Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Den senere tids fokus på lokal mat, bærekraftig matproduksjon og helse har økt interessen og bruken av bær. Smaksmessig er den nordnorske bæra i verdenstoppen, og nordnorske forbrukere er opptatt av hvor bæra kommer fra. Dette gjelder spesielt bær til friskkonsum. I dag er Nord-Norge langt fra selvforsynt med hagebær. For å kunne dekke en større andel av eget marked trenger vi langt flere og større dyrkere av arter som jordbær, solbær, stikkelsbær, bringebær og rips. Eksport av nordnorske bær bør også være et langsiktig mål. Klimatiske forhold i nord stiller krav til kunnskaper og gir utfordringer, men også muligheter. Sykdomspresset er lite på grunn av lavere temperaturer og dette klimaet gir også søte bær med høyt innhold av ulike antioksidanter. For å kunne oppnå en lønnsom produksjon i framtida trengs klimatilpasset plantemateriale og klimaforbedrende tiltak på dyrkningssiden. Erfaringer fra ellers i landet viser at framtida ligger i tunneldrift. Dyrking i tunneler gir le og bedre klima for blomsterdannelse, blomstring og modning. Vi håper på å få i gang et nordnorsk satsningsprosjekt på hagebær i Nord-Norge. Dette prosjektet skal være forankret i næringa med dyrkere som deltagere. Fra gammelt av har det vært vanlig med rips i hagene i Nord-Norge, og man kan påstå at rips er den mest nordnorske av alle hagebær. Bioforsk Nord Holt har en samling av nordlig sortsmateriale (fra Norge, Finland og Russland) av både rips og solbær, og noen av disse er lovende for kommersialisering. Sortsmateriale vil bli oppformert og testet ute i felt hos dyrkere, i plasthus og under kontrollerte forhold i forsøksveksthus. Sortene vil bli evaluert i forhold til dannelse av blomsteranlegg, blomstring, god pollinering, produksjon, smak og egnethet for ferskvare og/eller prosessering. Prosjektet tar også sikte på å lage et strategidokument for bærproduksjonen i Nord-Norge. Arbeidsgruppa skal bestå av aktører fra FoU, rådgivningstjeneste, forvaltning, produsenter, industri og omsetningsledd. Strategien skal omfatte både kunnskapsbehov, økonomi og markedsmål.
Sammendrag
Viltvoksende solbær har et naturlig utbredelsesområde som viser at arten er godt tilpasset vårt klima. I kombinasjon med den karakteristiske smaken og det høge C-vitamininnholdet har dette gitt solbær en viktig plass i småhager over hele Norge. Kommersiell solbærproduksjon er derimot begrenset til Sør-Norge og særlig Østlandet. Solbær som råvare til industri og annen videreforedling blir høstet maskinelt og levert i bulk, og representerer den største verdien i solbærproduksjonen. Nylig har det også blitt etablert et norsk marked for håndplukkede solbær til friskkonsum, men produksjonen er foreløpig under utvikling. Produksjonsarealet i Norge totalt er ca 28 000 dekar. Strukturendringene i den norske solbærproduksjonen har omfattet en økt spesialisering med større investeringer og konsentrert risiko, som medfører at avlingsvariasjonene får store konsekvenser for den enkelte produsent. Klimaprognoser varsler mildere vintre, og dette vil påvirke vedaktige planteslag som solbær mht. knoppkvile (induksjon og bryting) og blomstringstidspunkt, og ytterligere øke risikoen for vårfrost. Næringen mangler kunnskap om hvilke egenskaper som bør vektlegges i de ulike dyrkingsområdene, og ønsker en metode for lettere å kunne identifisere genotyper som egner seg i ulike klima og dyrkingssystem (industri eller friskkonsum). Vi har derfor startet plantefysiologiske undersøkelser for ulike solbærsorter, og vil presentere en del resultater her (Sønsteby & Heide, 2011; Heide & Sønsteby, 2011). Forsøk med til sammen seks solbærsorter har blitt gjennomført i kontrollert klima for å undersøke effekten av temperatur (9, 12, 15, 18, 21 og 24°C) og daglengde (10, 14, 15, 16, 17, 18, 20 og 24 timer lys) på vegetativ vekst, vekststans, blomsterknoppdanning, knoppbryting og blomstring. Vekststans om høsten ble framskyndet av økende temperatur, og var tidligst ved 21 og 24°C. Sortene "Öjebyn" og "Kristin" var mest temperaturfølsomme, mens "Narve Viking" var minst påvirket av temperatur. Knoppbrytingen om våren ble