Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Naturbeitene i skogs- og fjelltraktene er et produkt av lang tids beiting og er ofte svært artsrike. Hvis beitingen opphører, vil disse arealene gro igjen med tap av biologisk mangfold som følge. Fortsatt beiting av artsrike naturbeiter er derfor viktig, og i Riokonvensjonen (1992) understrekes det at for åivareta det biologiske mangfoldet trenger man i tillegg å ivareta kunnskapen om de tradisjonelle driftssystemene. Forprosjektet har hatt som hovedmålsetning å undersøke behovet og legge grunnlaget for et hovedprosjekt med fokus på biologisk kulturarv som ressurs, for en bærekraftig bruk og utvikling av utmarksbeiter på norsk og svensk side. Prosjektet har blitt gjennomført i et samarbeid mellomBioforsk Midt-Norge, Centrum för biologisk mångfald, Föreningen Sveriges fäbodbrukare, Norsk Seterkultur, Nordisk kulturlandskapsforbund og Länsstyrelsen i Jämtlands län. Forprosjektet har mottatt støtte fra Interreg Sverige-Norge 2007-2013, delområde Nordens Grønne Belte, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Länsstyrelsen i Jämtlands län.
Sammendrag
Rapporten fra forprosjektet "Videreutvikling og komplettering av bokverket Planter og tradisjon" gjennom innsamling av "ny" kunnskap inneholder prosjektskisse for et 4-årig delprosjekt, samt en powerpoint-presentasjon som presenterer hovedpunktene i prosjektskissen. Prosjektet er gjennomført av Bioforsk Midt-Norge på oppdrag av Statens Naturoppsyn (SNO). Rapporten er lukket.
Sammendrag
"Bondens kulturmarksflora for østlandet" er laget som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter på østlandet. Den presenterer et utvalg av kulturmarksartene i regionen. I tillegg er det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak. Målgruppa er først og fremst bønder, men også ansatte i landbruks- og miljøforvaltning, skoler og andre interesserte. Arbeidet med felthåndboka er gjennomført ved Bioforsk Midt-Norge, med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger.
Sammendrag
"Bondens kulturmarksflora for Sørlandet" er laget som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter på Sørlandet. Den presenterer et utvalg av kulturmarksartene i regionen. I tillegg gis det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak. Målgruppa er først og fremst bønder, men også ansatte i landbruks- og miljøforvaltning, skoler og andre interesserte. Arbeidet med felthåndboka er gjennomført ved Bioforsk Midt-Norge, med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger.
Forfattere
Nicolae Scarlat Jean-Francois Dallemand Odd Jarle Skjelhaugen Dan Asplund Lars NesheimSammendrag
This paper provides an overview of the Norwegian biomass resources for bioenergy use, bioenergy market and frame conditions through a comparison with Denmark, Finland and Sweden, which have a leading role in bioenergy production in the European Union. Although the contribution of renewable energy in Norway is among the highest in Europe (58%), mainly due to hydroelectricity, bioenergy has a low contribution to Norwegian energy supply (6%). As the experience from the other EU Member States showed, long-term, stable policies and relatively strong incentives are needed to initiate and build up a bioenergy market. In Norway, there is still a significant available potential for increasing the bioenergy contribution to the energy supply. The abundance and relatively low prices of energy (i.e. fossil fuels, electricity), in connection with the need of high investment costs, did not favour so far bioenergy production. Additional forest biomass may be mobilised in Norwayby more intensive management of currently exploited forests. However, there are several limitations related to topography, accessibility and economics. The biomass resources and the full range of technologies available for heat or electricity generation both at small and large scale that can provide good opportunities for increased bioenergy production. The experience gained in Denmark, Finlandand Sweden may be relevant for Norway, as well as for other EU Member States, where there is a deficit of mobilization of biomass resources and insufficient industrial integration of bioenergy with other forest-based sectors.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Timotei, engsvingel ograudkløver er dei viktigaste artane i norsk grovfôrdyrking. Eg trur at desseartane også vil vere viktige framover, men at sortane av dei stort sett er godenok. I foredlinga bør det heller leggjast vekt på artar som fleirårig raigrasog raisvingel. Og ein må få til ei betre prøving av aktuelle sortar.
Forfattere
Jørgen Lassen Karl Eckner Lars Hem Lars Nesheim Espen Rimstad Lucy RobertssonSammendrag
I forbindelse med gjennomgang av "Forskrift om gjødselvarer mv. av organiskopphav" har Mattilsynet(MT) sett behov for å vurdere dagens hygieneparagraf. Forskriftenstiller i dag krav til at produkter og bruken av dem, "inkludert sannsynlig misbruk",ikke skal medføre fare for overføring av sykdomssmitte til mennesker, dyr og planter.Det er pr i dag krav til at produktene ikke skal inneholde salmonellabakteriereller infektive parasittegg og at innholdet av termotolerante koliformebakterier (TKB) skal være mindre enn 2500 CFU pr gram TS (tørrstoff). Flere harstilt spørsmål til om TKB er egnet som indikatororganisme. MT har bedt VKM om ågjøre en vurdering av hvilke indikatororganismer som egner seg for å vise atproduktene har vært gjennom en tilfredsstillende hygienisering for å unngåsykdomssmitte til planter, dyr og mennesker. MT har også bedt om en generellkommentar til dagens krav og praksis. Hovedkonklusjonene er at de viktigsteparametrene for å sikre trygge produkter i denne sammenheng er rutinemessigdokumentasjon av prosessindikatorene som influerer på mikrobenesoverlevelsesevne, herunder særlig hvilken temperatur som er oppnådd gjennom hvorlang tid (eksponeringstid), eventuelt ved hvilken pH-verdi. Mikrobielleproduktindikatorer vil bare være et supplement til dette.
Sammendrag
The consensus predictions for climate change in the north and west regions of Europe suggest a slow increase in basal temperature and an increase of weather extremes, consequently exacerbating abiotic stresses. These will undoubtedly impact on the traditional (organoleptic) and emergent (health beneficial) traits in soft fruit. In an attempt to model these changes we have used cloudberry (Rubus chamaemorus L.) as a model species to study the relative contributions that environment and genetics make to the content and diversity of increasing important health beneficial components, polyphenols.
Sammendrag
Utilizing animal slurry to produce biogas may reduce fossil fuel usage and emissions of greenhouse gases. However, there is limited information on how the recycling of digested slurry as a fertilizer impacts soil fertility in the long run. This is of concern because organic matter in the slurry is converted to methane, which escapes the on-farm carbon cycle. In 2010, a study of this question was initiated on the organic research farm in Tingvoll, Norway. So far, a biogas plant has been built, producing anaerobically digested slurry to be compared with undigested slurry in perennial ley and arable crops. Effects on crop yields, soil fauna, microbial communities, soil structure, organic matter and nutrient concentrations are measured.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredrag om sjukdommer i bygg og hvete, om integrert plantevern og om aktuelle bekjempelsesstrategier i 2011.