Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
For various reasons the area suitable for growing rape (Brassica napus L. var. oleifera Metzg.) and turnip rape (Brassica rapa L. var. oleifera Sinsk.) is limited in Norway. There are several other oil producing species, both cruciferous plants and others, but only a few of them have previously been investigated under Nordic climatic conditions. As a part of a project called "Opportunities for Norwegian production of bio-diesel from agricultural crops" some alternative oil seed crops were grown on three sites in the years 2007 and 2008. The sites were Apelsvoll and Vollebekk in South-Eastern Norway and Kvithamar in the Central part of Norway. The following species were investigated: Oil flax (Linum usitatissimum L.), Sunflower (Helianthus annuus L.), Sarepta mustard (Brassica juncea L.), Camelina (Camelina sativa L.), Crambe (Crambe abyssinica Hochst.) and Blue lupine (Lupinus angustifolius L.). Also a cultivar of spring rape was included in the experiments. In the first year the oil seed yield was rather low for all crops on all sites. In 2008 the quality of the experiments was better, and particularly at Vollebekk and Kvithamar the yields were satisfactory. However, for sunflower the growing season was too short at the experimental sites, and for camelina, crambe and sarepta mustard the seed yields were rather low. Oil flax and spring rape produced about 2.4 tons oil seeds per hectare and for blue lupine the yield was about 3.7 tons of seeds. In addition to seed yields, data on oil contents of the seeds will be presented.
Forfattere
Lars Nesheim Randi JarstadSammendrag
Det er mange faktorar som påverkar kvaliteten på rundballesurfôr. Husdyrgjødsel brukt på eng i vekstsesongen er berre ein av fleire. Fare for sporar i mjølka er svært ofte brukt som argument for ikkje å ville bruke husdyrgjødsel på denne måten. Ei utvalsgransking av Statistisk Sentralbyrå i 2000 viste at om lag 93 % av husdyrgjødsla som vart nytta på eng og beite vart spreidd med breispreiar på overflata. Dei siste ti åra har stripespreiing og nedfelling fått eit visst omfang, men breispreiing er framleis den dominerande metoden. Særleg i innlandsstrøk med lite nedbør om sommaren har ein hatt mistanke til at breispreiing av husdyrgjødsel kan gi sporeproblem i mjølk. Som ein del av eit brukarstyrt forskingsrådsprosjekt, med Agromiljø AS som prosjekteigar, har Sør-Gudbrandsdal Forsøksring hatt storskalafelt med spreiing av husdyrgjødsel på grasmark hos Håvard Sagheim på Tretten i 2007 og 2008. Føremålet er å sjå om spreiemåten for husdyrgjødsla påverkar fôrkvaliteten i rundballar i område med lite nedbør. I tillegg til den mest vanlege metoden med breispreiing, vart det brukt nedfellar frå Agromiljø AS. Og på ein del av jordet vart det berre nytta mineralgjødsel.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
I dette innlegget er det gitt eit oversyn over aktuelle energivekstar i Norden. Dyrkinga av vekstar til produksjon av biodiesel og bioetanol og energivekstar til biobrensel vert truleg ikkje særleg omfattande i Norge i nær framtid. Andre generasjon biodrivstoff vil utnytte ein større del av den samla biomasseproduksjonen til bioenergi, og dersom slik produksjon kjem i gang kan det bli aktuelt å bruke t.d. gras som råstoff.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Aktuelle sortar av raisvingel og strandsvingel er prøvde i forsøk langs kysten frå Vestfold til Trøndelag. Raisvingelsortane "Hykor" og "Felina" hadde klart høgare totalavling og betre dekking i tredje engår enn målestokksorten "Tove" fleirårig raigras. Også strandsvingelsortane "Terros" og "Retu" hadde tilfredsstillande dekking og produksjon etter tre år.
Forfattere
Mats Høglind Tor Lunnan Anne Kjersti BakkenSammendrag
Når førsteslåtten blir hausta tidleg, utgjer gjenveksten etter førsteslått ein stor del av den samla avlinga. Kvaliteten i gjenveksten er påverka av mellom anna botanisk samansetjing i enga, gjødsling, vêrforhold, sjukdomsangrep og morfologisk utvikling hos engplantane. Feltdata frå prosjektet "Meir og betre grovfôr" viser at varmesum er ei brukbar rettesnor for kvalitet i gjenvekst.
Sammendrag
Høstbærende bringebærsorter har vært kjent i mer enn 200 år. Framstillingen av disse sortene har bl. a. involvert kryssinger med andre Rubus-arter som R. arcticus (åkerbær), R. odoratus (rosebær), R. spectabilis (prydbringebær) med flere. Mens det enkelte skudd hos våre tradisjonelle bringebærsorter har en toårig livssyklus, har skudda hos de høstbærende sortene en ettårig livssyklus der så vel skuddvekst som blomstring og fruktutvikling gjennomføres i løpet av en enkelt vekstsesong. Vi har i de seinere år arbeidet med å utrede det fysiologiske grunnlaget for disse ulikhetene, og gir her en kort framstilling av dette.
Sammendrag
Høstgjødsling av jordbær er relativt lite brukt hos oss. Stort sett får plantene passe seg selv etter at høstesesongen er over. Nylig utførte forsøk i kontrollert klima viste imidlertid at nitrogengjødsling idet blomsterdanningen innledes, like etter start av kort dag, kan forsterke blomsterdanningen. Derimot flrte N-gjødsling like før start av kort dag til forsinket blomstring. dette har aktualisert spørsmålet om presisjonsgjødsling av jordbær om høsten.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Månedsjordbær er remonterende typer av markjordbær (Fragaria vesca) som stammer fra planter som ble funnet i de franske Alpene for ca 350 år siden. I motsetning til vanlige markjordbær, som er kortdags-planter og heller ikke danner blomster ved temperaturer over ca 15 ºC, er månedsjordbær langdagsplanter med stor toleranse for høg temperatur og blomstrer rikt i lange dager ved 27 ºC. Dette er de samme blomstrings-reaksjonene som vi finner hos remonterende sorter av hagejordbær.
Sammendrag
Produksjon av bringebær i veksthus og plasttunneller for friskkonsum har hatt et kraftig oppsving i de seinere år. Nye produksjonsmetoder er utvikla for dette formålet. Èn slik metode består i å dyrke planter (langskudd) i potter det første året for så å overvintre dem på kjølelager for driving i plasttunneller eller veksthus andre året. Denne såkalte langskudd-metoden gjør det mulig å variere og utvide produksjons- og høstesesongen i stor grad. Erfaringer både fra utlandet og her til lands har imidlertid vist at kvaliteten av langskudda er helt avgjørende for avlingsresultatet. I samarbeid med to produsenter av bringebærplanter har vi derfor undersøkt hvordan man best kan produsere langskudd med stort avlingspotensiale i vårt kjølige nordiske klima.
Sammendrag
De viltvoksende amerikanske artene virginiajordbær (Fragaria virginiana) og chilejordbær (F. chiloensis) har gitt opphav til våre dyrka hagejordbær, F. x ananassa. Vi har undersøkt den klimatiske regulering av blomstringen hos noen populasjoner av disse artene og jamført dette med variasjonene i blomstrings-reguleringen hos hagejordbær. Resultata viser både fellestrekk og ulikheter som viser at mange, men ikke alle, egenskaper hos hagejordbær kan spores direkte tilbake til foreldrene.