Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

Nowadays agricultural firms are more often than in the past decades forced to adapt operations, plans, strategies etc. to changes and uncertainties in their legal and business environment. The Balanced Scorecard (BSC) as an approach to strategic controlling in agriculture is discussed as an answer to the growing management demands in Danish farms. A brief description of the BSC-concept, its development process as well as principle potentials and limitations is given. In a case example on a dairy farm the current Danish strategic planning framework and the BSC are compared. The need for a stricter orientation of strategic planning to external demands (customers, stakeholders) is emphasised. Necessary prerequisites for the implementation of the BSC-concept into practical farming are discussed. Finally five critical success factors to the BSC adoption by Danish farmers are identified.

Sammendrag

Potetsorter som nylig er blitt godkjent testes ut ved 7, 11 og 15kg niitrogen pr daa. Det registreres hvordan dette påvirker kvalitet og avling hos sortene

Sammendrag

Resultatene viser at startgjødsling med OptiStart har gitt avlingsøkning på opp mot 11% i middel for de tre foregående årene. Effekten av startgjødsling til potet har vært størst på moldfattig sand og siltjord, og i vekstsesonger med kjølige og tørre forhold fra spiring og utover til knolldanning, slik som i 2001. Effekten av startgjødsling økte med økende mengde OptiStart opp til 3 kg P/daa. Resultatene tyder på at mye av den positive effekten også kan oppnås med kalkamonsalpeter som startgjødsel. Startgjødsling med OptiStart har ofte gitt økt antall knoller per plante, og i 2001 ble det også høyere tørrstoffinnhold. Stargjødsel er spesielt aktuelt for sorter som ansetter få knoller.

Sammendrag

Resultatene etter tre års forsøk med ulike varianter av Hydro Agri-gjødsel viser at både to gangers delgjødsling og en gangs readgjødsling med kalksalpeter ved slutthypping kan være gunstig i forhold til avling, knollstørrelse og avmodning (tørrstoffinnhold og flassing). Effekten av radgjødsling er ikke stor nok til å veie opp for så mye som 1/3 -del av delgjødslingsmengden. En gangs breispredd delgjødsling er oftest på høyde med vårgjødsling, men kan gi noe forsinket avmodning. Delgjødsling, og særlig radgjødslet eller delgjødslet ved siste hypping, kan være gunstig i forhold til rust og sentralnekroser, selv om effekten bare ble oppnådd i noen av feltene. I middel for 11 felt var utslagene av de ulike delgjødslingsstrategiene relativt små, men med store variasjoner. Bruk av delgjødsling bør vurderes i forhold til faktorer som jord og klimatiske betingelser, nitrogennivå og vanning, men virkningen er ikke alltid lett å forutsi.

Sammendrag

Det er om lag 200 år sidan ein starta å dyrke timotei i Norge. For 50 år sidan hadde me fortsatt fleire lokalsortar eller gardsstammer av timotei både i Sør-Norge og i Nord-Norge. På dagens sortsliste har me 4 norske timoteisortar, Grindstad, Engmo, Vega og Noreng. Grindstad er ein lokalsort frå Rakkestad, og den som gir størst avling i Sør-Norge. Engmo skal bli erstatta av Noreng, som er meint for Nord-Norge og høgareliggande strøk i Sør-Norge. Vega er også nordleg men ikkje så ekstrem som Engmo og Noreng, og er også interessant der ein er ute etter ein stor første slått. Det er i dag mange nye potensielle sortar i offisiell verdiprøving og interntest, som kan passe både for Nord-Norge og Sør-Norge og i utlandet med.