Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2016

Sammendrag

Det er kjent at kornavlingene avtar både med utsatt såing og ved jordpakking som oppstår i jord med for høyt vanninnhold på tidspunktet våronna utføres. Dette gir utfordringer mht. når våronna kan begynne og hvordan maskinparken tilpasses de rådende jord- og klimaforhold. Tidligere forsøksresultat er brukt for å modellere effektene av utsatt såing og jordpakking på kornavling. Jordpakking er relatert til jordas vanninnhold, uttrykt som prosent av feltkapasitet. En vannbalansemodell er brukt med 40 års værdata (1973-2012) fra tre av Norges viktigste korndyrkingsdistrikt. Beregninger er gjort for flere jordtyper med ulik vannlagringsevne. Resultatene gjenspeiler de klare forskjellene mellom regioner, med den sørligste regionen som enklest og Midt-Norge som mest krevende. Antall laglige dager for jordarbeiding er presentert for hver jordtype og region, med ulike krav til opptørking av jorda. I all regioner var det i middel relativt få dager hvor jorda hadde tørket opp nok til at det var ingen risiko for jordpakking. Det ble ansett at 90% av feltkapasitet er et realistisk maksimalt vanninnhold for jordarbeiding. Effekten av våronnkapasitet på andelen av potensiell avling som er oppnåelig på ulike jordtyper ble evaluert for økende kornareal. Relative tall ble konvertert til absolutte avlingsverdier, basert på antakelser om hvordan potensiell avling påvirkes i Norge av temperaturregime og tørke. Til slutt er det gitt noen eksempler på hvordan ulike våronnkapasiteter kan oppnås, og av kostnadene som dette medfører. Disse ble brukt i an analyse av balansen mellom endringene i kornverdien ved overgang fra lavere til høyere våronnkapasitet og kostnadene dette medfører. Analysen viste at økning i arbeidskraft kan være mer kostnadseffektiv enn økt maskinstørrelse. Et mer fullstendig sammendrag av de enkelte avsnittene i rapporten er gitt på norsk etter forordet.

Sammendrag

Nye forskriftskrav har resultert i strukturendringer i landbruket, med overgang fra bås- til løsdriftsfjøs for norske melkekyr. Enkelte bønder har investert i større driftsbygninger, de har økt sine besetninger og flere har valgt automatiske melkesystemer (AMS). Voksne melkekyr skal i følge forskrift om hold av storfe gis tilgang til beite og mosjon i minimum åtte uker i sommerhalvåret. Storfe oppstallet i båsfjøs skal sikres tilgang til mosjon og bevegelse i minimum 16 uker. I et forsøk på å dokumentere omfanget av beitebruk i løsdriftsfjøs i Nordland, Troms og Finnmark, ble det utarbeidet en spørreundersøkelse som i 2015 ble sendt ut til alle med registrert epostadresse i produsentregisteret. I tillegg ble rådgivere, inspektører fra Mattilsynet og representanter fra faglag invitert til å svare på 11 spørsmål om samme tema.

Til dokument

Sammendrag

This paper describes a method in which horses learn to communicate by touching different neutral visual symbols, in order to tell the handler whether they want to have a blanket on or not. Horses were trained for 10–15 min per day, following a training program comprising ten steps in a strategic order. Reward based operant conditioning was used to teach horses to approach and touch a board, and to understand the meaning of three different symbols. Heat and cold challenges were performed to help learning and to check level of understanding. At certain stages, a learning criterion of correct responses for 8–14 successive trials had to be achieved before proceeding. After introducing the free choice situation, on average at training day 11, the horse could choose between a “no change” symbol and the symbol for either “blanket on” or “blanket off” depending on whether the horse already wore a blanket or not. A cut off point for performance or non-performance was set to day 14, and 23/23 horses successfully learned the task within this limit. Horses of warm-blood type needed fewer training days to reach criterion than cold-bloods (P < 0.05). Horses were then tested under differing weather conditions. Results show that choices made, i.e. the symbol touched, was not random but dependent on weather. Horses chose to stay without a blanket in nice weather, and they chose to have a blanket on when the weather was wet, windy and cold (χ2 = 36.67, P < 0.005). This indicates that horses both had an understanding of the consequence of their choice on own thermal comfort, and that they successfully had learned to communicate their preference by using the symbols. The method represents a novel tool for studying preferences in horses.

Til dokument

Sammendrag

There is increasing interest in keeping horses in groups, but progress is hampered by a lack of knowledge about which horses can and should be kept together. Therefore, our objective was to investigate the effect of group composition on the occurrence of injuries among horses, the ease of removing horses from groups and horses’ reactivity to a fearful stimulus. Using a matched case control design, 61 groups of horses were studied in Denmark, Norway, Finland and Sweden. They were allocated into groups of similar or different age and sex or where membership changed regularly or remained stable. Injuries were recorded before mixing the horses into treatment groups, the day after mixing and four weeks later. Reactivity of horses to a moving novel object and the behaviour of a horse being removed from its group and the reactions of other group members towards this horse and the handler were evaluated. It was hypothesized that a more socially variable group composition has beneficial effects on behaviour, ease of handling and reducing reactivity whereas frequent changes in group composition has negative consequences, resulting in more injuries. We found that differences in treatment effects were mainly related to breed, rather than group composition. Icelandic horses reacted less to the movement of the novel object (P = 0.007) and approached it more afterwards (P = 0.04). They also had fewer new injuries than warmbloods following mixing (P < 0.001) and fewer than all other groups four weeks later (P < 0.01). Most new injuries after mixing were minor and recorded on the horse’s head, chest, hind legs and rump. In conclusion, variations in sex and age composition of the group had little effect on injury level, reactivity and ease of handling compared to the general effect of breed. Concerns about the risk of severe injuries associated with keeping horses in groups are probably overestimated. Thus, we propose that horses can be successfully kept in groups of different sex and age composition.