant measures to ensure co-existence must also be considered. In stage 2, VKM shall assess whether comments from Norway have been satisfactorily answered by EFSA. In addition, VKM shall assess whether comments from other countries imply need for further follow-up. If EFSAs response to Norwegian comments is not satisfactory, or comments by other countries imply the need for further follow-up, VKM shall in stage 3 perform a risk assessment of these conditions, including conditions specific to Norway.
Forfattere
Monica Sanden Johanna Eva Bodin Nur Duale Anne-Marthe Ganes Jevnaker Kristian Prydz Volha Shapaval Ville Erling Sipinen Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Monica Sanden Eirill Ager-Wick Johanna Eva Bodin Nur Duale Anne-Marthe Ganes Jevnaker Kristian Prydz Ville Erling Sipinen Volha Shapaval Tage ThorstensenSammendrag
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har vurdert en søknad om godkjenning av den genmodifiserte maisen MON 95275. Maisen er søkt godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU-området. I et løpende oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, vurderer VKM om genmodifiserte organismer og prosessert mat og fôr fra disse kan utgjøre en risiko for helse og miljø. EUs forordning 1829/2003/EF (Forordningen) omfatter både genmodifiserte organismer (levende), som faller inn under den norske genteknologiloven, og genmodifisert, prosessert mat og fôr (dødt materiale avledet fra GMO) som faller inn under den norske matloven. Forordningen er i dag ikke en del av EØS-avtalen eller norsk rett. Norge vurderer søknadene som en forberedelse til at forordningen eventuelt implementeres. VKM vurderer søknader både i den vitenskapelige høringsperioden, som den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) gjennomfører, og i perioden fra EFSA har offentliggjort en risikovurdering og til EUs medlemsland stemmer for eller imot godkjenning av den genmodifiserte organismen i kommisjonen. VKMs oppdraget er delt inn i tre trinn. (lenke oppdragsbrev) Mais MON 95275 MON 95275 er en genmodifisert mais utviklet ved transformasjon av planteceller ved hjelp av Agrobacterium tumefaciens. MON 95275 uttrykker transgenene mpp75Aa1.1 og vpb4Da2, som henholdsvis koder for proteinene Mpp75Aa1.1 (Cry) og Vpb4Da2 (Vip), og et dobbelt-trådet RNA transkript DvSnf7. Transgenene gjør MON 95275 resistent mot enkelte planteskadegjørere i insektordenen Coleoptera (biller). Den vitenskapelige dokumentasjonen i søknaden for mais MON 95275 er dekkende for risikovurdering, og i samsvar med EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter til bruk i mat eller fôr. De genetiske endringene i mais MON 95275 tilsier ingen økt helse- eller miljørisiko i Norge sammenlignet med EU-land. EFSAs risikovurdering er dermed tilstrekkelig også for norske forhold. Ettersom det ikke har blitt identifisert særnorske forhold vedrørende mais MON 95275, har VKMs GMO panel ikke utført en fullstendig risikovurdering. Om oppdraget: I trinn 1 skal VKM, i forbindelse med EFSAs vitenskapelige høring av GMO-søknader, vurdere helse- og miljørisiko ved den genmodifiserte organismen og dens avledete produkter. VKM skal gjennomgå den vitenskapelige dokumentasjonen som søker har sendt inn og evt. gi innspill til EFSA. VKM skal også vurdere: i) om det er særnorske forhold som vil kunne gi andre risikoer i Norge enn de som er omtalt i søknaden, ii) om norsk kosthold kan gi en økt helserisiko for befolkningen i Norge ved en eventuell godkjenning, sammenliknet med befolkningen i resten av Europa, og iii) risiko knyttet til sameksistens med konvensjonell og/eller økologisk produksjon for genmodifiserte planter som søkes godkjent for dyrking. Aktuelle virkemidler for å sikre sameksistens skal også vurderes. I trinn 2 skal VKM vurdere om innspill fra Norge er tilfredsstillende besvart av EFSA. I tillegg skal VKM vurdere om noen av EFSAs kommentarer til andre lands innspill gir grunnlag for videre oppfølging. Dersom EFSAs svar til norske innspill ikke er tilfredsstillende, eller andre lands innspill gir grunnlag for videre oppfølging, skal VKM i trinn 3 utføre en risikovurdering av de aktuelle forholdene, inkludert eventuelle særnorske forhold.
