Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

To document

Abstract

Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2015, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2006 til 2015. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.

Abstract

Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i Trøndelag. Dette prosjektet gir er oversikt over status og utviklingstrekk for jord- og skogbruksbasert virksomhet i regionene. NIBIO og TFoU har gjennomført beregninger av verdiskaping og sysselsetting på primærleddet og det er gjort beregninger for relatert virksomhet.

Abstract

På oppdrag frå Fylkesmannen i Hordaland ved Landbruksavdelinga, er tilskotsordningane knytt til regionalt miljøprogram (heretter; RMP) i Hordaland evaluert i perioden 2013 til 2016. RMP Hordaland fell inn under nasjonalt miljøprogram, men Fylkesmannen i Hordaland ved Landbruksavdelinga har ansvar for utforming og utvikling av RMP. I evalueringa inngår samanstilling av data frå tilskotsordninga RMP Hordaland, telefonintervju med jordbruksføretak og kommunar, samt ei spørjeunderundersøking som er knytt til korleis landbrukskontor i Hordaland oppfattar måloppnåing og effekt av tiltaka i gjeldande RMP-periode. Samanstilling av data og telefonintervju er utført av NIBIO, medan spørjeundersøkinga er utført av Fylkesmannen i Hordaland og samanstilt av NBIO. RMP Hordaland er med på å styrke miljøarbeidet i fylket og forvaltingskostnad er ikkje vurdert som særleg høge. Svar frå landbrukskontor i Hordaland viser at dei stort sett meiner tiltak som ligg inne i RMP Hordaland er gode og med satsar som stort sett er passe høge. Vi ser likevel eit behov for at å grunngje betre kva miljøinnsats ein ønsker synleggjort og kvifor ein ønsker dette synleggjort. Det er også ei vurdering at nivå på tilskotssatsar bør grunngjevast betre og i tråd med konkrete målsettingar i programperioden. Dette inneber blant anna eit fokus på å utvikle gode rutinar for dokumentasjon.

Abstract

Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendring i norske verneområder. Metodikken består av en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolking. Denne rapporten beskriver de endelige resultatene fra prosjektet og gir forventningsrett statistikk for hele landet. Det er utført undersøkelse av 232 utvalgsflater i verneområder. Totalt utgjør de undersøkte områdene 160,89 km2. Det ble funnet inngrep på 85 av 232 utvalgsflater, mens 147 av utvalgsflatene (63,4 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 100 områder innenfor vernede myrer. Totalt utgjør de undersøkte myrområdene 115,34 km2. Det ble funnet inngrep i 58 av 100 myrområder, mens 42 av myrområdene var inngrepsfrie. Gjennomsnittlig fotograferingsår er 2012. Prosjektet har tidligere publisert fire delrapporter med foreløpige resultater. Denne rapporten erstatter de fire foreløpige rapportene. LAND/COUNTRY: Norge/Norway

Abstract

Alle de bevaringsverdige storferasene har i 2016 en økning i populasjonen fra 2015. Økningen skjer i ammekubestninger, mens antall kyr i mjølkekubestning er stabilt. De to største rasene, sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) og vestlandsk fjordfe, har størst andel mjølkekyr. Oppland har flest kyr av disse rasene, tett fulgt av trøndelagsfylkene og Hedmark. De bevaringsverdige storferasene står i små og mellomstore besetninger og andelen økologiske besetninger og besetninger som bruker utmarksbeite er høyere enn for andre besetninger.

Abstract

Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for dyrka mark i Sogn og Fjordane. Jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket ligger til grunn for statistikken. Kartleggingen er utført i henhold til standard retningslinjer. Grunnlaget for denne statistikken er en utvalgskartlegging. Utvalgskartleggingen er gjort på 0,9 km2 store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km rutenett. Statistikken for Sogn og Fjordane er derfor et estimat. Arealfordelingen av mange ulike tema er vist (både i dekar og i prosent). Temaene omfatter ulike egenskaper ved jordsmonnet: jordkvalitet, jordressurs, driftstekniske begrensinger for jordbruksproduksjon, dreneringsforhold, årsak til dårlig drenering, potensiell tørkeutsatthet og ulike begrensende egenskaper ved arealet/jorda (dybde til fast fjell, innhold av grovt materiale, organisk materiale, leirinnhold, karbonatinnhold, planering / påkjørt jord, helling). Nedenfor oppsummeres statistikken for jorda i Sogn og Fjordane. Statistikken presenterer tall for dyrka mark for hele fylket.........