Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Frank Enger Jan Tangsveen Trond Olav Pettersen Åge Susort Anne A. SteensohnSammendrag
Due to pesticide restrictions, harsh winters and the special light/temperature conditions at high latitudes, turfgrass variety testing in USA, UK or central Europe has limited relevance for the Nordic countries. Therefore, we recommend to seed companies wanting to introduce varieties in this region to have their candidates evaluated independently in the two contrasting climatic zones characterizing the Nordic countries. In June 2009, Scotts International B.V. and Bioforsk Turfgrass Research Group signed a contract for three years evaluation of two varieties of perennial ryegrass (Lolium perenne), one variety of creeping red fescue (Festuca rubra ssp. rubra) and two varieties of Kentucky bluegrass (Poa pratensis) at the Bioforsk research stations Apelsvoll (northern, mostly continental climatic zone) and Landvik (southern, mostly coastal climatic zone). Both trials were seeded in late June / early July 2009 and established well. Since about six weeks after seeding, the varieties were mowed to at 15 mm two to three times per week and otherwise maintained as a golf course fairway. This report from the establishment year shows that the candidate varieties were on level with the widely used control varieties for establishment rate. For other characters, it is too early to draw conclusions.
Forfattere
Olav Martin Synnes Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
Breispreiing aukar tørkefarten mykje. Etter eitt døger er skilnaden i tørrstoff mellom smal streng og brei streng 5 -10 prosenteiningar. Sjansane for vellukka fortørking i vått klima aukar. Skilnader i surfôrkvalitet er påvist. Fordelar med raskare tørking må vegast opp mot auka kostnader ved bruk av rive, og auka risiko for dårlegare hygiene.Les/last ned PDF av artikkel under "Les meir" til høgre.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Urea har vore lite brukt til gjødsling i jordbruket i Norge. Prisforskjellen mellom urea og andre nitrogengjødselslag har vore liten. Oftast har ein også bruk for tilførsel av meir enn nitrogen, og da har NPK-gjødsel eller andre samansette gjødselslag vore meir aktuelle enn rein N-gjødsel. Med den store prisoppgangen på gjødsel generelt i 2008-2009 har prisforholdet mellom ulik gjødsel endra seg, og ei tid var urea mykje billegare enn anna N-gjødsel. Urea blir mykje brukt globalt. Som eit lite foredla produkt, er prisnivået internasjonalt relativt lågt, og urea kan derfor bli meir aktuelt også hos oss framover.
Forfattere
Erik RevdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er større sjanse for å få til god etablering av gras og kløver på brakka areal enn der det eksisterande plantedekket ikkje vert fjerna. Det er stor variasjon mellom dei ulike forsøksfelta med omsyn til kor vellukka fornying og vedlikehaldssåing etter ulike metodar har vore. Såing same dag som brakking var vanlegvis mislukka. Våtsåing har stort sett gitt like gode resultat som andre metodar.
Forfattere
Samson Øpstad Odd-Jarle ØvreåsSammendrag
Husdyrgjødsel er ein viktig ressurs på mange gardsbruk. Etter år med høge handelsgjødselprisar har den relative verdien av husdyrgjødsel auka. Dette gjer til at det er god økonomi i å unytte husdyrgjødselen best mogeleg. Til eng er spreiing av husdyrgjødsel om våren det som gjev best verknad. Då oppnår ein også bra etterverknad i gjenveksten. Hausten er dårlegaste tida for spreiing av blautgjødsel og gylle på eng. I denne artikkelen vil me sjå på kva lovverk som gjeld for spreiing av husdyrgjødsel og korleis ein kan få best mogeleg verknad av den.
Forfattere
Rolf Nestby Aksel DøvingSammendrag
Det ble gjort gjødslingsforsøk i tre felt (Innvik i Stryn, Saltermark i Brønnøysund, Alvestad i Harstad) i 2009. Det er brukt fastgjødsel [AgromarinTM (Agromarin AS), Marihøne Pluss (Norsk Naturgjødsel AS)] og flytende gjødsel [OaseTM 8-2-10 (Nordisk Miljøteknologi AS)]. Dyrking av økologiske bringebær i tunnel har gitt gode avlinger også i ugunstige klimasoner. I prosjektet er det gjort en rekke klimaregistreringer
Forfattere
Lars Bakken Tore Krogstad Anne Kjersti Uhlen Nils Bjugstad Anne Kjersti Bakken Arne Grønlund Atle Hauge Bernt Hoel Audun Korsæth Hugh Riley Hans Christian Endrerud Kjell MangerudSammendrag
Denne rapporten er en utredning av kompetansegrunnlaget for bedre agronomi for å møte landbrukets klimautfordringer. Utredningen er gjort på oppdrag for Norges forskningsråd av Bioforsk, UMB og Høyskolen i Hedmark. Utredningen omhandler hvilke agronomiske muligheter og utfordringer jordbruket står overfor for å nå målene om lavere utslipp av klimagasser. Den tar også opp agronomiske utfordringer knyttet til effekter av endret klima og jordbrukets tilpasningsmulighter og behov for tiltak. Den gir en oversikt over hvor det er behov for målrettet FoU-innsats, og kommer med forslag til hvordan man kan sikre et godt utdanningstilbud og forskerrekruttering innen land-bruksteknikk og andre viktige områder av agronomien der studenttilgangen nå er for lav. Se utvidet sammendrag.
Forfattere
Kjell Staven Helge Bonesmo Liv Grethe Berge Frislid Svein Olav Holien Kristin Stokke Folstad Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Otto Flæte Gry Alfredsen Kristian Bysheim Øyvind Eriksen Anders Qvale Nyrud Birger VenneslandSammendrag
Roundwood timber is raw material for numerous products. Wood based products are generally recognised as favourable regarding energy consumption and greenhouse gas (GHG) emissions. Several studies have shown that the net CO2 emissions can be reduced by using biofuels harvested from forests to substitute fossil fuels, and by using wood for building materials. Energy use and GHG emissions associated with producing roundwood can be influenced by a broad range of factors, such as silvicultural practice, topography, applied technology, forestland ownership, industrial structure, etc. This emphasizes the importance of using representative data for energy use and GHG emissions when calculating environmental impacts. The aim of this study was to investigate the embodied energy and life cycle GHG emissions of industrial softwood sawlogs in Norway, covering the production chain from tree seed to log yard. Analyses were based on activity data for the Norwegian forest sector for the year 2007. The results showed that the embodied energy and GHG emissions were low compared with the energy and CO2-equivalents stored in the roundwood (about 2%). The findings from this study can be used to inform future decisions on processes in forestry that should be focused on when planning actions to reduce energy consumption and GHG emissions. Additionally, as roundwood timber is raw material for numerous products the results can be useful when preparing documentation of environmental impacts, such as environmental product declarations, which are increasingly demanded by the market.