Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
I artskart var det per 1. november 2015 registrert 1 092 eksisterende lokaliteter og 205 lokaliteter som ble vurdert som tapt for storsalamander Triturus cristatus. Av de 1 092 eksisterende lokali-tetene, var 58 prosent skogslokaliteter og 42 prosent kulturlandskapslokaliteter. Antallet observasjoner av storsalamander ble doblet i perioden 2005-2009 ift. foregående fem-årsperiode og ytterliggere tredoblet i den neste femårsperioden fra 2010 til 2014. Antall nye funn av storsalamander i hele denne perioden har vært stabilt rundt 50 ynglelokaliteter per år. Årsaken til den økte observasjonsinnsatsen er både en økt kartleggingsvirksomhet og opprettelsen av tjenesten «Artsobservasjoner» hos Artsdatabanken. 3Q, som er et representativt utvalg av kulturlandskapsarealer i Norge, hadde for perioden 1999-2004 et årlig tap av potensielle ynglelokaliteter for storsalamander på 0,7 prosent per år. To casestudier i kulturlandskapet i henholdsvis Østfold (1986) og Romerike i Akershus (1989) hadde et tap av potensielle ynglelokaliteter på 0,6 og 0,9 prosent per år. Et casestudie i Lier i Buskerud viser at tidsskalaen som tap av ynglelokaliteter vurderes på i kulturlandskapet er viktig. For perioden 1960 til 2012 var det et netto tap på 0,2 prosent per år (tapte lokaliteter minus tilveksten av nye lokaliteter). For siste del av denne perioden, dvs. fra 1980 til 2012, var nettota-pet på hele 1,2 prosent per år. Tall for tapet av potensielle yngleokaliteter i skog- og myrområdene er svært mangelfullt, og kun casestudiet i Lier har tall for tap av lokaliteter pga. grøfting. Her er det påvist at 33 lokaliteter er borte pga. grøfting. I tillegg kommer tap av lokaliteter pga. forsuring og fiskeutsettinger. Tapte forekomster av storsalamander i Artskart ble for perioden 1960 til 2005 beregnet til 0,4 prosent per år for skogslokalitetene og 0,6 prosent for kulturlandskapslokalitetene. Dette er un-derestimert pga. måten vedlikehold av databasen skjer på. Tilsvarende tap av storsalamander-lokaliteter for casestudiene i kulturlandskapet i Østfold og Romerike er på henholdsvis 0,6 pro-sent og 0,8 prosent per år. Casestudiet i Lier har et netto tap av storsalamanderlokaliteter for perioden 1990-2015 på 0,6 prosent per år. Tallene for antall registrerte lokaliteter med storsalamander i Artskart og erfaringene fra kartleg-ging og overvåking av storsalamander de siste 10 år, tilsier at vi kan ha opptil 2 000 storsala-manderlokaliteter i Norge i dag. Lovendringer og den økte innsatsen for å forvalte storsalaman-deren har imidlertid ikke stoppet den negative trenden med tap av ynglelokaliteter. Årlig tap ligger trolig fortsatt på i størrelsesorden 0,6 til 0,8 prosent både for skogs- og kulturlandskapslokalite-tene. Årsaken til dette er gjengroing av kulturlandskapet og tidligere grøftede myrer, fortsatt fis-keutsettinger og endret arealbruk. Hvis tap av storsalamanderlokaliteter fortsetter i samme takt som nå, vil minst 2/3 av alle lokalitetene være borte i et hundreårsperspektiv. Triturus cristatus, Norge, tap av habitat, kartlegging, forekomst, dammer og tjern, nasjonal database, Norway, ponds, monitoring, loss of habitat, national database
Sammendrag
Abstract Questions Vegetation mapping based on field surveys is time-consuming and expensive. Distribution modelling might be used to overcome these challenges. What is the performance of distribution modelling of vegetation compared to traditional vegetation mapping when projected locally? Does the modelling performance vary among ecosystems? Does vegetation type distribution and abundance influence the modelling performance? Location Gravfjellet, Øystre Slidre commune, southern Norway. Methods Two comparable neighbouring areas, each of 4 km2, were mapped for species-defined vegetation types. One area was used for model training, the other for model projection. Maximum entropy models were run for six vegetation types, two from each of the ecosystems present in the area: forest, wetland and mountain heath- and shrublands. For each ecosystem, one locally abundant and one locally rare vegetation type were tested. AUC, the area under the receiver operating curve, was used as the model selection criterion. Environmental variables (n = 9) were selected through a backwards selection scheme, and model complexity was kept low. The models were evaluated using independent data. Results Distribution modelling of vegetation types by local projection gave high AUC values, and the results were supported by the evaluation using independent data. The modelling ability was not affected by ecosystem differences. A negative relationship between the number of points used to train the models and the AUC value before evaluation suggests that models for locally rare vegetation types had better predictive performance than the models for abundant types. This result was not significant after evaluation. Conclusion Provided that relevant explanatory variables are available at an appropriate scale, and that field-validated training points are available, distribution modelling can be used for local projection of the six tested vegetation types from the boreal–alpine ecotone.
