Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Tidligere forsøk ved Planteforsk avd. Kise har vist at kålvekster har stor verdi som nærings-kilde til påfølgende vekster (Dragland m.fl. 1995). Nåværende undersøkelser omfatter to toårige forsøk utført på Kise i perioden 1995-1997 for å måle ettervirkningen av fire andre grønnsakvekster (blomkål, kålrot, kepaløk og erter), sammenlignet med havre. Virkningene av ulik gjødslingsmengde og gjødselfordeling ble undersøkt med tanke på både avlingsnivå og mengder av nitrogen som ble igjen i planterestene og i jorda etter høsting. Året etterpå ble ettervirkningen av grønnsakene målt i både vårbygg og potet ved fire nivå av N-gjødsel (0, 4, 8 og 12 kg N/daa). Totalmengdene av nitrogen som ble funnet i planterestene var størst for blomkål (8,9/13,2 kg/daa ved henholdsvis svak og sterk gjødsling), etterfulgt i avtagende rekkefølge av kålrot (7,6/9,5 kg/daa), konservert (5,4 kg/daa), modningsert (4,2 kg/daa) og kepaløk (2,1/2,1 kg/daa). Reduksjonen i N-gjødslingsstyrke gav stor avlingsnedgang hos blomkål, noe avlingsreduksjon hos kålrot, men ingen avlingsreduksjon hos kepaløk. Ulik fordeling av gjødsla hadde liten innvirkning på avlingsnivå og på restmengdene av N i planterester og jord. Mengdene av mineralisert nitrogen (N-min) som ble funnet i jorda, var størst etter kepaløk (>6 kg/daa), etterfulgt av konservert (ca. 5 kg/daa). De øvrige grønnsakene etterlot ca. 3-4 kg/daa i jorda, mens mengden etter havre var < 3 kg/daa. Svakere gjødslingsstyrke reduserte mengdene med ca. 20 %, men ulikt gjødslingstidspunkt hadde ingen innvirkning på restmengdene i jorda. Mengdene av N-min som ble funnet i jorda om våren, før gjødsling av de påfølgende vekstene, hadde økt etter modningsert, blomkål og kålrot. Etter havre var det ingen endring. Etter konservert og kepaløk hadde det skjedd en viss nedgang. N-min mengden om våren etter grønnsaker var i området 4-7 kg N/daa i 0-60 cm dybde, hvorav ca. 50-60% var i matjorda. Gjødslingsforsøkene viste i begge årene signifikant ettervirkning av grønnsakene på avling av vårbygg, men ikke av potet. Det var ikke mulig å påvise forskjeller mellom de ulike grønnsakene i gjødselverdien av deres planterester. Gjødselverdien av alle tilsvarte bruk av ca. 4 kg N/daa til bygg, uansett hvilket avlingsnivå de ble sammenlignet ved. Mer enn 70% av den ekstra N-min mengden etter grønnsaker som ble funnet i jorda om våren, ble gjenfunnet i byggplantene om høsten. Tilsvarende tall for potet var mindre enn 25%. Forskjellen mellom vekstene skyldes trolig at N-opptaket skjer senere i potet enn i korn. Det er følgelig en større risiko for tidlig utvasking av nitrogen i potet enn i korn. I begge forsøksår var det betydelig høyere nedbørsoverskudd enn normalt i mai og juni. En analyse av dette overskuddets betydning for utvasking av næringsstoffer i den tidlige vekstfasen tydet på at man i et normalår kan forvente like stor ettervirkning av grønnsaker i potet som i vårbygg.
