Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
·Både erter og åkerbønner gir større proteinavling enn havre. Dyrking av desse vekstane er såleis svært aktuelt for å auke proteinproduksjonen i økologisk landbruk.· ei prøvde sortane av erter (Delta og Bohatyr) er for seine for Midt-Noreg og kan berre tilråast for flatbygdene på Austlandet. · Dei halvt bladlause og stråstive ertesortane gir større dyrkingstryggleik enn dei bladrike og stråsvake sortane. Ein tilrår den halvt bladlause sorten Delta både for dyrking i reinbestand og i blanding med erter. · Åkerbønnesorten Kontu kan berre dyrkast i dei tidlegaste områda på Sør-Austlandet. · Blandingar med erter og havre kan gi nesten like stor proteinavling som erter i reinbestand, og blandingsgrøde gir mindre legde og større dyrkingstryggleik.· Gjødselverknaden til erter og åkerbønner som førgrøder varierer mykje mellom år avhengig av tapa om vinteren, men meiravlingar på opp til 30% kan ventast. Åkerbønner gir best gjødselverknad.
Sammendrag
Kompost frå våtorganisk avfall omdanna i reaktor har vorte prøvd i ulike mengder og mogningsgrader i feltforsøk og som vekstmedium til karplanter i åra 1999 og 2000. Fersk kompost i trerekkjene nytta som dekkemiddel i frukthagar var spirehemmande på frøugraset første året. Nitrogen vart frigjort og teke opp av trea. Mogen kompost som tilskot i jorda ved planting av prydtre og innblanding ved etablering av plen hadde positiv verknad på tilveksten. Innblanding av 7,5 og 15 tonn pr. daa med fersk og mogen kompost i jorda hemma ikkje oppspiringa av gras. Særleg fersk kompost i mengdetilhøve 25 og 50 % i blanding med veksttorv hemma tilveksten sterkt av både plommetre, jordbærplanter og blåkorg i karforsøk. Den negative verknaden av kompost i vekstmedia kan rettast opp med gjødsling og bruk av mogen kompost.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
An intensive field planting of `Edda", "Opal" and "Mallard" plum trees (Prunus domestica L.) all grafted on the semidwarf rootstock St. Julien A was established in 1993 at Ullensvang Research Centre, western Norway at 60 ° North. The objectives were to evaluate four different single row planting systems (vertical axis, free spindle, hedgerow and Y-trellis) and three planting densities ( 0.5, 1.0, 1.5 x 4 m for the Y-trellis and hedge trees and 2.0 x 4 m for the central leader trees) in a northern climate. These planting distances give a range of tree density of 1250 - 5000 trees per ha. The experiment gave a small yield in the third leaf on all canopy systems. During the first four cropping years, the yields/ha were positively correlated with tree density. Cumulative yield per hectare was highest on the Y-trellis and hedge trees with the highest density (5000 trees per ha). In the fourth leaf, the Y-trellis trees gave 15 tons per hectare. No differences in fruit size or the soluble solids content among canopies or densities were found.
Sammendrag
The cherry cultivars "Van", "Ulster" and "Burlat" grafted on the rootstocks seedling, `Colt" and `Gisela 5" were evaluated for important fruit quality parameters at Ullensvang Research Centre during the 1998 season. The largest fruit size was found on the cultivar/rootstock combinations `Van"/seedling, `Ulster/Colt" and `Burlat/Gisela 5". Other parameters like fruit firmness, stone weight, soluble solids, titratable acids and pH of the fruit juice were registered as well.
Sammendrag
Denne artikkelen gjer greie for eit forsøk med fire ulike kruneformer (hekk, Y-forma, akse-forma og fri spindel) og ulike planteavstandar til tre handelssortar (Edda, Opal og Mallard) ved Planteforsk Ullensvang. Dei fem første avlingsåra auka avlinga med plantetettleiken. Akkumulert avling var høgast for dei hekk- og Y-forma trea. Det var små skilnader mellom i fruktkvalitet mellom dei ulike sortane, kruneformene og plantetettleikane. Tidsregistreringane viste heller liten forskjell mellom dei ulike arbeidsoperasjonane og treformene.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Apple fruit quality, particularly size, is known to be influenced by crop load; mean fruit weight declines as crop load increases. Far less is known, however, on the influence of the number of fruit on an individual fruit spur on the resulting fruit quality. In early November 2000 eight groups of eight multi-fruited spurs were selected on five trees of two cultivars, Royal Gala and Braeburn. Each group of eight spurs consisted of four terminal and four two-year-old spurs. Within each spur type, fruitlets were thinned to a) one king, b) one king and one lateral, c) one lateral or d) two lateral fruitlets. Initial fruit diameters were recorded a few days later. Fruit were strip picked in the middle of the normal harvesting period for each cultivar. Statistical analysis at harvest was restricted to spurs which had maintained their original complement of fruit, as in some cases doubles were only singles at harvest. Initial fruit size was a poor indicator of final fruit size. Final fruit weight was not significantly altered by having one or two fruit on a spur. The percentage blush was slightly reduced on the pairs with Royal Gala but not with Braeburn. Effects on fruit maturity (BGC, SPI, firmness, soluble solids) were non-significant. Fruit on terminal spurs were larger than on lateral spurs with both cultivars. Fruit maturity, however, tended to be more advanced on lateral spurs, particularly with Royal Gala.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Denne artikkelen omtalar det 4-årige prosjektet "Tredaude i søtkirsebær (Prunus avium L.) - årsaker og tiltak" finansiert av SND og NFR. I prosjektet skal det: - Studera vekst og utvikling i søtkirsebærtre med ulike kombinasjonar av sort, grunnstamme og skjeringsmetodar dyrka på ulik kulturjord . - Dokumentera verknaden av avlingsregulering (tynning) på vekst og utvikling. - Undersøkja vatn- og næringsstofftransporten gjennom ledningsbanane i podeom-rådet av ulike kombinasjonar av grunnstammer og sortar. - Studera utbreiing av phytoplasma (vegglause bakteriar) i søtkirsebærtre Feltarbeidet skal gjennomførast ved Planteforsk Ullensvang og hjå søtkirsebærdyrkarar i Hardanger og Sogn.
Sammendrag
Innsåing av gras- og kløverfrø med direktesåmaskin i eksisterande eng kan betre plantesetnaden og auke avlinga. I forsøk på Vestlandet er det funne gode resultat av direktesåing av fleirårig raigras og raudkløver. Best resultat vert det i ung eng. I gammal eng domert av villgrasartar og ugras, og med tjukk grassvor, vert ofte tilslaget av direktesåing dårleg.