Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Olav Martin Synnes Sverre Heggset Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
Fortørking i totrinnshausting av surfôr har tradisjonelt skjedd i smale strengar. Den siste tida er det mange som har investert i slåmaskin med utstyr som kan spreie graset for å auke tørkefarten, og i samlerive som må brukast før oppsamling av breispreidd gras til vidare ensilering. Rådgivingstenesta får mange spørsmål om dette er lønsamt. Sunnmøre forsøksring i lag med andre rådgivingstenester på Vestlandet har undersøkt dette i eit prosjekt støtta av NFR, Jordbruksavtalepartane, FFL, Addcon Nordic AS, Nortura BA, Felleskjøpet Øst-Vest og TINE Meierier Vest. Om ein har god kontroll på den hygieniske kvaliteten og haustar etter vestlandsk målestokk store grasareal, kan det vere god lønnsemd i å investere i hausteliner som gir rask fortørking. Foredrag halde under Bioforsk-konferansen 2011. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høgre.
Forfattere
Rolf Nestby Inger Martinussen Arnfinn Nes Nina Opstad Jens Rohloff Erik Joner Tore KrogstadSammendrag
I et fireårig prosjekt på ville blåbær finansiert av Norges forskningsråd og private deltakere, er det nå gjennomført undersøkelser i tre år. Det er anlagt forsøk i skogsfelt i Hedmark (61°N), Nord-Trøndelag (64°N) og I Bardu (68°N). I feltene er det plassert klimastasjoner og det er tatt ut jordprøver for å bestemme innhold av mineraler og tykkelse på jordskikt. Ved feltetablering ble det gjennomført en bestemmelse av botanisk sammensetning. Hensikten med forsøkene i skogsfeltene er å undersøke virkning av klima, jordtype, gjødsling og høstetidspunkt på vekst, avling og fruktkvalitet. I tillegg ble det anlagt to feltforsøk på dyrket mark på Bioforsk Kvithamar for å undersøke virkning av gjødsling på etablering og vekst av blåbærplanter og utvikling av mycorrhiza . I tillegg er det utført kontrollerte vekstforsøk i fytotron på Bioforsk Nord Holt, forsøk med oppformering på Bioforsk Øst Apelsvoll og ved "University of Natural Resources and Applied Life Science" i Wien. I 2009 startet prosjektet enundersøkelser på blomsterknopputvikling på Bioforsk Apelsvoll. Fra disse feltene og noen felt som kun er med for innsamling av bær, er det hvert år samlet inn prøver av bær for analyse av innholdsstoffer ved NTNU og til produktutvikling ved Tine AS og Skartnes gård (Snåsa). I tillegg til å være en del av en nasjonal undersøkelse, blir Bardufeltet brukt i lokal skolesammenheng av gårdeieren. Prosjektet har internasjonalt samarbeid med land i Norden og med Østerrike, Canada og Tsjekkia. Det er i tillegg knyttet to masterstudenter ved NTNU til prosjektet. Begge studiene er rettet mot genetisk variasjon i populasjoner av blåbær.Analyser over to år har vist at Innholdsstoffer i bærene har variert mellom regioner og år. I 2008 var for eksempel innholdet av antioksidanter høyere i regionene nord for enn sør for Dovre , men i 2009 var det ingen entydige forskjeller. Dette tyder på at region har betydning for utvikling av antioksidanter men at også variasjoner i klima spiller en avgjørende rolle. Det ble også funnet forskjeller i innholdet av sukker mellom høstetidspunkter. Gjødsling av skogsfelt og felt på dyrket mark har gitt utslag på fruktavling og vekst. I forsøket der tuer av skogsblåbær fra en hogstflate med gran ble flyttet til dyrket mark ble både blåbærplanter og mycorrhiza som fulgte med plantene, etablert. I fytotronforsøk viste det seg at nordlige kloner startet modningen tidligere og ga større avling ved lav temperatur (12C) og lang dag enn sørlige kloner, men det var også stor variasjon mellom kloner innen region.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Ein gjennomgang av opplegget for verdiprøvinga i dag, og drøfting av kva som kanskje bør endrast. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høgre.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Omfanget av godkjende og omsette sortar av grovfôrvekstar vert gjort greie for, og det vert drøfta kva artar ein skal prioritere i foredlinga. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høgre.
Forfattere
Margarita Novoa Garrido Lise Aanensen Hans Jørgen S. Larsen Søren K. Jensen Håvard SteinshamnSammendrag
E vitamin er nødvendig for drøvtyggere for å opprettholde et velfungerende immunsystem, høy reproduksjonsnivå, og god melk- og kjøttkvalitet. Innholdet av antioksidanter i råmelken påvirker absorpsjonen av antistoffer hos nyfødte kalver. Selen innholdet i jord og dermed hjemme dyrket grovfôr kan være fattig på selen. Hvis grovfôret også er fattig på E vitaminet, som samhandler sine biologiske effekter med selen, kan underforsyning lett oppstå. Derfor blir rasjonene til drøvtyggere supplert med syntetisk produsert E vitamin for å sikre tilstrekkelig inntak av E vitamin. Det er imidlertid kjent at syntetisk E vitamin består av 87,5 % molekyler med ikke-naturlig konfigurasjon og som biologiske ikke er like effektiv. Av denne grunn er det viktig å finne alternative naturlige vitamin- og antioksidantkilder som er billig, bærekraftig å utvinne og enkle å håndtere, spesielt med tanke på økologisk husdyrproduksjon, men også for tradisjonell husdyrproduksjon. Det ble derfor gjennomført et forsøk med drektige søyer for å teste tang og naturlig E vitamin som mulige kilder for E vitamintilskudd og deres effekt på dyrehelsen hos søyene og avkommene.
Sammendrag
Innen økologisk landbruk er man generelt opptatt av å ha god dyrevelferd og å gi dyrene mulighet til naturlig atferd. Hensikten med luftegård er at dyrene der får tilfredsstilt behov som fjøset ikke oppfyller. Kravet om lufting av okser i økologisk storfeproduksjon trådde i kraft i 2008. Dette kravet har gjort at mange økologiske storfeprodusenter har valgt å slutte med okseoppdrett. Oksekalvene selges i stedet til framfôring ved konvensjonelle bruk. Dette er ikke en heldig utvikling sett fra et økologisk ståsted. Målet med prosjektet "Luftegårder for okser i økologisk kjøttproduksjon" var å kartlegge atferdsmessige, driftsmessige og helsemessige faktorer knyttet til luftegårder for okser, samt å utarbeide en praktisk veileder om bruk og utforming av luftegårder til okser.
Sammendrag
Forskjeller mellom fløte og rømme fra "gammel" og "moderne" rase av melkekyr (II). S 4-6. Stedsegenhet. Meieriposten 2011.
Sammendrag
Foredrag på Bioforsk-konferansen 2011 i Sarpsborg
Sammendrag
Foredrag på Bioforsk-konferansen 2011 i Sarpsborg
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag