Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Till Seehusen Unni Abrahamsen Jafar Razzaghian Vinh Hong Le Oleif Elen Hugh Riley Einar Strand Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Kystlyngheiane nordvest i Europa er eit gammalt kulturlandskap som har blitt kontinuerleg skjøtta gjennom sviing og beiting i minst 5000 år. Vegetasjonen er i stor grad karakterisert av lyngplanter, men med variasjonar i plantesamansettinga både mellom geografiske regionar, og i forhold til bruk. Opphøyr av tradisjonell drift har ført til at kystlyngheiane i dag er klassifisert som trua i heile Europa, og har kome på raudlista over naturtypar i Noreg. Auka fokus på ivaretaking av kystlyngheiane har gjort det nødvendig å betre kunnskapsstatusen kring skjøtsel av dette kulturlandskapet. Velle undersøkjer korleis sviing i kombinasjon med beiting må tilpassast den biogeografiske nord-sør gradienten langs kysten. Stadig fleire av dei norske kystlyngheiane er i dårleg hevd, og Velle kvantifiserer korleis høg røsslyngalder påverkar gjenveksten av vegetasjon etter sviing. Vidare vert det undersøkt om bruken i kystlyngheiane fører til ein auke av artar med stor geografisk utbreiing etter sviing (biotisk homogenisering), og om røykindusert spiring i røsslyngfrø kan vere ein kulturbetinga eigenskap i dette økosystemet. Arbeidet til Velle syner at lyngsviing saman med beiting framleis har ei viktig rolle i skjøtselen av kystlynghei, både for å hindre gjengroing, for å få meir variasjon i plantesamansetnaden og for å fornye røsslyngen. Geografi, veksestad (habitat) og alder på røsslyngplanta påverkar vegetasjonssamansettinga og vekstraten til vegetasjonen etter sviing, noko ein må ein ta omsyn til i utarbeiding og oppfølging av skjøtselsplanar. Arbeidet peikar på at ulikskapar i regenereringsevne hos røsslyng gjer at brannrotasjonar bør bestemmast ut i frå røsslyngen sin vekst og ikkje alder. Velle syner at gammal kystlynghei har eit restaureringspotensiale, og at artane som kjem inn etter sviing er naturlege artar som høyrer til i dette økosystemet. Dette er det første arbeidet som antydar at røykindusert spiring hos røsslyngfrø langs kysten her til lands skuldast ei evolusjonær tilpassing til skjøtsel, og syner viktigheita lyngsviinga har hatt over tid.
Forfattere
Steffen AdlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jahn Davik Gage Koehler Britta From Torfinn Torp Jens Rohloff Petter Eidem Robert Wilson Anita Sønsteby Stephen K, Randall Muath Alsheikh-YousefSammendrag
This is a post-peer-review, pre-copyedit version of an article published in [Planta]. The final authenticated version is available online at: https://doi.org/10.1007/s00425-012-1771-2
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Thomsen Bertalan Galambosi Zsuzsanna Galambosi Marja Uusitalo Ruth Mordal Alpo HeinonenSammendrag
In the present study we evaluated the effect of phenological stage at harvest and drying temperature on the content of secondary metabolites in six year old cultivatedclones of Rhodiola rosea. The experimental work was performed in cooperation between MTT in Finland and Bioforsk in Norway. In spite of the differences in growing season, we found similar development in biomassproduction and content of secondary metabolites in the two field experiments.During the period with intensive shoot growth the dry weight of the rootdecreased until budding / full flowering followed by an increase towards thelast harvest after wilting. The % dry matter followed the same development. The content of total rosavins in the dry rhizomes was highest at flowering at both sitesand the average content for spring was 24 % respectively 21% higher than inautumn in Finland and Norway (P=0,002). In Finland the average content of salidroside in spring of the dry rhizomewas 68 % higher than in autumn. While in Norway there were no differences insalidroside content at the different phenological stages (P = 0,097), lowvariation in the content of cinnamic alcohol at both sites was observed, but atendency to a small increase after flowering. The content of total rosavins was significantly higher at drying temperatures at or below 50˚C (P
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gage Koehler Robert Wilson John V. Goodpaster Anita Sønsteby Xianyin Lai Frank A. Witzmann Jin-Sam You Jens Rohloff Stephen K, Randall Muath Alsheikh-YousefSammendrag
© 2012. This is the authors' accepted and refereed manuscript to the article. The final authenticated version is available online at: http://dx.doi.org/10.1104/pp.112.198267