Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
The effects of different production systems on sensory profile and fatty acid composition were examined in a study performed in Northern Norway (65o50"N, 12o28"E) in 2008. One-hundred and fifty Norwegian White Sheep lambs grazed on the same semi-natural pasture with their dams for three months or more. The effect of pre-slaughter fattening on meat quality was compared using a control group of lambs slaughtered directly from the pasture. Four pre-slaughter treatments were established: weaning and indoor-feeding on concentrate and grass silage for either 24 or 44 days before slaughtering (Conc24, Conc44), weaning and grazing on ryegrass (Lolium multiflorum) pasture for the same periods (Rye24, Rye44). Loin samples of M. Longissimus dorsi including the subcutaneous fat over the muscle from fifteen carcasses from each treatment were analysed for sensory attributes and fatty acid composition. A lower intensity of acid taste was observed in meat from lambs in treatment Conc44 compared with meat from lambs in the control treatment. A higher content of the fatty acids C16:0, C18:1n-9 and C18:2n-6 and the n-6/n-3 ratio was related to meat from lambs fed concentrate, while a higher of the fatty acids C18:0, C18:1t-11 and C18:3n-3 was found in meat from grazing lambs.
Forfattere
Lars Løken Granlund Ragnar Eltun Erik Eid Hohle Lars Nesheim Wendy Marie Waalen Mauritz ÅssveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie Waalen Lawrence Gusta Karen Tanino Jorunn Elisabeth Olsen Odd Arne Rognli Ragnar EltunSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
N-gjødselmengden som gir størst økonomisk margin er nesten alltid høyere enn N-mengden som fjernes med avlingen. Dette kan føre til miljøbelastning. Økonomisk optimal N-gjødsling og N-balansen er belyst, med og uten halmfjerning, på bakgrunn av 240 gjødslingsforsøk utført i perioden 1991-2007. Resultatene drøftes i forhold til risikoen for N-tap til miljøet.
Forfattere
C. Rahn K. Zhang R. Lillywhite R Ramos J. Doltra JF De Paz Hugh Riley M. Fint C. Nendel K. Thorup Kristensen A. Pedersen F. Piro C. Firth U. Schmutz F. Rayns K. StrohmeyerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Sørger man for god agronomi i alle ledd og tilpasser gjødslingsmengde og tildeling, er mye lagt for en god kornavling med bedre N-effektivitet. Undersøkelser viser at N-effektiviteten øker ved høyere avlingsnivå, selv om det her gjødsles sterkere.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
I Norge ligger i dag 45-50 % av kornarealet i stubb om våren, som et ledd i arbeidet med å redusere erosjon og avrenning fra landbruksareal. Redusert jordarbeiding (uten pløying) er også ofte lønnsomt pga. lavere maskin- og arbeidskostnader, og det gir dessuten energibesparelser. Det er av interesse å undersøke hvorvidt avlingene kan opprettholdes uten pløying over lang tid, og hva som skjer i jorda ved et slikt dyrkingssystem. I vel 30 år er disse spørsmålene blitt fokusert i fastliggende forsøk på Kise forskningsstasjon, Nes på Hedmark. Resultater fra forsøkene er blitt rapportert i mange publikasjoner, bl.a. i bøkene "Jord- og Plantekultur" for 1998, 2002 og 2005. I tillegg er en fullstendig avlingsoversikt tom. 2004 gitt i Riley (2006). I det følgende gis en oversikt over avlingene på feltene i perioden 2005-2009 sammenlignet med tidligere. Dessuten omtales også resultater fra jordundersøkelser utført de senere årene. Til tross for at Bioforsk sin avdeling på Kise nå er nedlagt, tas det sikte på å drive de fleste av forsøkene videre, bl.a. for fortsatt å kunne klarlegge eventuelle langtidsvirkninger av ulik jordarbeidingspraksis på jord og miljø.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Nesten 14 % av landets jordbruksareal vannes (ca. 1.3 mill. daa) i dag, ifølge landbrukstellinga (SSB, 1999). Om lag 46 % av dette arealet er i fylkene Hedmark, Oppland og Akershus, mens 32 % er i Østfold, Vestfold, Telemark og Buskerud, 10 % i Agder-fylkene og Rogaland, 8 % i Sogn og Fjordane og Hordaland og 5 % i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. Selv om vannreservene heldigvis er store i Norge, utgjør de en ressurs som det ventes å bli økende konkurranse om i framtida. På oppdrag fra SSB har vi beregnet vannmengdene som det i dag er behov for til vanning av jordbruksvekster i fire viktige jordbruksregioner: Østlandet nord for Oslo, Østlandet sør for Oslo, Sørlandet og Sør-Vestlandet og Midt-Norge (Riley & Berentsen 2009). Beregningene er gjort for tidsrommet 1973-2008. Denne perioden overlapper mellom den nåværende og neste 30-års normalperiode (1991-2020). Derfor kan det vurderes hvorvidt evt. klimaendringer de senere årene har påvirket vekstenes behov for vanning.Beregningene tallfester sannsynlige vanningsbehov til ulike vekster i de fire regionene. Dette kan brukes som hjelpemiddel for avgjørelser om investering og dimensjonering av vanningsanlegg. Variabiliteten mellom år i behovene for vanning er av stor betydning for hvor ofte det lønner seg å vanne og for hvor stor kapasitet et vanningsanlegg bør ha. I denne oversikten presenteres det derfor både middeltall og variasjoner mellom år.
Sammendrag
Gammel slåttemark en sterkt trua naturtype i Norge som på sikt kan forsvinne uten aktive skjøtselstiltak. Nasjonal handlingsplan for slåttemark har som mål å sikre de biologiske verdiene i slåttemark innen 2015. Denne planen for Ulvund i Voss kommune, Hordaland omhandler skjøtselen av innmarksarealer og randsoner, med tilhørende slåtteenger, lauvenger og styvingstrær. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneiere og brukere og vektlegger bruken/skjøtselen av kulturlandskapet samt gjenåpning av gjengrodde areal. Det at grenda Ulvund har såpass store sammenhengende arealer med slåttemarksflora og intakte lauvenger i hevd er unikt. Kanskje spesielt siden de fortsatt blir skjøttet tradisjonelt med styving, slått, hesjing og beiting. Nasjonalt er således Ulvund i en særstilling. Det er meget viktig at disse arealene ivaretas og skjøttes for framtiden.