Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Habtamu AlemSammendrag
Eco-efficiency is gaining popularity to measure the agricultural system's economic and environmental performance. The dynamic eco-efficiency of the agricultural system is assessed in this study using a parametric frontier framework that considers the inter-temporal nature of production decisions and methane emissions. We also estimated the static eco-efficiency model for comparison. The empirical analysis is based on 30 years of unbalanced panel data from 692 dairy farms (1991–2020). The generalized method of moment estimation is used to compute dynamic models. Both dynamic and static models show that dairy farms in the study area used available technology inefficiently, which means that some farmers produced lower outputs per input than the best-performing farmers. According to the dynamic eco-efficiency score, dairy farms only generate 94% of the maximum viable output for the input used. If all dairy farms became eco-efficient, an average dairy farm could raise its output by about 6% using the existing technology. According to the projected scores, farmers might improve their eco-efficiency by 10% on average without using more inputs in a static condition. Policymakers should encourage dairy farms to share information with the best-performing dairy farms on how to improve production while considering environmental concerns.
Forfattere
Habtamu AlemSammendrag
In the economics literature, measuring the performance of a dairy farm with a total productivity index is common practice. Previous research, on the other hand, has been chastised for failing to account for agricultural emissions in their models when calculating resource use productivity. This study estimated green total factor productivity (GTFP) accounting for dairy farms' CH4 emission to the model. The study is based on unbalanced panel data from 692 specialized dairy farms from 1991 to 2020. To estimate GTFP and its components using multiple input–output environmental production technologies, a stochastic input distance function and a Translog model were used. The average annual growth rate of green production over the research period was 0. 032%. The main reason for the increase in GTFP was positive scale change contributions. Technological change (− 0.031% per year) and efficiency change (− 0.002% per year), on the other hand, had a detrimental effect on GTFP.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer kartlegging og verdisetting av naturtypen kystlynghei, på Lyngsnesengan i Nærøysund kommune, Trøndelag fylke, på oppdrag fra Nærøysund kommune. Målsettingen med arbeidet var å få en overordnet kartlegging av om det finnes naturverdier innenfor området spesielt med hensyn til kystlynghei. Kartlegging, verdisetting og vekting foregikk etter metodikken angitt i DN-håndbok 13 (revidert versjon 2007) og Miljødirektoratets utkast til faktaark for kulturmark fra 2015 (upublisert, Miljødirektoratet).
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer revidert skjøtselsplan for utvalgte lokaliteter i Hortavær i Leka kommune, på oppdrag fra Leka kommune. Skjøtselsplanen er revidert etter maler i regi av Miljødirektoratet. Teksten som omhandler kystlynghei, slåttemark og naturbeitemark og skjøtsel av disse naturtypene generelt, er felles for alle skjøtselsplaner, utformet av Miljødirektoratet, og er således ikke forfattet av undertegnede for denne rapporten. Den reviderte skjøtselsplanen har følgt de nye handlingsplanene for utvalgte naturtyper og bekjemping av fremmede arter, herunder fremmede treslag. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av de utvalgte naturtypene.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for Fjukstadstranda, Staulan og Mangeløya i Nærøysund kommune, Trøndelag fylke. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Teksten i del 1 og del 3 som omhandler kystlynghei og skjøtsel av kystlynghei generelt, er felles for alle skjøtselsplaner for kystlynghei, utformet av Miljødirektoratet, og er således ikke forfattet av undertegnede for denne rapporten.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for lokaliteten Årfor på Borgan, på oppdrag fra Vikna kommune. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Teksten i del 1 og del 3 som omhandler kystlynghei og skjøtsel av kystlynghei generelt, er felles for alle skjøtselsplaner for kystlynghei, utformet av Miljødirektoratet, og er således ikke forfattet av undertegnede for denne rapporten.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for Aunet i Leka kommune, utført på oppdrag fra Leka kommune. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter maler i regi av Miljødirektoratet. Skjøtselsplanen har følgt de nye handlingsplanene for utvalgte naturtyper og bekjemping av fremmede arter, herunder fremmede treslag. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av de utvalgte naturtypene.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
NIBIO ved Synnøve Nordal Grenne fikk i 2019 i oppdrag fra grunneier og bruker Lars Sæbø, å utforme skjøtselsplanen for Nyhus i Malvik kommune, Trøndelag fylke. Skjøtselsplanen gir skjøtsels- og restaureringsråd for slåttemark og naturbeitemark. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samarbeid med grunneier og bruker. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort generell beskrivelse av naturtypen naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten. Som vedlegg finnes en beskrivelse av den verdifulle naturtypen som inngår i drifta (vedlegg 1). Den genererer i hovedsak informasjon rettet inn mot forvaltning, inkludert søkbare egenskaper for området i Miljødirektoratets naturbase. Naturtypen artsrik slåttemark er kritisk trua ifølge norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (un) med en viss beskyttelse gjennom lov om naturmangfold.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag