Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Tørråte har vært fraværende på Island i mange år, men var vanlig forekommende i 1990 og 1991. Sjukdommen ble ikke observert i 1992-1998. I 1999 ble det igjen funnet tørråteangrep. Blader med tørråte ble sendt til Planteforsk Plantevernet som isolerte soppen og gjennomførte tester av krysningstype og metalaksylsensitivitet. En av 15 undersøkte isolater var A2, de resterende var A1. Metalaksylresistens ble også påvist. Undersøkelsen viser at den "nye" tørråtepopulasjonen også er tilstede på Island.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Smittepress for tørråte, varling på Internett og sprøytestrategi omtales i denne fagartikkelen.
Sammendrag
Bakgrunnen for prosjektet var at det er svært lite erfaring med integrert bekjempelse i norske planteskoler, og at det finnes lite opplysninger om hvilke skadedyr som er viktige og hvordan de bekjempes. Det er også lite kunnskap om hvilke arter som kommer inn med importert plantemateriale. Formålet med prosjektet var å kartlegge hvilke skadedyr som gjør skade i norske planteskoler, hvilke bekjempelsesmetoder som brukes pr. i dag og undersøke hvilke skadedyr som har kommet inn med importert plantemateriale. I løpet av prosjektet ble det gjennomført en spørreundersøkelse om skadedyr i norske planteskoler. Der kom det frem at bl.a. rotsnutebiller og bladlus, tildels også spinnmidd, trips og snegler, er regelmessige skadedyr. Kjemisk bekjempelse er den eneste bekjempelsesmetoden som brukes mot disse, med unntak av noe biologisk bekjempelse av rotsnutebiller. Produsentene mener at bekjempelse av rotsnutebiller er vanskelig. Det kommer også frem at det er usikkerhet eller dårlig kunnskap om identifikasjon/diagnose av skadegjørere hos produsentene, og det er ønske om mer skriftlig informasjon. Undersøkelsen om skadegjørere i importert plantemateriale viser at det er stor fare for innførsel av farlige og/eller nye skadegjørere med importert plantemateriale. Overvåking av importerte og norske planteskolevarer/plantemateriale er svært viktig for å unngå innførsel og spredning av skadegjørere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella BørjaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mengde jordbærsnutebille be sammenholdt med avling i 6 jordbærfelt hos tre dyrkere i Hedmark. Det ble registrert både i sprøytede og usprøytede ruter, og både i første- og tredjeårsfelt (plantet henholdsvis to og fire år tidligere). Avlingen varierte fra dyrker til dyrker, og bare i tredjeårsfelt var jordbærsnutebille en sannsynlig årsak til noe av denne variasjonen. Skadedyrsprøytingen så ut til å gi best avkastning i eldre felt der man forventer høy avling. I førsteårsfeltene hadde dyrkerne relativt lite igjen for sprøytingen og burde heller konsentrert seg om å øke plantekvaliteten (målt som antall blomsterklaser), som forklarte 73% av variasjonen i avling i denne årsklassen. Telling av biller ved å riste plantene over et fat ("banking") i godt vær ga i vår undersøkelse et bedre bilde av sprøytebehovet i eldre felt enn telling av avbitte knopper. Banking er dessuten den raskeste metoden
Sammendrag
Veksthusjordbær med tre avlinger per år krever satsning på biologisk plantevern fordi få kjemiske midler er tillatt, og fordi blomster og/eller kart alltid er til stede. Et vellykket biologisk plantevern krever nøye overvåking og tidlig oppdagelse av potensielle skadedyr. Vi oppsummerer her erfaringene med nyttedyr mot spinnmidd, jordbærmidd, trips, hærmygg, bladlus og jordbærmellus i prosjektet
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Advarsel beregnet på tomatdyrkere mot å håndtere importerte tomater fordi de kan være en smittekilde for pepinomosaikkvirus.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Flere virus gjør skade på økonomisk viktige kulturer i Norge. Følgende ble spesielt omtalt. Agurk: melonnekroseflekkvirus, Kalanchoe: kalanchoemosaikkvirus, Julestjerne: pointsettiamosaikkvirus og fytoplasma.