Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Temaet for denne rapporten er den internasjonale reguleringen av handelshindringer relatert til trygg mat («food safety»), som ble innført da WTO-avtalen trådte i kraft i 1995. Én del av rapporten går ut på å kartlegge innholdet i det nye «matregimet» og å vurdere hvilke konsekvenser regimet kan sies å ha for avtalepartene som er forpliktet av det. Utgangspunktet er her sentrale definisjoner av internasjonale regimer slik de blir brukt innenfor studiet av internasjonal politikk. «Matregimet» blir operasjonalisert og vurdert på grunnlag av disse definisjonene. Den andre delen av rapporten handler om å finne fram til noen av de mekanismer som regimet kan sies å virke igjennom. For å gjøre dette anvendes to modeller som bygger på ulike antakelser om hvilken betydning internasjonale institusjoner og regimer kan ha for utfallet av internasjonale politiske prosesser. Modell A legger vekt på betydningen av mektige staters interesser og preferanser og det relative maktforholdet mellom dem. Her tillegges internasjonale regimer liten egenvekt og innflytelse. Modell B viser til at aktørene, i tillegg til å være styrt av nytte/ kostnadsvurderinger, også vil være normstyrt. Internasjonale regimer kan ifølge denne modellen påvirke aktørenes preferanser, normer og verdier og dessuten fungere som viktige arenaer for læring. Regimer tillegges derfor stor betydning for utfallet av internasjonale politiske prosesser. […]
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Hovedfokus i denne rapporten er rettet mot hvordan internasjonalisering har påvirket utviklingen i landbrukspolitikken og i sentrale landbruksinstitusjoner fra 1975 og fram til 2000. Viktige spørsmål som belyses, er: Hva preger reformene i dette tidsrommet? Hvilken betydning har internasjonaliseringen hatt for reformprosessene? Hvilke andre faktorer kan forklare gjennomføringen av reformer? Den tettere koplingen av landbrukets utvikling til den internasjonale utviklingen representerer noe nytt i forhold til tidligere, og illustrerer at landbruket er blitt «åpnet» for påvirkning fra nasjonale og internasjonale omgivelser. Internasjonaliseringen har derfor også påvirket den politiske styringen nasjonalt. Rapporten viser at det i løpet av den aktuelle perioden har skjedd en rekke reformer som har endret de landbrukspolitiske prosessene. Inntektsmålet har gått over fra å være et konkret mål med spesifiserte virkemidler, til å bli en mer uforpliktende og generell formulering. Importvernet er - i hovedsak pga. GATT/WTOavtalen - blitt lagt om fra et system med kvantitative reguleringer og sesongmessige importforbud, til et system med tollsatser. Støtten til jordbruket økte kraftig på slutten av 1970-tallet - først og fremst pga. vedtaket fra 1975 («opptrappingsvedtaket ») om å heve gjennomsnittlig inntekt i jordbruket pr. årsverk til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn - men har senere stagnert og til dels blitt redusert. Dette skyldes både nasjonale politiske målsettinger og rammer fastsatt i WTO. I tillegg til disse endringene har det på 1980- og 1990-tallet vært et økt konfliktnivå mellom bondeorganisasjonene og staten, samtidig som det er blitt gjennomført flere institusjonelle endringer. Nedleggelsen av landbrukskomiteen i Stortinget er bare ett eksempel. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I forskar Harald Volden sitt føredrag på markdagen til Fureneset fagsenter vart det understreka kor viktig eit høgt grovfôropptak er når ein ynskjer høg yting på mjølkekyrne. Dei viktigaste faktorane som avgjer opptaket er tilgang på fôr (appetittfôring), smak, meltegrad, passasjehastigheit av fôret gjennom vomma, laktasjonssatadium og storleik på dyret. Det er no i gang ei revidering av fôrmiddelvurderinga og i denne skal ein ta inn innhaldet av fiber (NDF) i grovfôret. Innhaldet av NDF, samt umelteleg del av NDF, aukar med utsett haustetidspunkt og reduserer grovfôropptaket. Utnytting av melteleg NDF er avhengig av opphaldstida i vom og vert redusert hos dyr i høg yting som vert fôra sterkt. Når snittelengda på graset kjem ned i 1-2 cm vil mange partiklar gå umelta frå vomma til tarmen og fôret vert dårlegare utnytta. Bruk av tradisjonell fôrhaustar gir eit fôr med ideell struktur. Ved å bruke tilstrekkeleg med ensileringsmiddel kan ein avgrense gjæringa i vomma slik at det vert igjen sukker til mikroorganismane, dei veks ikkje på gjæringsprodukt. For høgt syreinnhald i silofôret er elles lite ynskjeleg både m.o.t. fôropptak og AAT-verdi. Auka tildeling av AAT tidleg i laktasjonen verkar mjølkedrivande og fører ikkje til høgare proteinprosent i mjølk. Ein må også auke tildelinga av stive. Å dele kraftfôret over fleire tildelingar har auka proteinprosenten, noko som har samanheng med betre vommiljø og betre utnytting av fôret. Generelt meinte Volden at å bruke meir enn 13-14 kg kraftfôr/dag ville redusere grovfôropptaket så mykje at vinninga gjekk opp i spinninga.