Forfattere
Marie Trydeman Knudsen John E. Hermansen Christel Cederberg Felix Herzog Jim Vale Philippe Jeanneret Jean-Pierre Sarthou Jürgen K. Friedel Katalin Balázs Wendy Fjellstad Max Kainz Sebastian Wolfrum Peter DennisSammendrag
Life Cycle Assessment (LCA) is a widely used tool to assess environmental sustainability of products. The LCA should optimally cover the most important environmental impact categories such as climate change, eutrophication and biodiversity. However, impacts on biodiversity are seldom included in LCAs due to methodological limitations and lack of appropriate characterization factors. When assessing organic agricultural products the omission of biodiversity in LCA is problematic, because organic systems are characterized by higher species richness at field level compared to the conventional systems. Thus, there is a need for characterization factors to estimate land use impacts on biodiversity in life cycle assessment that are able to distinguish between organic and conventional agricultural land use that can be used to supplement and validate the few currently suggested characterization factors. Based on a unique dataset derived from field recording of plant species diversity in farmland across six European countries, the present study provides new midpoint occupation Characterization Factors (CF) expressing the Potentially Disappeared Fraction (PDF) to estimate land use impacts on biodiversity in the ‘Temperate Broadleaf and Mixed Forest’ biome in Europe. The method is based on calculation of plant species on randomly selected test sites in the biome and enables the calculation of characterization factors that are sensitive to particular types of management. While species richness differs between countries, the calculated CFs are able to distinguish between different land use types (pastures (monocotyledons or mixed), arable land and hedges) and management practices (organic or conventional production systems) across countries. The new occupation CFs can be used to supplement or validate the few current CF's and can be applied in LCAs of agricultural products to assess land use impacts on species richness in the ‘Temperate Broadleaf and Mixed Forest’ biome.
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Accessibility is a central issue for human activity, particularly in mountain areas. We investigate changes in physical accessibility in a Western Norwegian mountain area during the past 40–60 years and identify driving forces of changes. Changes in accessibility were measured as changes in travel time between permanently and seasonally inhabited farmsteads. Additionally, travel time from new access points in the mountains was calculated. C.75% of the investigated access routes to seasonal farmsteads have remained unchanged due to continued use or maintenance work, or been slightly improved due to development of paths into roads. In addition, new access routes have emerged as a result of road construction. Regrowth of paths due to abandonment of seasonal farming has reduced accessibility. Changes in accessibility have led to a concentration of activities in more easily accessibly parts of the study area. Documented changes in accessibility result from a complex interaction of driving forces that initiate or influence change. Important drivers interacting with road construction and abandonment of seasonal farming can be categorized as socio-economic, political and technological. However, the importance of culturally rooted commitment of local people or a small number of enthusiasts must not be underestimated.
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag