Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Forfattere
Michael RoledaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Denne rapporten presenterer kartlegging og verdisetting av strandeng på lokaliteten gnr/bnr 23/1, 23/3 i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke, på oppdrag fra grunneier og Vikna kommune. Av naturtyper ble det registrert strandeng med verdi A, og naturbeitemark, verdi B. Strandenga utgjør et større strandengkompleks med god hevd, og utforming med intakte soneringer. Etter Fremstad (1997) ble her registrert både fjæresaltgras-utforming, saltsiv-utforming og rødsvingel-fjærekoll-tiriltunge-utforming. Ingen rødlistearter ble påvist. All kartlegging er utført i henhold til DN-håndbok 13.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Denne rapporten presenterer kvalitetssikring og re-kartlegging av seks kartfestede lokaliteter med slåttemark og kystlynghei, på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for utvalgte naturtyper. Avr de 10 lokalitetene med slåttemark som ble undersøkt i Leksvik kommune ble åtte registrert med verdi A, alle i Storlia. Gården Storlia innehar slåttemarker med særdeles artsrik og intakt slåttemarksstruktur med urtedominans, noe denne kartleggingen også bekrefter. En lokalitet ble verdsatt til verdi B og en lokalitet verdsatt til verdi C. Videre ble det registrert kystlynghei med verdi B i Vikna og Leka kommune, mens lyngheia i Nærøy fremstår med verdi C som følge av større påvirkning fra gjengroing. Lokaliteten på Nærøya inneholdt et større samleareal med flere naturtyper innenfor området. Her ble de ulike naturtypene avgrenset og utskilt med egen beskrivelse for naturbase. Bl.a. ble her registrert naturbeitemark og beiteskog med verdi A. I dette området ble rødlistearten flueblomst (NT) påvist. All kartlegging er utført i henhold til DN_håndbok 13.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Denne rapporten presenterer re-kartlegging og skjøtselsplaner for to lokaliteter (Inste-Skotet og Me-Skotet) på fjellhyllegården Skotet i Stordal kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for utvalgte naturtyper. Me-Skotet og Inste-Skotet ble begge registrert med slåttemark verdi A, som er en oppgradering fra tidligere verdi B. Arealene innehar vegetasjonsmessing en slåttemarksstruktur, er i god hevd og har høy kulturlandskapsverdi i form av tradisjonelt drevet gårdslandskap med kulturminner. På Inste-Skotet ble rødlistearten hvitkurle (NT) registrert. Me-Skotet og Inste-Skotet utgjør sammen med Ytste-Skotet det største komplekse hyllegårdslandskapet langs Storfjorden med sidearmer.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Kristin Løes Steffen Adler R. Seljeåsen Ana Karina Carvajal Guro Møen Tveit Rasa Slizyte Kaisu Honkapää Katariina RommiSammendrag
Three types of analytical methods currently used in the practice of analytical laboratories for quality control and food safety - local, regional and international. The quality of products intended for export to other countries is determined by the regional and international practices. This report summarizes the international methods used by the National Center for Quality Control and Food Safety Republican Unitary Enterprise “Scientific and Practical Center for Foodstuffs of the National Academy of Sciences of Belarus”
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Produktivitetsmålinger viser utbytte pr. enhet ressursinnsats for bedrifter, næringer eller samfunn. Produktivitet måles primært i kvantum av ressursinnsats og utbytte, dvs. etter at effekter av rene prisendringer er fjernet. Produktivitetsmålinger basert på offentlig statistikk tyder på lav arbeidsproduktivitetsvekst i matindustrien. Dette notatet viser at det er vesentlig usikkerhet knyttet til produktivitetsmålingene. Produktivitetsmålinger vi har foretatt med alternativt datagrunnlag, viser til dels høye vekstrater for store matindustriforetak. Notatet drøfter også hvordan produktivitetsmålinger for matindustrien kan benyttes som underlag for beslutninger på foretaks-, nærings- og myndighetsnivå. I samråd med representanter for matindustrien og med støtte fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri har vi gjennomført et forprosjekt om produktivitetsmålinger for matindustrien. På nasjonalt nivå er produktivitetsmåling viktig for å bedømme næringslivets konkurranseevne generelt. I sin siste gjennomgang av økonomiske utsikter, spår IMF svakere produktivitetsvekst globalt og dermed også redusert evne til å øke levestandarden for verdens befolkning (Blagrave & Furceri 2015). Svak og svekket produktivitetsvekst gir grunn til bekymring og for tiltak med sikte på mer effektiv ressursbruk. Svak produktivitetsvekst i norsk matindustri kan svekke hele den jordbruksbaserte matsektoren og viktige deler av sjømatnæringen. Dette notatet skal gi bakgrunn for matindustriens høringsuttalelse om produktivitetsutvikling slik den er beskrevet av Produktivitetskommisjonen i NOU 2015:1. Siktemålet er også å utvikle et opplegg for videre kunnskaps- og datautvikling. Utredningen drøfter det faglige og statistiske grunnlaget for tilgjengelig produktivitetsstatistikk for matindustrien. Problemstillingen er nærmere spesifisert i avsnitt 1.1. Notatet forklarer ulike produktivitetsbegreper, statistikkilder, beregningsmetoder og tolkning av resultater. Notatet bruker, i likhet med Produktivitetskommisjonen, først og fremst arbeidsproduktivitet som mål (NOU 2015:1).