Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Birger VenneslandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The study examines the economics of combined milk and meat production as an alternative to the current specialised milk production on Norwegian goat. The reasons for the study are 1) to increase goat farm incomes,2) to improve the annual distribution pattern of goat milk and 3) to reduce negative publicity of farmers killing surplus goat kids just after birth. The most promising management practice would be to change the time of kidding from February to late April or May, combined with suckling the kids during the daytime until August. The kids are to be slaughtered in August in order to utilise the summer grazing period and market the kids the month before start of the lamb slaughter season. While the kids are being suckled, the does are milked once per day and after weaning the does are milked twice a day, thereby increasing milk deliveries during autumn and winter when milk prices are higher. A discussion of how the natural conditions and the Norwegian agricultural policy contribute to the results increases the value of the study.
Forfattere
Agnar HegrenesSammendrag
Denne rapporten er ein del av prosjektet «Utvikling av et nytt regnskaps- og prognosesystem for inntektsutviklingen i landbruket». Prosjektet høyrer til under forskingsprogrammet «Levekår, omstilling og utvikling i landbruket». Forskingsprogrammet har bakgrunn i at Næringskomitéen i Stortinget uttala m.a. følgjande i samband med behandlinga av stortingsproposisjonen om jordbruksoppgjeret i 1995 (Innst. S. nr. 200 (1994-95) s. 15): «Flertallet ber departementet vurdere om det kan utvikles målemetoder som kan gi et mer reelt bilde av inntekts- og levekår hos landbruksbefolkningen.» I forprosjektrapportane (NFR 1996a og 1996b) til det nemnde programmet vert det hevda at ein kan sjå inntekt frå minst to synsvinklar: dels som ei belønning for produktiv innsats (arbeid og kapital), dels som ein del av eit hushalds samla levekår og levestandard. Denne todelinga er kanskje spesielt viktig i landbruket, der koplinga mellom den næringsmessige og sosiale sfære er sterkare enn i mange andre næringar. [...]
Sammendrag
Med utgangspunkt i ein rekneskapsmodell på sektornivå for hushaldsinntekter for jordbrukarhushald drøftar vi i dette notatet enkelte spørsmål som bør/må avklarast før det eventuelt er mogeleg å utvikle prognosemodell for utvikling i slike hushaldsinntekter. Eit spørsmål er om ein kan gå ut frå profittmaksimering eller ein annan målfunksjon. Usikkerheit er eit sterkt argument mot profittmaksimering. Eit anna moment er at jordbrukarhushald er både produsentar og konsumentar. Nyttemaksimering kan vere meir relevant enn profittmaksimering, eventuelt at ein nyttar modellar som forutset båe delar. Det er grunn til å tru at på kort sikt (innafor ein produksjonsperiode) produksjonsopplegg og arbeidsfordeling svært fast. Inntektene blir difor direkte avhengige av eventuelle endringar i prisar og andre eksterne faktorar, som t.d. været. På lengre sikt, men framleis kort sikt i økonomisk meining, er det mogeleg å endre produsert kvantum og arbeidsinnsats i jordbruk og annan aktivitet. I notatet er tre modelltypar drøfta: økonometriske modellar, optimeringsmodellar (kortsiktige) og langsiktige modellar (eventuelt med tidsperspektiv innebygt). Under kortsiktige optimeringsmodellar har ein i hovudsak sett på rekursiv lineær programmering. Hovudvekta i dette notatet er ikkje på langsiktige modellar, så det er i hovudsak dei to første modelltypane som er mest aktuelle. Både økonometriske modellar og rekursiv programmering byggjer på ein føresetnad om at bøndene i framtida reagerer omtrent som dei har gjort i tidlegare år. Spesielt i sektormodellar er det grunn til å ta eksplisitt omsyn til teknologiske endringar. Desse skuldast i stor grad forsking og utvikling utanfor jordbruket, og vert innebygde i innsatsfaktorar til jordbruket. I økonomiar i vekst er det erfaringsmessig sterkare auke i lønsnivå utanfor jordbruket enn i jordbruket. Dette kan delvis oppfattast som ein verknad av teknologisk utvikling i dei enkelte næringar og etterspørselsforhold. På den andre sida har jordbruket mykje langsiktig og spesialisert kapital. Dette kan bidra til at tilpassingane i jordbruket går relativt seint, at eventuelle overskotsproblem er vanskeleg å få slutt på, og at inntektsnivået (faktorinntekta) er relativt lågt. I dette arbeidet har vi ikkje forsøkt å kvantifisere modellen.
Sammendrag
I dette notat vurderer vi en metode for å beregne marginal avkastning for jord, og viser en del beregningsresultater for kornbruk. Vi tar for oss problemstillinger som vedrører funksjonstype og spesifisering av tilleggsinformasjon til den ordinære funksjonen. Vi har i de økonometriske beregningene tatt utgangspunkt i en produktfunksjon med avling målt i fôrenheter som avhengig variabel og tre innsatsfaktorer; kapital, arbeid og areal, som forklaringsvariabler. De marginale avkastningene har vi verdsatt med gjennomsnittlig, korrigert driftsoverskudd per FEm. Beregningene gir marginale avkastninger for areal på gjennomsnittspunktet på 400 kr per dekar pluss minus ca. 10 prosent for de aller fleste beregninger. Denne verdien vil gjelde for gjennomsnittskvalitet på jord. De ikke-logaritmiske funksjonstypene har jevnt over størst forklaringsgrad. Det er vanskelig å si utfra estimeringene hvilken funksjonstype som er best. R2-beregningene peker mot generaliserte Leontieffunksjoner. [...]
Sammendrag
I Nord-Norge blir storparten av arealet brukt til å produsere grovfôr som skal foredles gjennom husdyr på samme gardsbruket. Avlingsresultat vil derfor bestemme tilgangen på egetprodusert grovfôr. Dette stiller bøndene overfor mange tilpassingsproblemer i husdyrholdet, og det har stor betydning for kostnader og lønnsomhet. Erfaringer fra mange år tilsier at overvintringsskade på eng er et betydelig problem for mange brukere. I dette notatet forsøker vi å kvantifisere avlingsvariasjon og forskjeller i økonomisk resultat mellom bruk med stor og bruk med liten variasjon. Vi benytter NILFs driftsgranskinger i jord- og skogbruk for årene 1993 til 1997. I analysene har vi med bruk fra Nordland, Troms, Finnmark og Jæren som har vært med i driftsgranskingene i alle 5 årene. Dermed har vi data for alle bruk over en periode med både gode og dårlige avlingsår og år med problemer med overvintringsskader. Jæren er tatt med i analysene for å belyse forskjeller i avlingsvariasjon mellom landsdeler i Norge. For å belyse hvor stor variasjonen er mellom år i avlingsresultat for eng og beite og grønnfôr på mjølkeproduksjonsbruk i Nord-Norge beregner vi på bruksnivå gjennomsnittlig avling per dekar, avlingens standardavvik innenfor bruk, og tilhørende variasjonskoeffisient. Vi finner at Jæren har mer stabile avlinger enn de tre nordlige fylkene. Avlingsvariasjonene mellom fylkene i nord for samme vekst er ikke vesentlig forskjellige. Grønnfôr har gjennomgående større variasjon enn eng og beite. Beregningene viser at for eng og beite i Nordland, Troms, Finnmark og Jæren ligger gjennomsnittlig relativ variasjon omkring hhv. 18 %, 18 %, 15 % og 11 %. For grønnfôr er tilsvarende tall hhv. 44 %, 28 %, 38 % og 19 %. [...]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag