Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring, og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, artsmangfold m.m.). Norsk institutt for Skog og landskap har kartlagt 16 større og mindre øyer (37,8 km²) i Bjarkøy og Harstad kommuner. Målsettinga med dette oppdraget var å utføre ei vurdering av beiteressurser for sau. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i målestokk 1: 20 000 – 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Kartleggingsområdet har et typisk fjord-/kystklima med kjølige, nedbørrike somrer og relativt milde, snørike vintre. Berggrunnen på øyene har store variasjoner. Næringsfattige bergarter dominerer på det meste av Bjarkøya og øyene nordafor, samt Kjøttakalven og størstedelen av Kjøtta. Nautøya, Gårdsøya og store deler av Krøttøya består av gabbro, en mer næringsrik bergart. Næringsrike bergarter med amfibolitt, glimmerskifer og kalkspatmarmor dominerer Åkerøya og Sandsøya. Lausmassedekket på øyene varierer mye. Karakteristisk og dominerende for området er likevel et tynt eller manglende dekke. De djupeste lausmassene består av strandog havavsatt materiale, og de fleste stedene er dette oppdyrka og bebygde areal. […]
Sammendrag
Norske myndigheter har definert en rekke nasjonale mål for forvaltningen av jordbrukets kulturlandskap. I tillegg er det i alle fylker også satt opp regionale målsettinger tilpasset lokale forhold. Det nasjonale programmet for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap (3Q) måler indikatorer som gir grunnleggende kunnskap for å kunne vurdere status og endring i forhold til disse målene. Indikatorene er basert på ulike aspekter ved landskapets arealstruktur og sier noe om forhold for jordbruk, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, samt tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer utvalgte indikatorer på endringer i Hedmark og Oppland i perioden 1999 - 2004.
Forfattere
Elling MjaavattenSammendrag
Feltinstruksen inneholder retningslinjer, definisjoner og koder for jordsmonnkartlegginga ved Skog og landskap. Sammen med dokumentene ”Norsk Referansesystem for jordsmonn” og ”Seriedefinisjoner” utgjør den det skriftlige grunnlaget for feltarbeidet. Feltinstruksen bygger på tidligere retningslinjer for jordsmonnkartlegging og revideres jevnlig i tråd med endringer av klassifikasjonssystem og rutiner.
Sammendrag
Norsk Institutt for Skog og Landskap har etter oppdrag for Tove Bringsvær, Bø ajourført markslag og kartlagt jordsmonnet på dyrka mark på garden Haugehåtveit nedre i Tokke kommune. Jordsmonn og markslag er kartlagt etter gjeldande instruksar og etter gjeldande retningsliner for partsnøytral informasjon frå instituttet. Markslaget blei først kartlagt i 1971, og seinare ajourført basert på fotografering frå 1999. Siste ajourføring skjedde etter feltkontroll 20.-21. mai 2007. Då blei også jordbruksarealet jordsmonnkartlagt. Feltkontrollen førte til endra markslag for tre areal på grunn av omfanget av gjengroing (Figur 2-1, Figur 2-4, Figur 2-6). Den dyrka marka består av djup morenejord dominert av grushaldig siltig mellomsand. Stein- og blokkinnhaldet i øvre ½ meter er vurdert til 5-10m3 per dekar og hellingsgraden varierer mellom 10 - 20%. Klimaforholda er viktigaste begrensande faktor for jordbruksproduksjon. Delar av arealet treng grøfting. Gardskartet viser eit totalareal på 414,9 dekar. Av dette er 25,8 dekar fulldyrka, lettbrukt jord, 367,2 dekar skog med middels bonitet og 10,3 dekar skog med høg bonitet.
Sammendrag
Podzol development was investigated in a chronosequence on sandy beach sediments, the ages of the soils ranging from 2,400 to 8,500 years. All soil properties investigated-the organic matter content of the B horizons, clay content, Fe-o, Al-o, Si-o, Fe-o/Fe-d and Fe-d/Fe-t - tend to increase with advancing podzolization, and are strongly correlated with soil age. Topsoil pH values decrease with age. The characteristic Bh and Bs horizons had developed after approximately 4,000 years.
