Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Steffen Adler Annette Veberg Dahl Anne Holter Vae Erling Thuen Torstein Garmo Søren Krogh-Jensen Jens Hansen-Møller Håvard SteinshamnSammendrag
Milk samples from sixteen Norwegian Red dairy cows grazing mixed swards of either grass-red clover (GR) or mixed swards of sown and unsown species of grass, clover and other herbs (GCH) were collected during four periods. Both pastures were organically managed. Pasture botanical composition had no effect on milk fat, protein or vitamin concentration and only minor effects on fatty acid composition. Milk from GR had higher concentrations of the phytoestrogens equol, genistein and biochanin A than milk from GCH. Concentrations of equol in milk from GR were higher than concentrations reported from experiments with red clover silage. The oxidative stability of the milk lipids was not affected by pasture type
Sammendrag
The effects of different production systems on sensory profile and fatty acid composition were examined in a study performed in Northern Norway (65o50"N, 12o28"E) in 2008. One-hundred and fifty Norwegian White Sheep lambs grazed on the same semi-natural pasture with their dams for three months or more. The effect of pre-slaughter fattening on meat quality was compared using a control group of lambs slaughtered directly from the pasture. Four pre-slaughter treatments were established: weaning and indoor-feeding on concentrate and grass silage for either 24 or 44 days before slaughtering (Conc24, Conc44), weaning and grazing on ryegrass (Lolium multiflorum) pasture for the same periods (Rye24, Rye44). Loin samples of M. Longissimus dorsi including the subcutaneous fat over the muscle from fifteen carcasses from each treatment were analysed for sensory attributes and fatty acid composition. A lower intensity of acid taste was observed in meat from lambs in treatment Conc44 compared with meat from lambs in the control treatment. A higher content of the fatty acids C16:0, C18:1n-9 and C18:2n-6 and the n-6/n-3 ratio was related to meat from lambs fed concentrate, while a higher of the fatty acids C18:0, C18:1t-11 and C18:3n-3 was found in meat from grazing lambs.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Astrid Johansen Olav Martin SynnesSammendrag
In experiments at the Western coast of Norway, a dry matter (DM) content regarded acceptable for baling was reached within 6-8 hours after mowing in wide-spread crops as opposed to within 24 hours for swathed crops. Samples containing Clostridiae and butyric acid were more frequent in silages wilted wide-spread for 24 hours and then windrowed than in silages wilted in swaths equally long. This difference in hygienic quality might have been caused by differences in DM content and fermentation in the two types of silages as well as by contamination of soil borne organisms through additional handling and wheeling of wide-spread crops. Rapidly wilted crops and silages had a higher concentration of water soluble carbohydrates (WSC).
Tidsskriftspublikasjon – Kor lenge held intensivt hausta timotei?
Anne Kjersti Bakken, Anne Langerud
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Anne LangerudSammendrag
Hyppig hausta timotei blir tidleg invadert av ugras. Såframt fleirårig raigras og raisvingel overvintrar godt, tettar dei på ein heilt annan måte i intensive haustesystem.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det vert viktigare enn før å velje gode sortar til produksjon av grovfôr. Men vert det gjort nok for å skaffe fram sortar som gardbrukarane har behov for? Graminor og utanlandske planteforedlingsselskap melder inn sortar som dei ønskjer å teste til Mattilsynet. Testinga vert gjennomført av Bioforsk. For fleirårige grovfôrvekstar vil testinga ta minst fem år. I testinga vert det først og fremst lagt vekt på avlingsmengd, overvintringsemne og motstand mot sjukdomar. Fôrkvalitet vert analysert berre i det første engåret. Etter prøvinga bestemmer Mattilsynet om sorten skal takast med på den offisielle norske sortslista. Nye sortar må vere minst like gode som dei som alt er godkjende. Det er krav om at plantesortar må vere godkjende i Norge eller i EU-land for å kunne omsetjast i Norge. I praksis vil frøfirma stort sett berre selje sortar som står på den norske lista.
