Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med denne rapporten har vært å undersøke gårdbrukeres holdninger til ulike klimatiltak, og særlig biokull. Vi gjennomførte en elektronisk spørreundersøkelse i 2021 med 896 respondenter. Det var mest sannsynlig at gårdbrukerne ville gjennomføre klimatiltaket drenering, etterfulgt av bedre utnytelse av mineralgjødsel og bruk av fangvekster. For klimatiltak som bare er aktuelle for husdyrprodusenter, var friskere dyr det mest sannsynlige tiltaket de ville gjennomføre, etterfulgt av bedre utnyttelse av husdyrgjødsel og bedre grovfôrkvalitet. Bekymring for globale klimagassutslipp, kjennskap til klimaavtalen, ingen eller lav stillingsprosent utenfor gårdsbruket og lav alder økte sannsynligheten for å gjennomføre tiltak. De aller fleste gårdbrukerne var svært enige i at det er viktig at klimatiltak i landbruket ikke slår beina under andre goder som kulturlandskap, biologisk mangfold og levende bygder og at klimatiltak i landbruket ikke må redusere norsk matproduksjon. De aller fleste var uenige i at landbruket må redusere klimagassutslippene sine ved å ha færre drøvtyggere. Litt over halvparten av gårdbrukerne var interesserte i å bruke biokull i gårdsdrifta dersom de agronomiske fordelene er større enn kostnadene. Den viktigste faktoren som kan bidra til at gårdbrukerne vurderer å bruke biokull er at prisen på biokull blir så lav at de agronomiske fordelene blir større enn de økonomiske ulempene, etterfulgt av at det innføres tilskuddsordninger, at de får betalt for å binde karbon i jorda og at de får økt kunnskap om ulike bruksmåter og agronomiske effekter.
Forfattere
F. M. R. Ziegler Anita Sønsteby A. Masny B. Schulten V. Uglosch M. Franzen L. Munnes S. Osorio Algar B. UsadelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Samia Samad Rodmar Isak Rivero Pruthvi Balachandra Kalyandurg Ramesh Raju Vetukuri Ola M. Heide Anita Sønsteby Sammar KhalilSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Delphine M. Pott Sara Duran-Soria J. William Allwood Simon Pont Sandra L. Gordon Nikki Jennings Ceri Austin Derek Stewart Rex M. Brennan Agnieszka Masny Anita Sønsteby Erika Krüger Dorota Jarret Jose G. Vallarino Björn Usadel Sonia OsorioSammendrag
This work aims to determine the effect of genotype x environment (GxE) interaction that influence blackcurrant (Ribes nigrum) fruit quality. We applied metabolomics-driven analysis on fruits from four cultivars grown in contrasting European-locations over two seasons. By integrating metabolomics and sensory analysis, we also defined specific metabolic signatures associated with consumer acceptance. Our results showed that rainfall is a crucial factor associated with accumulation of delphinidin- and cyanidin-3-O-glucoside, the two mayor blackcurrant pigments meanwhile temperature affects the main organic acid levels which can be decisive for fruit taste. Sensorial analysis showed that increases in terpenoid and acetate ester volatiles were strongly associated with higher appreciation score, while proacacipetalin, a cyanogenic-glycoside, was positively associated to bitter taste. Our results pave the way for the selection of high-quality cultivars and suitable production sites for blackcurrant cultivation.