Sammendrag
Forskningsinstituttet FiBL, (Forschungsinstitut für biologische Landwirtschaft) er ledende innen økologisk landbruk i Europa. En viktig grunn til denne posisjonen er nok DOK-forsøket, som sveitserne har vært svært flinke til å utnytte som forskningsarena. Listen over vitenskapelige publikasjoner som er basert på materiale fra dette forsøket er imponerende. Det er også en prestasjon at FiBL har greid å skaffe finansiering til et så omfattende forsøk gjennom en så lang periode. I tillegg til vitenskapelige artikler er resultatene fra DOK-forsøket også presentert i populærvitenskapelig form på en god måte. Biologisk-dynamisk forening har tatt initiativet til å utgi en norsk versjon av dette heftet. Norsk senter for øko- logisk landbruk har har oversatt og bearbeidet teksten. Oversettelsen er skjedd i samarbeid med Biologisk-dynamisk forening i Norge og Foreningen for Biodynamisk jordbrug i Danmark. Enkelte ord er derfor oversatt til dansk. Parallell lesning av den norske og tyske utgaven vil avsløre at den norske teksten noen steder er mer kortfattet, andre steder mer utfyllende. Vår vurdering har vært at det er viktigere å få en lettlest tekst enn å oversette hvert ord fra originalteksten. Biologisk-dynamisk forening og Norsk senter for økologisk landbruk vil takke FiBL som har vist stor velvilje ved å stille materialet til rådighet slik at det kan utgis på norsk. Den som ønsker å se nærmere på FiBL sine aktiviteter anbe- fales et besøk på hjemmesiden www.fibl.org, hvor det er omtale både på tysk og engelsk.
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Formålet med denne artikkelen har vært å undersøke kortsiktig tilpasning i mjølkeproduksjonen (grovfôrproduksjon inkludert slåttetidspunkt, fôring, avdrått og økonomisk resultat), samt hvordan tilpasningen påvirkes av endringer i priser på produkter og innsatsfaktorer, støttesystemet og mjølkekvoten. Teoretiske prinsipper for optimal tilpasning er utledet og effekter av endringer i modellparametre beskrevet. Videre er de teoretiske prinsippene illustrert med produktfunksjonsberegninger, hvor mjølkeavdrått var en funksjon av fôrstyrke og slåttetidspunkt (grovfôrkvalitet). Studien viser at i en situasjon uten kvote, fås maksimal fortjeneste ved et avdråttsnivå hvor mjølkeprisen er lik grensekostnaden, forutsatt høgere mjølkepris enn relevant gjennomsnittskostnad AC. I beregningene er det forutsatt tilførsel av surfôr etter appetitt, og økende mengder kraftfôr har negativ effekt på surfôropptaket. Lågere mjølkepris gir redusert fortjeneste og lågere optimalt avdråttsnivå, dvs. mindre tilførsel av kraftfôr som øker opptaket av surfôr. Lågere kraftfôrpris gir økt tilførsel av kraftfôr, redusert surfôropptak, høgere avdrått og økt fortjeneste. Lågere surfôrpris gir mindre tilførsel av kraftfôr, økt surfôropptak, lågere avdrått og økt fortjeneste. Dyrestøtte kan påvirke produksjonsbeslutninger ved at produksjonen blir lønnsom (også i forhold til andre produksjoner på garden), men optimal produksjonstilpasning per ku påvirkes ikke. Direkte støtte påvirker ikke produksjonstilpasningen, bortsett fra tilfeller hvor det stilles krav om drift (produksjon og/eller faktorinnsats) for å motta støtte. Ved kvotetilpasning minimeres relevant AC per kg mjølk. Endringer i mjølkeprisen påvirker ikke faktorinnsats og avdrått, men fortjeneste og mjølkekvotens skyggepris. Tildeles surfôr etter appetitt er kvalitative effekter av endringer i surfôr- og kraftfôrpriser som i en situasjon uten kvote. Lågere alternativverdi på faste ressurser og/eller økt dyrestøtte reduserer AC, avdrått/ku senkes (mindre tilførsel av kraftfôr og økt opptak av surfôr) og kutallet øker. Reduseres kvoten, når også andre skranker binder, er redusert avdrått/ku mest lønnsomt. Ved ytterligere kvotekutt, slik at bare mjølkekvoten binder, er færre kyr mest lønnsomt. […]
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra to års forsøk med Moddus sammenlignet med andre vekstregulatorer i høstkornartene, og siste års resulater med lave doser Moddus i havre. Forsøkene kan sammenfattes slik: Der en erfaringmessig er svært utsatt for legde, vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring mot legde i høsthvete. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell aleine eller i tillegg til CCC-behandlingen. I høstrug bør en behandle med CCC på 3 "5 bladstadiet bortsett fra ved ekstensiv dyrking/dyrking på svært lett jord. I mange år bør behandlingen følges opp med Cerone eller Moddus for å sikre matkvaliteten. Kraftige rughveteåkre bør behandles med Moddus. Moddus er ikke godkjent brukt i havre. Største tillatte dose av Moddus (50 ml i bygg, hvete og rughvete, 70 ml i rug) bør normalt ikke brukes.
