Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Tyrkermynte (Dracocephalum moldavicum) er ein eittårig vekst som vert 30-60 cm høg. Den har vore mykje brukt i folkemedisinen der den kjem frå i Sør-Sibir og Himaleya. Aromaen minner om sitronmelisse og kan brukast som denne i salatar og i fiskerettar. Tyrkermynte er også ein vakker prydplante som med fordel også kan takast i bruk i Norge.
Forfattere
Ann Norderhaug M.J. Ulvund Samson Øpstad T. Garmo A. Hegrenes Eva Kittelsen Liv Nilsen Pål Thorvaldsen V. Vandvik Liv Guri Velle Jan Håkon VikaneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Samson Øpstad Eva Kittelsen Liv Guri Velle T. Garmo Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utmeldinger begrenser veksten i økologisk produksjon i Norge. Siden 2005 har det vært et offentlig mål å ha 15 % økologisk matproduksjon og forbruk innen 2015 i Norge (LMD, 2009). Antall bønder som legger om er imidlertid lavere enn ønskelig. Siden 2002 har det bare vært en netto økning på 562 primærprodusenter. Mellom 2002 og 2009 var det årlig ca 180 utmeldinger, og denne trenden ser ikke ut til å avta. I starten av 2009 var 2702 produsenter med i Debio-ordningen (Debio, 2009), og inkludert areal i karens var bare 5,1 % av jordbruksarealet økologisk. For å kartlegge årsakene til utmelding har Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning gjennomført et forskningsprosjekt i samarbeid med Danmarks tekniske universitet i årene 2007-08. I denne artikkelen omtaler vi de viktigste resultatene.
Sammendrag
Ved årsskiftet 2008-09 var 5,1 % av jordbruksarealet økologisk eller under omlegging. Med et offentlig mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015 trengs det mange flere økobønder. Interessen for omlegging er lavere enn ønskelig, og veksten i økoareal bremses også av at mange økobønder slutter. Hvert år siden 2002 har ca 180 bønder meldt seg ut av kontrollordningen for økologisk produksjon, Debio, og trenden ser ikke ut til å avta. Så langt i 2009 har det vært 104 innmeldinger og 80 utmeldinger. Per 01.05.2009 var 2726 gårdsbruk tilknyttet Debio-ordningen. Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har nettopp avsluttet et forskningsprosjekt (2007-08) for å kartlegge og analysere årsakene til utmelding. I denne artikkelen oppsummerer vi de viktigste resultatene. Når vi vet hvorfor bønder går lei av ett eller flere forhold ved økologisk drift blir det lettere å planlegge tiltak som kan motivere til videre innsats, og tiltak som kan rekruttere nye økobønder.
Sammendrag
Undersøkelser viser at det finnes mange forskjellige fjøskonsept som funger godt for kyr med horn. Det finnes altså ikke en løsning som utpeker seg til å være best. Det som har vist seg å være viktigst er dimensjoneringen og utformingen av selve fjøset, i tillegg til et bra management og et godt forhold mellom mennesker og dyr.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
There is hardly any commercial growing of agricultural crops for energy purposes in Norway. Cereal straw is to some extent used as solid biofuel. There is no reason to believe that production of energy crops will increase significantly in Norway in the near future, partly due to political reasons. In Denmark, Finland and Sweden cultivation of energy crops has been commercial for several years. The objective of this presentation is to give a review of the significance and types of possible energy crops in Norway, focusing on crops for biodiesel and solid biofuel.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Kva utfordringar har vi med omsyn til rett grovfôr til hest? Kva er gjort av forskning i Norge? Relativt lite er gjort og vi har heller ikkje lukkast med å skaffe finansiering til forskingsprosjekt innan dette temaet. Men i og med at det no er oppretta eit felles svensk-norsk forskingsprogam innan hest vil det truleg verte enklare å få støtte til prosjekt.
