Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det har de siste årene vært rettet mye oppmerksomhet mot ulike økosystemtjenester og verdien disse representerer. Dette notatet er en gjennomgang av virkemidler under Landbruks- og matdepartementets virkeområde som kan ha betydning for økosystemtjenester Selve begrepet økosystemtjenester har ingen konkret definisjonsavgrensning, men vi har i dette prosjektet valgt å definere det ut fra dets funksjon, som forsynende, regulerende, kulturell og støttende tjeneste.1 De fleste økosystemtjenester har ikke noen markedspris eller prislapp, og representerer det som gjerne omtales som fellesgoder. Konsekvensene av at en ikke tar hensyn til de samfunnsøkonomiske verdiene knyttet til disse tjenestene, er ofte naturødeleggelser lenge etter den individuelle beslutningen ble fattet. Gjennom å fremskaffe en generell oversikt over de virkemidlene som gjelder for jord – og skogbruket, med antatt størst effekt på økosystemtjenester, ønsker vi å bidra til utredningsarbeidet som gjøres på dette området. Landbruket produserer både private (mat og fiber) og ulike kollektive goder og onder. Eksempler på kollektive goder og onder er (1) miljøeffekter (landskap (biologisk mangfold, rekreasjon, estetiske verdier), kulturell arv, forurensning (endringer i stoffsyklus osv.)), (2) matvareberedskap (tilgang på mat under ulike betingelser) (3) matvaresikkerhet (kvalitet/phytosanitær status) samt (4) distriktshensyn (bosetning, distriktsøkonomisk aktivitet). Denne rapporten fokuserer på miljøeffekter og delvis på matvarebredskap. Vi har valgt å dele inn de ulike virkemidlene for skog- og jordbruket i to hovedkategorier: juridiske, økonomiske. I tillegg kommer øvrige virkemidler som FOU etc. Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle virkemidler trekker i samme retning når det gjelder de økosystemtjenester de stimulerer. I visse tilfeller er de heller i konflikt med hverandre, e.g. økt skogplanting bidrar til økt binding av karbon, men kan virke negativt på bevaring av biologisk mangfold. Det avsettes i dag store summer øremerket miljømål, fordelt over jordbruksavtalen og statsbudsjettet – og innsatsen på dette området forventes å øke de kommende årene.
Sammendrag
I forbindelse med ny reindriftsavtale for perioden 01.07.2012–30.06.2013 bestemte avtalepartene at det skulle gjennomføres en gjennomgang av de kostnadssenkende og direkte tilskuddene over reindriftsavtalen. Det første hovedformålet med denne rapporten var å besvare følgende spørsmål: I. Hvordan endringer i kostnadssenkende og direkte tilskudd har påvirket verdiskapning og markedsrettet produksjon? II. Hvordan tilskuddene har påvirket likestilling i reindriften? III. Hvordan har tilskuddene lagt til rette for de som har reindrift som hovednæring? IV. Hvordan har tilskuddene virket i forhold til inntektsfordeling mellom områdene? Det andre hovedformålet med denne rapporten var å besvare følgende spørsmål: I. Hvilke endringer kan være hensiktsmessig for å bedre reindriftens verdiskapning, samt legger til rette for økt markedsrettet produksjon? II. Hvordan kan muligheten til å ha reindrift som hovednæring styrkes? III. Hvordan kan kvinners posisjon i reindriften bedres? IV. Hvordan kan distriktstilskuddet endres for bedre å legge til rette for distriktenes arbeid med arealsaker? Rapporten har kommet med en rekke forslag til endringer av virkemidler og drøftinger av disse endringene. Summen av disse forslagene kan være større enn rammen for reindriftsavtalen. Hvilke endringer som eventuelt bør bli gjennomført, er selvsagt et politisk spørsmål og et forhandlingsspørsmål.
Forfattere
Habtamu AlemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Habtamu AlemSammendrag
The Horn of Africa includes Ethiopia, Djibouti, Eritrea, Kenya, Somalia, Sudan and Uganda and is the poorest region on the continent. More than 40 per cent of the population of over 160 million is living in areas prone to extreme food shortages (FAO, 2011). In mid-2011 the world became witness to a widespread food crisis in the Horn of Africa, which has escalated into acute shortages of food notably in the regions of southern Somalia, northern Kenya, southeastern Ethiopia and Djibouti. The U.N. Humanitarian Coordinator for Somalia on July 20 declared that severely reduced food access, acute malnutrition, and high crude mortality rates indicate ongoing famine conditions in the Bakool and lower Shabelle regions in southern Somalia (UN, 2011). USAID estimates that 2.8 million people in southern Somalia and 12.4 million people in Djibouti, Ethiopia, and Kenya require immediate, lifesaving humanitarian assistance (USAID, 2011). Furthermore, more people in Eritrea, Uganda, Sudan and South Sudan are also facing a worrying food situation. The causes of food crisis are both environmental, structural and avoidable factors have taken in a broader spectrum of problems affecting the region. This paper addresses in detail some important causes and aggravating factors of famine in Horn of Africa and recommend possible interventions to tackle food shortage and famine in a sustainable way.
Sammendrag
Dei siste ti åra har det vore ein vesentleg nedgang i talet på storfe både på landsbasis og i fjellbygdene. På landsbasis er nedgangen vel 12 % medan den samla for Telemark, Buskerud, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag er knapt 9 % (SSB 2010). Størstedelen av storfekjøtet her i landet vert produsert ved oppfôring av overskotskalvar frå mjølkeproduksjon, men færre mjølkekyr og kalvar har ført til mindre beiteopptak. Med høgare beiteopptak per dyr kan utnyttinga av innmarks- og utmarksareal betrast. Spesielt vil overgang til kastratar i staden for oksar gje større produksjon på beite. Artikkelen jamfører økonomien med oksar og kastratar i fjellbygdene og diskuterer føresetnader for lønsam produksjon av beitebasert kjøt.
Forfattere
Siri Fjellheim Outi Manninen Pirjo Tannhuanpaa Kristin Daugstad Lena Dafgård agnese Kolodinska Petter Marum Odd Arne RognliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Fjellheim Outi Manninen Pirjo Tannhuanpaa Kristin Daugstad Lena Dafgård agnese Kolodinska Petter Marum Odd Arne RognliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Statens vegvesen skal bygge ny E6 på strekninga Ringebu Sør til Otta i Gudbrandsdalen. Bioforsk fekk i samarbeid med Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger oppdraget med å foreslå metoder for etablering av vegetasjon langs den nye traseen. Ei viktig målsetting har vore å ta vare på mest muleg av dei biologiske verdiane som blir ramma av utbygginga.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
A project funded by the Norwegian Genetic Resource Center started in 2003, the purpose being to make new landraces of the most common meadow species in Norway. These are the two grasses timothy ( Phleum pratense) and meadow fescue( festuca pratensis), and the legume red clover (Trifolium pratense) For each species the goal is to develop several local populations adapted to different climatic conditions and differentfarming systems. To achieve this we must restart the processes that developed our first landraces.