Sammendrag
Vi vil anbefale en strategi med delt gjødsling for på den måten å minimere risikoen for store legdeproblemer og påfølgende avlingstap og treskeproblemer. Rughveten gror lett i legda. Resultatene så langt tilsier at en holder fast ved anbefalingen om en vårgjødsling rundt 8 - 10 kg nitrogen, og en delgjødsling på 3 - 4 kg. Delgjødslingen bør gis i strekningsfasen, og avpasses til forventet avling og vekstforhold. Dersom det er svært tørt og stabilt fint vær ved delgjødslingstidspunktet, kan en ikke forvente stor avlingsgevinst for delgjødsling. Rughveten har relativt bra stråstyrke, og ved delt gjødsling er risikoen for legde mindre. I særlig kraftig åker med utsikter til høyt avlingspotensiale bør en likevel bruke Moddus ved Zadoks 37 - 49.
Sammendrag
På grunn av noe dårlig stråstyrke, bør ikke hybridrug gjødsles noe særlig sterkere enn Danko. En oppdeling av nitrogengjødsla gir mindre legde, og dermed noe større avling, mindre treskeproblemer og større muligheter for at rugen avregnes som matrug. Ut i fra forsøkene vil en gjødsling på 8 - 10 kg nitrogen om våren supplert med 3 - 4 kg nitrogen i strekningsfasen være optimalt. Delgjødslingen bør ikke utføres for seint, da økt proteininnhold i rugen ikke gir ekstra betaling. Tett og kraftig rugåker bør stråforkortes. Dersom det er behandlet med CCC tidlig, er en dosering på 30 - 35 ml Moddus tilstrekkelig i de fleste tilfeller, eventuelt CCC fulgt opp av en Cerone-behandling.
Sammendrag
Arikkelen inneholder avlingsresultater og lønnsomhetsberegninger fra forsøk med lavintensiv kornproduksjon i årene 1995-1999. To sorter, tre nitrogengjødslingstrinn og tre såmengder inngår i forsøkene.
Sammendrag
Rughveten kan være utsatt for stråknekkerangrep på samme måte som høsthvete. Septoria ser ut til å være den alvorligste sjukdommen i rughvete. Det ser generelt ut til å være lite problemer med sjukdommer i rughveten i vekstsesongen. I enkelte år med svært gode forhold for oppsmitting av septoria kan en soppbekjempelse være lønnsom. CCC har i gjennomsnitt ikke gitt avlingsutslag og er heller ikke tillatt brukt i rughvete. Moddus bør brukes i frodige åkre med risiko for legde. Det vil ikke være lønnsomt å behandle rughveten mot insekter hvis en ellers ikke skal ut i åkeren.
Sammendrag
I forsøksserien arter og sorter av høstkorn prøves ulike sorter av artene høsthvete, høstrug og rughvete sammen i samme forsøksfelt. I 1999 ble det gjennomført 6 forsøk på Østlandet og 2 i Midt-Norge. Lønnsomhetsberegninger for de ulike artene viser at ved optimal dyrking av høsthvete vil normalt lønnsomheten ved dyrking av høsthvete være bedre enn for de andre artene, særlig på god og middels god jord, men det medfører flere gangers kjøring i åkeren enn ved dyrking av rug. På tørkesvak og skrinn jord vil rug og rughvete ofte gi bedre lønnsomhet enn høsthvete. Hybridrug er under mange forhold konkurransedyktig økonomisk i forhold til hvete, men det er større risiko for avregning til fôr. Det er klart mer lønnsomt å dyrke hybridrug enn Danko, selv om såkornet er mye dyrere. Med dagens kornpriser er lønnsomheten ved dyrking av rughvete noe dårligere enn for de andre høstkornartene.