Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steffen Adler Håvard Steinshamn Annette Veberg Dahl Erling Thuen Søren Krogh Jensen Jens Hansen-MøllerSammendrag
Surfôr fra kortvarig eng har gitt høyere andel av flerumettede fettsyrer i melk sammenlignet med surfôr fra langvarig eng men dette har ikke ført til at melka ble mer utsatt for lysindusert oksidasjon. Tilskudd av α-tokoferol økte innholdet av α-tokoferol i melka men hadde ingen effekt på melkas oksidative stabilitet. Surfôr fra kortvarig eng ga høyere innhold av isoflavoner og lavere innhold av lignaner i melk enn surfôr fra langvarig eng.
Forfattere
Steffen Adler Håvard Steinshamn Annette Veberg Dahl Erling Thuen Søren Krogh Jensen Jens Hansen-MøllerSammendrag
Surfôr fra kortvarig eng har gitt høyere andel av flerumettede fettsyrer i melk sammenlignet med surfôr fra langvarig eng men dette har ikke ført til at melka ble mer utsatt for lysindusert oksidasjon. Tilskudd av α-tokoferol økte innholdet av α-tokoferol i melka men hadde ingen effekt på melkas oksidative stabilitet. Surfôr fra kortvarig eng ga høyere innhold av isoflavoner og lavere innhold av lignaner i melk enn surfôr fra langvarig eng.
Sammendrag
Surfôr fra kortvarig eng (KS) hadde lavere innhold av C18:3c9,12,15 enn surfôr fra langvarig eng og raigrassurfôr. Likevel ga KS høyest innhold av C18:3c9,12,15 i melk. årsaken var redusert hydrogenering i vomma. Dette gjaldt også summen av alle umettede C18-fettsyrer men ikke C18:1c9 eller C18:2c9,12. årsaken til redusert hydrogenering for KS kan være rødkløverens innhold av PPO
Sammendrag
Surfôr fra kortvarig eng (KS) hadde lavere innhold av C18:3c9,12,15 enn surfôr fra langvarig eng og raigrassurfôr. Likevel ga KS høyest innhold av C18:3c9,12,15 i melk. årsaken var redusert hydrogenering i vomma. Dette gjaldt også summen av alle umettede C18-fettsyrer men ikke C18:1c9 eller C18:2c9,12. årsaken til redusert hydrogenering for KS kan være rødkløverens innhold av PPO
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Planteøstrogena formononetin og daidzein blir i stor grad omsatt til equol og vidare til ukjende sambindingar i vomma. Nedbrytinga av planteøstrogena i vom var sterkare i surfôr laga på raigras og langvarig artsrik eng enn i surfôr laga av timoteieng eller kortvarig eng med raudkløver. Attfinninga av planteøstrogena var størst i gjødsel og minst i mjølk. Omsetjinga av equol i kroppen (intermediær) var avgrensa av fart (rate limiting) medan dette synest ikkje å vere tilfelle i vom og tarm.
Sammendrag
Planteøstrogena formononetin og daidzein blir i stor grad omsatt til equol og vidare til ukjende sambindingar i vomma. Nedbrytinga av planteøstrogena i vom var sterkare i surfôr laga på raigras og langvarig artsrik eng enn i surfôr laga av timoteieng eller kortvarig eng med raudkløver. Attfinninga av planteøstrogena var størst i gjødsel og minst i mjølk. Omsetjinga av equol i kroppen (intermediær) var avgrensa av fart (rate limiting) medan dette synest ikkje å vere tilfelle i vom og tarm.
Sammendrag
Oppfølgingsprosjektet for verneområder er et landsomfattende pilot-/utviklingsprosjekt der det sentrale har vært å prøve ut overvåkning og overvåkningsmetodikk i et utvalg av naturtyper i ulike typer verneområder. Oppfølgingsprosjektet tar sikte på å utvikle et overvåkningsprogram for alle verneområder i Norge. Flere ulike faggrupper har i forkant av feltsesongen 2010 utarbeidet maler for overvåkning av aktuelle naturtyper innen fjæresonen, våtmark, skog (fastmark), eng- og kulturmark, fjell og åpne natursystemer over skoggrensa, samt for landskap. Utprøving av malene i felt ble utført av utvalgte forskningsinstitusjoner og konsulentfirma som hadde ansvaret for ulike landsdeler og utprøving av ulike maler. Denne rapporten oppsummerer feltarbeidet utført av Bioforsk Nord, Tjøtta i de fem utvalgte verneområdene i Nord-Norge (Nordland) Bliksvær naturreservat (Bodø), Holandsosen naturreservat (Vega), Kjellerhaugvatnet naturreservat (Vega), Skålsvikleira/Ystleira naturreservat (Gildeskål) og Karlsøyvær naturreservat (Bodø). For hvert område er det beskrevet hvilke bevaringsmål og hvilke tilstandsvariabler som har blitt overvåket og hvilken innsamlings- og overvåkningsmetodikk som ble utprøvd. I samråd med Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannen i Nordland ble det prioritert å ha hovedfokus på utprøving av malene for strandeng og strandsump (Bliksvær og Skålsvikleira/Ystleira), driftsvoll (Bliksvær), kystlynghei (Holandsosen og Kjellerhaugvatnet), åpne myrflater (Holandsosen og Kjellerhaugvatnet), slåttemark og naturbeitemark (Karlsøyvær). Det var et klart mål å samle inn så mye data som mulig den tiden vi hadde til rådighet i de ulike verneområdene. Totalt har timeforbruket i felt vært på ca. 250 timer (inkl. reisetid) fordelt på to personer. Hvis prosjektet skal oppsummeres med et ord må det bli utfordrende. Enkelte maler var grundig gjennomarbeidet og fungerte godt i områder vi fra før hadde god kjennskap til. Mer krevende ble det å prøve ut ufullstendige maler i relativt ukjente områder. Imidlertid har erfaringene gitt nyttig informasjon til Direktoratet for naturforvaltning i arbeidet med å ferdigstille overvåknings-malene. Dette vil bidra til å sikre et godt faglig grunnlag for en langsiktig, helhetlig overvåkningssatsning.