Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i høstkorndyrkingsområdene, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og avlingsutslaget betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og der forgrøden ikke er optimal. I områder med mindre stabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata og forgrøde ha betydning for avgjørelsen om behandling. Sportak eller Sportak Sigma er det mest naturlige valg når en skal behandle mot overvintringssopp.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I artikkelen presenteres tall som viser dyrkingsomfang, pris- og avlingsutvikling for ulike kornarter, samt statistikk over utviklingen i forbruket av handelsgjødsel og plantevernmidler.
Sammendrag
En god behovstilpasset plantevernstrategi tilsier at en setter inn bekjempelse av en skadegjører til mest mulig riktig tidspunkt for den enkelte skadegjører. Dette gir best mulighet til å bruke reduserte doser, og dermed redusere bruken av plantevernmidler i planteproduksjonen. Ved tidlige angrep av grå øyeflekk og værforhold som tilsier stor risiko for videre spredning, kan det være aktuelt å kombinere sopp- og ugrasbekjempelse. Resultatene av denne forsøksserien viser at dette ikke gir noen store negative konsekvenser for virkningen mot sopp eller ugras. En kombinert bekjempelse bør ikke foretas så tidlig som 3 - 5 bladstadiet, da opptaket av soppmiddel kan bli i minste laget. En utsatt ugrasbekjempelse kan imidlertid gi noe dårligere ugrasvirkning på enkelte ugrasslag. I utgangspunktet bør en derfor ikke planlegge en kombinert behandling, men bruke denne muligheten i år det blir aktuelt.
Sammendrag
Artikkelen omhandler forsøk med svært tidlig nitrogengjødsling sammenlignet med normalgjødslingstidspunktet. Det ble målt avling og telt planter og aks ved de ulike behandlingene.Svært tidlig nitrogengjødsling i seint sådd høsthvete ga ingen avlingsgevinst i 1999. I områder med en del regn etter den svært tidlige gjødslingen, ble det avlingstap og tap av nitrogen.En bør fortsatt være forsiktig med svært tidlig gjødsling til høstkorn.
Sammendrag
Artikkelen presenterer forsøk med Sandro vårrughvete i 1999. Resultatene kan kort sammenfattes slik: Sandro vårrughvete er for sein for dyrking i Norge. Avlingsnivået er ikke tilfredsstillende sett i forhold til sortens veksttid. Det vil ikke bli utført flere forsøk med Sandro vårrughvete.
Sammendrag
Produksjon av jordbær under spanske plasttunneler på Horgen i Frogn kommune. Dette gir tidligere modning og økt bærkvalitet. Dryppvanning og bruk av skjermet sprøyte i tunnelene er også omtalt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
nne rapporten omhandlar resultat frå det 2-årige prosjektet "Dekkesystem i morellplantingar for å verna fruktene mot skade av regn". Prosjektperioden var frå 1.1.97 til 31.12.98. Hovudmålet var å utvikla vindstabile, bruksvenlege og kostnadsgunstige dekkesystem for å sikra god kvalitet og årssikre avlingar og dermed lønsam produksjon av søtkirsebær. Prosjektet vart finansiert av Statens Landbruksbank og Norfolier a/s & co og gjennomført av Planteforsk Ullensvang. Ei rekkje plastdukar, ulike kombinasjonar av festeinnretningar, elastiske stropper og festekrokar til eit tre-strengs dekkesystem for søtkirsebærplantingar vart utprøvd som laboratorieprøvar ved Teknologisk Institutt, hjå Knut Skjervheim, Agroprosjekt og i felt hjå to fruktdyrkarar i Hardanger sesongane 1997 og 1998. Ei bygge- og bruksrettleiing for dekkesystem i søtkirsebærplantingar vart utarbeidd på grunnlag av dei oppnådde resultata.