Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In organic plant production, nitrogen (N) availability is often a growth-limiting factor. Under such conditions, off-farm waste-derived nutrient resources may be an alternative to meet the N demand. In this study, we described a production method for a shrimp shell (SS) pellet Product and evaluated the N fertiliser effect and N recovery efficiency (NRE) in a controlled climate pot experiment with potatoes. The experiment was set up with low, medium and high N levels of SS pellets in comparison with a standard mineral fertiliser (MF) at 9°C, 15°C and 21°C. In a separate study, we examined the loss of N as N2O from SS pellets in comparison with SS powder in a 100 days incubation experiment. The results documented the possibility to formulate a fertiliser pellet product from SS, and that SS pellets were an effective N fertiliser in potato at all Growth temperatures. Nevertheless, a slightly slower development and lower tuber yields than for MF indicated a delayed N-availability from SS pellet fertiliser. NRE after use of MF was around 90%, and about 70% for the different levels of SS pellets. The incubation experiment showed a higher rate of available N for SS powder than for pellets (67% and 39%, respectively) after 100 days of incubation at constant humidity and temperature. This difference was attributed to a lower degree of dissolved materials and a higher rate of denitrification and N2O emissions for pellets than for powder, probably caused by differences in physical properties, occurrence of anoxic hotspots and higher microbial activity around and inside the SS pellets.
Sammendrag
Utredningens hovedmål har vært å kvantifisere de økonomiske konsekvensene av flaskehalser for tømmertransport i det kommunale veinettet i Sogn og Fjordane. Hovedmålet ble delt i to delmål. Det første delmålet var å vurdere ulike metoder for beregning av potensiell transportgevinst pr. kommune ved oppskriving til 19,5 m/50 t. Det andre delmålet var å beregne den samlede transportgevinsten for dagens transporter og presentere en prognose for utviklingen 20 år fremover. Med dagens avtalte kippe-tillegg (30 kr/m3) er transportgevinsten for skogeierene i Sogn og Fjordane beregnet til ca. 1 mill. kr/år. Dagens prisavtaler for tømmertransport indikerer i tillegg en mulig indirekte dekning av kippekostnader gjennom et forhøyet fastledd i transporttariffene. Økningen i fastleddet betales på hele transportvolumet, og dekkes av transportkjøper. De faktiske merkostnadene med kipping er beregnet til over 60 kr/m3 (ved 3 km kippeavstand). Med forventet økning i hogstklasse 5 og økt hogst framover, stiger de beregnede merkostnadene fra 2,1 mill. kr/år i 2015-2020 til 2,6 og 2,9 mill. kr/år i periodene 2021-2030 og 2031-2040. De kommunene som har og vil få størst kippekostnader er Stryn (1449), Eid (1443), Gaular (1430) og Førde (1432). Resultatene forutsetter samme kippeandel framover som det har vært i analyseperioden 2016-2018, dvs. ca. 29 %. Det er sannsynlig at mye av hogsten de siste årene har foregått i de områder hvor det er minst kipping. Uten opprusting av det kommunale veinettet er det derfor sannsynlig at kippeandelen vil øke i fremtiden. De beregnede merkostnader reflekterer skogsektorens transportgevinst. I tillegg vil oppgradering til 19,5 m/50 t også komme andre sektorer til gode.
Sammendrag
Det er et stadig økende antall sau innenfor ulvesona i Norge. Likevel er skadeomfanget lite i disse områdene, mye takket være gjerder designet for å holde rovdyr ute. Innenfor gjerdet kan imidlertid parasitter bli et større problem.
Sammendrag
Det er et stadig økende antall sau innenfor ulvesona i Norge. Likevel er skadeomfanget lite i disse områdene, mye takket være gjerder designet for å holde rovdyr ute. Innenfor gjerdet kan imidlertid parasitter bli et større problem.
Sammendrag
Det er et stadig økende antall sau innenfor ulvesona i Norge. Likevel er skadeomfanget lite i disse områdene, mye takket være gjerder designet for å holde rovdyr ute.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag