Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
I 2007-2008 ble det gjennomført et feltstudie med målsetningen å finne sammenheng mellom engdriftsystem, produksjonssystem og melkekvalitet. Ni gårder med økologisk melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KØ) ble paret med 9 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KK) og 7 gårder med økologisk melkeproduksjon basert på langvarig eng (LØ) ble paret med 7 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på langvarig eng (LK). Fôrprøver og melkeprøver ble samlet inn annenhver måned. Botanisk sammensetning ble estimert før første slått i 2007. I tillegg ble data fra kukontrollen analysert. Melkeprøvene ble blant annet analysert for fettsyresammensetning, innhold av vitaminer, innhold av selen og innhold av fytoøstrogener. På de konvensjonelle gårdene var det grasarter som dominerte. På de økologiske gårdene var det i tillegg til grasarter en betydelig andel belgvekster (KØ) og urter (LØ). Kvalitetsegenskapene hos melk ble i større grad påvirket av produksjonssystem (økologisk eller konvensjonelt) enn av engdyrkingssystem (kortvarig eller langvarig eng). Det antas at hovedfaktorene var kraftfôrmengde, kraftfôrets innhold av lipider og botanisk sammensetning av grovfôret.
Forfattere
Steffen Adler Annette Veberg Dahl Håvard Steinshamn Erling Thuen Torstein Garmo Søren Krogh-JensenSammendrag
Et kontinuerlig beiteforsøk med 3 perioder à 3 uker ble gjennomført med 16 NRF-kyr i midtlaktasjonen. Målsetningen var å sammenligne melkequalitet når kyrne beitet rødkløvergras (RB) eller botanisk allsidig beite (AB). beitetype hadde ingen effekt på ytelse, melkas fettinnhold eller proteininnhold. Kyr som beitet RB hadde en høyere andel av fettsyrene C18:0 (22.41 vs. 9.96, P
Sammendrag
Økologisk eller konvensjonell driftsform for drøvtyggere kan variere med hensyn til bl.a. fôrstyrke og valg av fôrvekster. I denne artikkelen vil vi belyse noen faktorer som kan påvirke kvalitet av melk og kjøtt i ulike driftssystemer.
Sammendrag
Produksjonssystem (økologisk eller konvensjonelt) og engdyrkingssystem (kortvarig eller langvarig eng) påvirker kvalitetsegenskapene hos melk. I en feltstudie i Midt-Norge var effekten av produksjonssystem størst.
Sammendrag
Bare små forskjeller blei funne i mjølkas samansetjing frå gardar med ulik engdriftsmåtar. Unntaket var innhaldet av planteøstrogen som var høgast på økologiske gardar med kortvarig eng. Fettsyremønsteret av mjølkefettet og innhaldet av planteøstrogen i mjølka var sterkt påvirka av driftsmåte, dvs økologisk eller konvensjonell drift.
Forfattere
Steffen Adler Håvard Steinshamn Søren Krogh-Jensen Stig Purup Jens Hansen-Møller Espen GovasmarkSammendrag
Bulk-tank milk was collected every second month (in 2007) from 32 farms in Middle Norway to examine the effect of grassland management and farming system on milk composition. Sixteen farms with organic farming system were paired with 16 farms with conventional farming system. In both farming systems, 9 farms had short-term rotational grassland and 7 farms had long-term grassland. Milk fatty acid (FA) composition and milk concentration of ?-tocopherol, ?-carotene, retinol, phytoestrogens and selenium were analyzed. Only small differences were found in milk composition from farms with different grassland management, except for the concentration of phytoestrogens and selenium that were highest on farms with short-term grassland. Milk FA composition, milk concentration of phytoestrogens and selenium were strongly affected by farming system. Milk from organic farming had higher concentration of phytoestrogens, selenium and higher proportion of C18:3n-3, short-chain FA, long-chain FA, saturated FA and lower proportion of C18:0, C18:1n-9, C18:2n-6 and lower n-6/n-3 FA ratio than milk from conventional farming.