Forfattere
Jørgen Lassen Ivar Dugstad Wijnand Eduard Gro Johannesen Lars NesheimSammendrag
I brev av 10.02.2009 til VKM ba Mattilsynet om en vurdering av helsefaren ved spredning av gylle under norske forhold med særlig vekt på mulig spredning av Salmonella, Cryptosporidium, Campylobacter, Escherichia coli og Yersinia enterocolitica, enten direkte til mennesker eller indirekte ved spredning via vann, planter og husdyr. Bakgrunnen for henvendelsen er at Danmark fra 2001, på grunnlag av en risikovurdering hvor Salmonella og Cryptosporidium ble brukt som modeller, har innført forbud mot spredning av fortynnet gylle med vanningskanoner med begrunnelsen at metoden er "forbundet med sunnhetsmessige risikoer for folk som oppholder seg i, eller ferdes i nærheten av, områdene som gjødsles". Det anslås at det i Norge årlig produseres 6,8 millioner tonn storfegjødsel og 3,7 millioner tonn grisegjødsel. Om lag halvparten av jordbruksarealet ved enheter med husdyr gjødsles minst én gang årlig, 75 % av gjødsla spres som "bløtgjødsel" (gylle) på eng og beite, ca. 2/3 spres om våren. Mikrobene som befinner seg i gylle vil stort sett stamme fra dyrenes tarmflora. De vil derfor kunne være tarmpatogene, men vanligvis ikke luftveispatogene. Et mulig unntak kan likevel være Legionella - dersom de finnes i gylle. Men det er foreløpig ukjent. Av aktuelle zoonotiske agens er forekomsten av Salmonella svært lav i norske husdyrbesetninger. Campylobacter og verotoksinprodusernde E. coli (VTEC) forekommer derimot sannsynligvis regelmessig i norske storfebesetninger. Hva angår serotypene av EHEC (den humanpatogene gruppen av VTEC) som oftest er assosiert med sykdom hos menneske (O26, O103, O111, O145 og O157), er forekomsten hos dyr lav. Man kan allikevel aldri utelukke at humanpatogene EHEC-stammer er tilstede i avføring fra drøvtyggere. Gris er hovedreservoar for Yersinia enterocolitica . Også parasittene Cryptosporidium og Giardia forekommer regelmessig både i storfe- og grisebesetninger i Norge. Man må derfor anta at gylle her i landet, basert på storfe- og griseavføring, kan være en potensiell spreder av EHEC, Campylobacter, Yersinia enterocolitica og begge de nevnte parasittene, mens spredning av Salmonella er mindre sannsynlig.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
For various reasons the area suitable for growing rape (Brassica napus L. var. oleifera Metzg.) and turnip rape (Brassica rapa L. var. oleifera Sinsk.) is limited in Norway. There are several other oil producing species, both cruciferous plants and others, but only a few of them have previously been investigated under Nordic climatic conditions. As a part of a project called "Opportunities for Norwegian production of bio-diesel from agricultural crops" some alternative oil seed crops were grown on three sites in the years 2007 and 2008. The sites were Apelsvoll and Vollebekk in South-Eastern Norway and Kvithamar in the Central part of Norway. The following species were investigated: Oil flax (Linum usitatissimum L.), Sunflower (Helianthus annuus L.), Sarepta mustard (Brassica juncea L.), Camelina (Camelina sativa L.), Crambe (Crambe abyssinica Hochst.) and Blue lupine (Lupinus angustifolius L.). Also a cultivar of spring rape was included in the experiments. In the first year the oil seed yield was rather low for all crops on all sites. In 2008 the quality of the experiments was better, and particularly at Vollebekk and Kvithamar the yields were satisfactory. However, for sunflower the growing season was too short at the experimental sites, and for camelina, crambe and sarepta mustard the seed yields were rather low. Oil flax and spring rape produced about 2.4 tons oil seeds per hectare and for blue lupine the yield was about 3.7 tons of seeds. In addition to seed yields, data on oil contents of the seeds will be presented.