Sammendrag
Prosjektet ”Arealregnskap for Norge” har som mål å gi en nasjonal dokumentasjon av arealdekket i Norge. Den praktiske metoden for denne kartlegginga tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 18 × 18 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/ WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 × 600 meter (0,9 km2). Arealressurskartlegging på flatene foregår etter Skog og landskap sitt system for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå. Denne rapporten dokumenterer resultat fra ei utvalgskartlegging utført for Oslofjordregionen (fylkene Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold), Tre arealtyper dekker 67% av Oslofjorregionens areal. Det er 7b blåbærgranskog (27,1%), 6a lav- og lyngrik furuskog (20,1%) og 11a dyrka mark (19,6%). Ytterligere tre typer dekker 17% av arealet (13b ferskvann 6,2%, 7c enggranskog 5,4% og 8c fattig sumpskog 5,3%). De resterende 16% av arealet fordeler seg på 25 typer som har 2,2% eller mindre dekning av totalarealet.
Sammendrag
En ny produksjonslinje for publisering av jordsmonndata og annen relevant jordbruksstatistikk per vassdragsenhet (REGINE-enhet) er etablert. Her presenteres statistikken for Glommavassdraget. Informasjonskilden for denne rapporten er først og fremst jordsmonndatabasen, men det er også lagt inn noe informasjon fra produksjonsregisteret (temaene planteproduksjon og dyretetthet). Jordsmonndatabasen dekker kun dyrket mark og bare den sydlige halvdelen av vassdraget. Jordsmonnstatistikken er utarbeidet for vassdragsenheter på overordnet nivå som har mer enn 80% dekning av jordsmonndata. Kartlagt areal er ikke representative for vassdraget som helhet. Det er også utarbeidet en mer detaljert statistikk for følgende enheter: Rakkestadelva, Leira, Lenaelva og Hasla. For deler av Rakkestadelvas nedbørsfelt er det også laget statistikk som viser hvordan jordegenskapene varierer med avstanden fra vannstrengen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjetil FadnesSammendrag
Dette dokumentet skal tene som dokumentasjon av produksjonslinje for jordsmonnkartlegging med felt-PC, og omfatter forarbeid, feltarbeid og etterarbeid fram til ferdig base. Program og teknologi er i stadig utvikling, og produksjonslinja vil endrast i takt med dette. Den digitale utgåva av dette dokumentet skal haldast løpande oppdatert. Ansvaret for oppdateringa ligg hjå seksjon for jordbruk. Papirutgåva av dokumentet vil gradvis gå ut på dato og etter kvart verte erstatta av ny versjon. Fordeling av oppgåver og ansvar refererer seg til organisering ved Skog og landskap pr. dato.
Sammendrag
Inn på tunet er tilrettelagte tilbud på gårdsbruk, rettet mot enkeltmennesker og/eller grupper. Målsettingen med Inn på tunet er primært å bidra positivt til helse, utvikling og trivsel for den enkelte bruker. Tilbudene bygger på samarbeid med oppvekst-, utdannings-, helse- eller sosialsektoren, og omfatter aktiviteter som bygger på både gårdens og bondens ressurser. Gårdbrukeren er direkte involvert i tilbudet, enten som leder eller i en assisterende rolle. Gårdsmiljøet åpner for mange muligheter for aktiviteter, der stell av dyr og planter, drift av skogen og pleie av kulturlandskapet, vedlikehold av maskiner og bygningsmasse utgjør aktivitetsgrunnlaget. Men det er også en rekke muligheter som ikke nødvendigvis har noe direkte med gårdsdriften å gjøre. Det kan være aktiviteter som snekring, husflid, baking og produksjon av ulike produkter - for eksempel ved. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har undersøkt Inn på tunet (IPT) gjennom en telefonundersøkelse og økonomiundersøkelse blant tjenesteytere. Telefonundersøkelsen hentet erfaringer fra alle fylker, hvor vi tok for oss omfang og daglig drift av IPT fra Fylkesmannens Landbruksavdeling (FMLA) sin side. Økonomiundersøkelsen av IPT-aktiviteten omfattet åtte gårdsbruk for regnskapsåret 2005. Her kartla vi inntekter, kostnader, investeringer og arbeidsforbruk i forbindelse med IPT. Gårdene ble plukket ut i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Seks av gårdsbrukene ble i tillegg intervjuet om IPT-aktiviteten. Intervjuene omfattet motiver for oppstart, erfaringer fra etablering og drift, og gårdbrukerens egen vurdering av aktiviteten. Gårdene vi har undersøkt har tilbud rettet både mot skole/utdanning og mot psykisk helse. […]