Forfattere
Monica Sanden Eirill Ager-Wick Johanna Eva Bodin Nur Duale Anne-Marthe Ganes Jevnaker Kristian Prydz Volha Shapaval Ville Erling Sipinen Tage ThorstensenSammendrag
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har vurdert en søknad om godkjenning av den genmodifiserte maisen DP910521. Maisen er søkt godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU-området. I et løpende oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, vurderer VKM om genmodifiserte organismer og prosessert mat og fôr fra disse kan utgjøre en risiko for helse og miljø. EUs forordning 1829/2003/EF (Forordningen) omfatter både genmodifiserte organismer (levende), som faller inn under den norske genteknologiloven, og genmodifisert, prosessert mat og fôr (dødt materiale avledet fra GMO) som faller inn under den norske matloven. Forordningen er i dag ikke en del av EØS-avtalen eller norsk rett. Norge vurderer søknadene som en forberedelse til at forordningen eventuelt implementeres. VKM vurderer søknader både i den vitenskapelige høringsperioden, som den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) gjennomfører, og i perioden fra EFSA har offentliggjort en risikovurdering og til EUs medlemsland stemmer for eller imot godkjenning av den genmodifiserte organismen i kommisjonen. VKMs oppdraget er delt inn i tre trinn. (lenke oppdragsbrev) Mais DP910521 DP910521 er en genmodifisert mais utviklet ved stedsspesifikk integrering (SSI) av transgener i maisens genom/arvestoff. Mais DP910521 uttrykker transgenene cry1B.34, pat og pmi, som koder for henholdsvis proteinene Cry1B.34, phosphinothricin acetyltransferase (PAT) og phosphomannose isomerase (PMI). Cry1B.34 er et insekticid som gir resistens mot enkelte planteskadegjørere i insektordenen Lepidoptera (sommerfugler og møll), PAT er et enzym som gir økt toleranse for glufosinat-ammonium baserte ugressmidler, og PMI er et enzym benyttet som seleksjonsmarkør under utvikling av planten. Den vitenskapelige dokumentasjonen i søknaden for mais DP910521 er dekkende for risikovurdering, og i samsvar med EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter til bruk i mat eller fôr. De genetiske endringene i mais DP910521 tilsier ingen økt helse- eller miljørisiko i Norge sammenlignet med EU-land. EFSAs risikovurdering er dermed tilstrekkelig også for norske forhold. Ettersom det ikke har blitt identifisert særnorske forhold vedrørende mais DP910521, har VKMs GMO panel ikke utført en fullstendig risikovurdering. Om oppdraget: I trinn 1 skal VKM, i forbindelse med EFSAs vitenskapelige høring av GMO-søknader, vurdere helse- og miljørisiko ved den genmodifiserte organismen og dens avledete produkter. VKM skal gjennomgå den vitenskapelige dokumentasjonen som søker har sendt inn og evt. gi innspill til EFSA. VKM skal også vurdere: i) om det er særnorske forhold som vil kunne gi andre risikoer i Norge enn de som er omtalt i søknaden, ii) om norsk kosthold kan gi en økt helserisiko for befolkningen i Norge ved en eventuell godkjenning, sammenliknet med befolkningen i resten av Europa, og iii) risiko knyttet til sameksistens med konvensjonell og/eller økologisk produksjon for genmodifiserte planter som søkes godkjent for dyrking. Aktuelle virkemidler for å sikre sameksistens skal også vurderes. I trinn 2 skal VKM vurdere om innspill fra Norge er tilfredsstillende besvart av EFSA. I tillegg skal VKM vurdere om noen av EFSAs kommentarer til andre lands innspill gir grunnlag for videre oppfølging. Dersom EFSAs svar til norske innspill ikke er tilfredsstillende, eller andre lands innspill gir grunnlag for videre oppfølging, skal VKM i trinn 3 utføre en risikovurdering av de aktuelle forholdene, inkludert eventuelle særnorske forhold.