Forfattere
Lars Nesheim Geir FisknesSammendrag
Regjeringen har satt som mål at 30 % av all husdyrgjødsel skal behandles i biogassanlegg innen 2020. Det betinger stor utbygging av anlegg, noe som krever helt andre rammevilkår enn hva tilfellet er i dag. Produksjon av biogass i landbruket må rett og slett bli lønnsomt for at gårdbrukere skal kunne investere i egne anlegg. Biogass blir produsert ved at organisk materiale, som husdyrgjødsel, matavfall og slam, blir behandlet i en lufttett tank. Biogassen kan utnyttes til produksjon av strøm og varme, eller den kan oppgraderes til biodrivstoff. Det finnes ca. 30 biogassanlegg i Norge. De fleste av disse er basert på slam, bare noen få har husdyrgjødsel som viktigste råstoff.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Biorest er den massen som blir igjen etter at gassene er fjernet i biogassanlegget. Men hvordan utnytter man denne massen på best mulig måte? Biomasse som er avgasset i en biogassreaktor har fått navnet biorest, eller biogjødsel. De fleste biogassanleggene i Norge i dag er etablert på avløpsrenseanlegg, og er opprinnelig utformet for anaerob behandling av avløpsslam. Bioresten fra slike anlegg har samme bruksområder og egenskaper som avløpsslam. Det er kommet i drift noen biogassanlegg for matavfall i Norge. Avvannet biorest fra disse anleggene blir til dels blandet med strukturmateriale og annen kompost, og nyttet i jordblandinger til grøntanlegg. Flytende biorest blir enten sendt til lokalt renseanlegg eller forsøkt infiltrert i grunnen. Størstedelen av næringsstoffene finnes i den flytende delen, og det er denne som har størst interesse som gjødsel. Utnyttelse av flytende biorest som gjødsel, krever imidlertid utbygging av distribusjonssystem og mellomlagerkapasitet. Det finnes få biogassanlegg i Norge basert på husdyrgjødsel, men det kommer trolig flere anlegg i tiden framover. Valg av substrat i tillegg til husdyrgjødsel og lokalisering av anlegg i forhold til råstoffproduksjon og spredeareal er eksempel på faktorer som kan ha betydning for utnyttelsen av næringsstoffene i bioresten, og for hvor stor klimaeffekt en kan oppnå ved biogassproduksjon.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det skapes mindre gass fra ren husdyrgjødsel enn fra matavfall og forskjellige energivekster. Derfor er det fornuftig å tilføre forskjellig annet organisk avfall sammen med husdyrgjødsla i biogassproduksjonen. I Norge er det til nå bare bygget et par gårdsanlegg for produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel. Det er imidlertid stor interesse for slike anlegg, og det blir trolig bygget flere i åra framover. Da kan det være greit å ta en titt til våre naboer i Europa og se hvordan de gjør det der. Særlig i Tyskland er det mange anlegg som i tillegg til husdyrgjødsel bruker ulike energivekster, først og fremst fôrmais og helsæd av vinterrug, for å øke gassproduksjonen. Disse vekstene er valgt ut i fra hensyn til høg produksjon av biomasse til låg kostnad og til ønskelig kjemisk sammensetning.
Sammendrag
Growth, death and N dynamics of leaves, stolons and roots of harvested and unharvested white clover (cv.""Snowy"") were studied in a pot (Sturite et al., 2006) and a combined plot and root window experiment in southeast Norway (Sturite et al., 2007). Leaves of undisturbed plants contained 1.5 g N pot-1 or 6 g N m-2 in late autumn (roughly assuming 4 plants m-2). About 60% of the leaves turned over within the growing season. Thus, in an established, undisturbed white clover stand, leaf turnover would contribute 9 g N m-2 during the growing season. For stolon and root segments tagged during the first growing season, 100% and 91%, respectively, were still present in late autumn. By the end of the second growing season, the corresponding values were 77% and 46%. Thus, dead stolons and roots contributed substantially more to N deposition in the soil in the second than in the first growing season. If taking the turnover of all plant organs into account, the gross N input to the soil-plant system during the two growing seasons would amount to 63 g N m-2. This corresponded to a 2.5-fold increase over the total N in the shoots harvested during the same period.
Sammendrag
Modellsimuleringar med utgangspunkt i vêrdata for Sola, Gardermoen, Værnes og Tromsø gir ikkje sikre haldepunkt for at klimaendringar har gitt grunnlag for tidlegare førsteslått. Det var berre på Gardermoen at begynnande skyting hos timoteien har komme stadig tidlegare gjennom førtiårsperioden.