forsinket med noen dager ved høg høsttemperatur, mens blomstringen var tidligst i planter fra midlere temperaturer. I tillegg ble det flere blomster og bær med økende høsttemperatur, med et optimum på 18 - 21°C. Vekststans og blomsterknoppdanning hos solbær påvirkes også av daglengden, og de undersøkte sortene hadde en kritisk daglengde for begge prosesser på 16 - 17 timer. Solbærplanta har en markert ungdomsfase, og trenger ca. 20 blad for å være i stand til å reagerer på klimafaktorene for å stoppe veksten og danne blomsterknopper. Våre undersøkelser viser at sorter som er foredlet fram i ulike klimasoner (Russland vs. Skottland), viser store kontraster i forhold til krav til temperatur og daglengde for vekst, vekststans og blomsterknoppdanning. Hovedkonklusjonen av disse undersøkelsene er at økt høsttemperatur ikke vil være noen ulempe for rik blomsterdanning og god kvileinduksjon hos solbær. Videre undersøkelser vil kunne identifisere hvilke sorter som er best tilpasset for dyrking i ulike klimaområder. Referanser Sønsteby, A. & Heide, O. M. 2011. Elevated autumn temperature promotes growth cessation and flower formation in black currant cultivars (Ribes nigrum L.). J. Hort. Sci. Biotech., (under trykking) Heide, O. M. & Sønsteby, A. 2011. Critical photoperiod for short day induction of flowering in black currant (Ribes nigrum L.). J. Hort. Sci. Biotech., (under trykking)
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Martinussen Abdelhameed Elameen Håvard Eikemo Monica Skogen Jahn Davik S. Fitwi Sonja Klemsdal May Bente BrurbergSammendrag
Rotstokkråte i jordbær ble første gang rapportert i Norge i 1992 og siden er den blitt funnet på mer enn 100 steder over hele landet. Sykdommen forårsakes av Phytophthora cactorum og karakteriseres ved at unge blader visner raskt og hele planten visner i løpet av noen dager. I løpet av en sesong kan opptil 40 % av plantene dø. P. cactorum smitter plantene gjennom rothårene ved hjelp av svermesporer (zoosporer). Sykdommen starter oftest i fuktige områder av et felt siden sporene trenger vann for å bevege seg. Når en først har fått smitten i jorda er det vanskelig å bli kvitt den siden P. cactorum danner hvilesporer som kan overleve i flere år. Ulike jordbærsorter har ulik grad av mottakelighet for sykdommen. De mest brukte kommersielle sortene er dessverre mottakelige for sykdommen. Resistensegenskaper kan styres av ett eller flere gener og man kan derfor foredle fram resistente sorter. Tradisjonell foredling er tidkrevende og overføringa av resistens til en mottakelig sort vil kreve gjentatte tilbakekrysninger slik at man ikke mister alle de positive egenskapene til denne sorten. Ved å utvikle genetiske kart med markører for resistens kan man teste planter raskere og slik komme raskere fram til en resistent sort. Kunnskap om hvor mange resistensgener som er involvert i kampen mot skadegjøreren, når disse blir slått på og hvilke proteiner disse lager er også viktig. Når en skadegjører angriper en plante lager den bl.a. proteiner som bryter ned plantecelleveggen og svekker plantens immunforsvar. Planten på sin side lager resistensproteiner som gjenkjenner proteinene laget av skadegjøreren. Denne gjenkjennelsen setter i gang en forsvarsrespons hos planten. Resistensproteinene kodes for av resistensgener (R-gener). De fleste kjente R-genene inneholder en kort bestemt nukleotidsekvens. Dette fellestrekket gjør jakten på resistensgener enklere. I jakten på resistensgener i jordbær har vi valgt å arbeide med markjordbær (Fragaria vesca) istedenfor kommersielle jordbær (Fragaria x ananassa Duch.). Markjordbær er diploid og egner seg derfor godt for molekylærbiologiske studier. For å isolere R-gener og studere hvordan de ble uttrykt ble en mottakelig kultivar og en resistent kultivar smittet med zoosporer. Vevsprøver ble høstet i en tidsserie fra tid 0 (kontroll før smitting) til maksimum 8 dager etter smitting. Resultatet så langt viser at vi har isolert fragmenter fra mange ulike resistensgener og at disse blir uttrykt gjennom hele tidsrommet fra smitting til 8 dager etterpå.
Redaktører
Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag