Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Grete H. M. JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete H. M. JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Emblemsvåg Nina Pereira Kvadsheim Matthias Koesling Jon Halfdanarson Celine Rebours Annik Magerholm FetSammendrag
Research is being poured into developing both potential products and the processes required to convert seaweed, or macroalgae, into products. So far, the results are products for high-end markets, such as restaurants, but in very modest volumes. To understand what it will take to create a large-scale seaweed industry, research is conducted into the strategic-, environmental- and economic realities such an industry would have to deal with as suppliers of fish-feed. The idea is that unless the industry has something to offer that competing products do not, in terms of cost, performance or environmental- and economic footprint, the seaweed industry will be delegated to small volumes for special needs and high value products. These topics are discussed below.
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Tore Nystrand Inga Marie Aasen Matthias Koesling Åshild Krogdahl Jorunn Skjermo Rasa Slizyte Celine ReboursSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Hvert år produseres i snitt 300 liter melk per innbygger i Norge. Vi beregnet summen av all energi som brukes både direkte og indirekte for å produsere melk for 20 gårder med melkeku i Møre og Romsdal. Resultatet viser at energibehovet varierer mye og tyder på at mange kunne spare både mye energi og en del utgifter.
Sammendrag
Norske bønder med melkeku leverer i snitt 300 liter melk per innbygger og år, noe som gir en selvforsyning med meieriprodukt. Av disse 300 l konsumeres rundt 90 liter som forskjellige typer ferskmelk, resten blir hovedsakelig til ost, yoghurt, rømme, fløte, is og smør. Med utgangs-punkt i 20 melkebruk i Møre og Romsdal, beregnet vi hvor mye energi som ble brukt for å produsere melk og kjøtt. Vi tok med all energi som brukes til å framstille innsatsfaktorer som kraftfôr, kunstgjødsel og diesel, samt maskiner, traktorer og fjøs. Blant de 20 brukene varierte energibehovet for å produsere 300 l melk mye og tilsvarte energi fra 35 til 75 l diesel. I gjennomsnitt ble energi som tilsvarte 55 l diesel per 300 liter levert melk brukt på konvensjonelt drevne garder, og 45 l diesel på økologisk drevne garder.
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Haustingsskog er lauvskog der trea har blitt eller framleis blir hausta regelmessig i form av «styving» eller «stubbehausting». Dette er gamle driftsformer, som har vore vanlege over heile landet. Haustingsskogane representerer både biologiske og kulturhistoriske verdiar. Dei er viktige leveområde for mange artar, også fleire trua artar i Norge. Norske haustingsskogar er mellom dei nordlegaste i verda, og Norge er av dei få landa i Europa som framleis har slike skogar skapt av ei lang historie med tradisjonelt haustingsjordbruk. I 2011 utforma Direktoratet for naturforvaltning eit faggrunnlag for haustingsskog med tanke på å få på plass ein handlingsplan for naturtypen. Sidan da har ei rekke haustingsskogar og andre naturtypar med styvingstre blitt fylgt opp gjennom Miljødirektoratet si ordning for truga naturtypar. Etter fleire år med oppfylging er det kome til mykje kunnskap og røynsler knytt til restaurering og skjøtsel. Miljødirektoratet hadde eit ynskje om å samanstille den kunnskapen som no finst om ivaretaking av haustingsskogar og styvingstre i Norge i ein praktisk rettleiar til dagleg bruk. I denne NIBIO-rapporten er det gjort ei slik sammenstilling.