Sammendrag
Det har blitt antatt at mikroorganismer kunkurrerer sterkere om næring enn planterøtter. I artikkelen utfordres dette synet. Ved hjelp av en kombinasjon av modell og laboratorieforsøk kan det påvises at konkurransen mellom mikroorganismer og røtter om nitrogen i stor grad påvirkes av jordas romlige variabilitet.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Effekten av endringer i mikrobiell frigjøring og binding av N over tid ble undersøkt i laboratorium og i felt. Innkubering av en blanding av jord, kløver og halm resulterte i en forbigående akkumulering av plantetilgjengelig N. Dette antydet at synkroniseringen av mikrobiell N-frigjøring med plantenes N-behov i praksis vil være bedre ved nedpløying av planterester om våren enn om høsten. Målinger og simuleringer bekreftet i høy grad denne antagelsen, men den forventede fordelen av vårpløying ble motvirket av et stort tap (36%) av kløver-N på grunn av fryse/tineskader gjennom vinteren med påfølgende overflateavrenning. Imidlertid er et slikt tap sannsynligvis sjeldent Nitrogenavrenning ble målt og/eller modellert under et vidt spenn av ulike forhold, for å undersøke noen av nøkkelfaktorene. Modellsimuleringer av åpen-åker-systemer viste at pløying enten sent om høsten eller om våren var en effektiv måte å redusere risikoen for N-avrenning, sammenlignet med tidlig høstpløying. En framflytting av pløyetidspunktet fra oktober til september økte simulert N-avrenning med 45%. Basert på data fra et åtteårig dyrkingssystemforsøk i Sørøst-Norge, ble det funnet at massebalanser av total-N (tilført N minus høstet N) viste en sterk, lineær sammenheng (r2=0,86, p
Sammendrag
Bruk av mjøldoggtolerante sorter er en av de mulighetene vi har til å hindre de stadig økende problemer med mjøldogg i agurk. Fem nye mjøldoggtolerante sorter ble vurdert i forhold til målesorten `Indira` i et høsthold med nedsenking og bruk av kunstig lys. Det viste seg at de nye sortene ikke nødvendigvis er noe bedre alternativ enn de vi til vanlig bruker.
Sammendrag
Fire nye tomatsorter ble vurdert i forhold til målesortene "Aromata" og "Espero". Resultatene viser at "Cedrico" er en lovende nykommer med god avling med faste frukt og god holdbarhet. Det ble også konstatert noen mindre positive egenskaper. Dessverre er ingen av sortene perfekte.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Vannforbruk og virkningen av vanningsteknikk og dyrkingsforhold på avling og avrenning i agurk og tomat.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Som en del av prosjektet - Produktivitets- og kvalitetsøkning i agurk og tomat" ble vannforbruk og avrenning registrert i ulike gartnerier. Resultatene viste at gartnerne har blitt mer oppmerksommme på vanningen. Tomatgartneriene som var med i prosjektet har klart å redusere avrenningen til 20 prosent