Sammendrag
Only small differences were found in milk composition from farms with different grassland management, except for the concentration of phytoestrogens that was highest on organic farms with short-term grassland. Milk fatty acid composition and milk content of phytoestrogens was strongly affected by farming system
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Hysvær baserer seg på datagrunnlag fra tidligere registreringer (bl.a. Hatten 2002), og en befaring i september 2008. Under befaringen ble vegetasjonen kartlagt på vegetasjonstypenivå etter Fremstad (1997) og vurdert i felt med tanke på skjøtselstiltak og hevd. Vegetasjonskartleggingen viser at de fleste av de undersøkte øyene i Hysvær er karakterisert av artsfattige utforminger av tørr, grasrik lynghei og fattig engvegetasjon som ofte opptrer i mosaikk. Innmarka på de tidligere bebodde øyene er mer grasrike, mens lyngheivegetasjon er vanlig på de ytre øyene rundt. På noen av disse finnes det mer kalkpregete og artsrikere vegetasjon, både lynghei og eng. Noen steder ser man tegn etter gjengroing. Der hvor jordsmonnet er skrint er vegetasjonen tørkeutsatt og har ført til erosjon noen plasser, en utvikling som også blir framskyndet av våndaktivitet. Planen anbefaler å videreføre beiting med sau for å bevare det gamle kulturlandskapet med tilknyttet artsmangfold, ta vare på det åpne landskapspreget og forhindre gjengroing. Det er viktig å ha jevn tilsyn med dyrene for å evt. flytte disse til avlastningsarealer når beitegrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Det anbefales lyngsviing som tiltak mot gjengroing av einer og moser. Planen støtter ønsket om å utvide slåttarealer f.eks. på Gangerøya, også med tanke på å redusere konflikten med gåsebeite på utsatte områder. Problemarter som veitistel og sitka anbefales fjernet så snart som mulig for å unngå spredning.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Tåvær baserer seg på datagrunnlag fra to tidligere feltregistreringer, samt intervju med grunneierne på Tåvær. Under befaringene ble vegetasjonen kartlagt på vegetasjonstypenivå etter Fremstad (1997) og vurdert i felt med tanke på skjøtselstiltak og hevd. Tåvær har en tydelig inndeling av det gamle innmarks- og utmarksarealet. Åkerlapper og slåttemark var plassert på den nordlige delen av hovedøya, i nærheten av boliger og fjøs. Den gamle innmarka består i dag av mer eller mindre gjengrodde, men artsrike engvegetasjonstyper. Utmarksbeitet var på sørdelen av hovedøya, sør for det store havstrandskomplekset midt på øya. I tillegg benyttet man Burøya i vest og de mange småholmene øst for hovedøya til felles utmarksbeite for sau. Kystlynghei av rikere utforming dominerer i det gamle utmarksbeitearealet. Tåvær er en botanisk perle som er viktig å skjøtte på best mulig måte. Planen anbefaler å videreføre beiting med sau for å pleie det gamle kulturlandskapet med tilknyttet artsmangfold, ta vare på det åpne landskapspreget og forhindre gjengroing. Av praktiske årsaker har vi anbefalt å beite deler av slåttemarka, mens de flateste partiene bør slås. I tillegg bør det gjerdes inn et felt av den mest verdifulle slåttemarka, som bør slås med to-hjuls slåmaskin eller lignende, skånsomt utstyr.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Tverrvassgården i Rana kommune gir en beskrivelse av de botaniske verdiene og kommer med faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel og baserer seg på feltbefaring med vegetasjonskartlegging sommeren 2009, tidligere og nåværende arealbruk, hevd, samt innspill fra driveren. Spesielt for Tverrvassgården er de svært artsrike slåtteengene som drives ekstensiv og på en tradisjonell måte med bakketørking og hesjing. I tillegg tas det vare på veikantene, og regelmessig slått har ført til artsrike utforminger. Deler av både slåttemark og veikantvegetasjon ble vurdert som nasjonal verdifulle.