Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Sammendrag
I prosjektets første del (Faunahensynets utforming og tiltakenes omfang i et fjordlandskap) var det ønskelig å finne ut hvilke faunahensyn som kan være aktuelle i Vestlandsskogbruket, for deretter å undersøke hvilke omfang og konsekvenser disse kan ha. I et større fjordlandskap i Hordaland, er det undersøkt virkningen av noen definerte fauna- og habitathensyn på den andelen av landskapet som var disponibelt for skogbruk. Undersøkelsen ser også på forskjellige nivåer av faunahensyn. I dette tilfellet ble tilgang på produktivt skogareal redusert med 4 til 13% av faunahensyn. Ellers var 31% av skogarealet allerede utilgjengelig pga. manglende adkomst. Dagens tilgang på stående volum i hogstklassene IV og V ble redusert med 22 til 28%. Mellom 6 og 15% av restvolumet skulle avvirkes gjennom andre hogstformer enn snauhogst. Sett i mer langsiktig perspektiv, er det to forhold som har større innvirkning på eierens ressurstilgang enn faunahensyn; adkomst til skogarealet og andel av skogarealet som treslagskiftes i lavereliggende område. I prosjektets første del fant man at en mindre andel av dagens stående volum i hogstklassene IV og V skulle avvirkes på annen måte enn ved snauhogst. I prosjektets andre del (Skjermstillingshogst i oseanisk furuskog) sammenligner avvirkningsarbeidet ved snauhogst og skjermstillingshogst for både hjulgående og kabelbaserte driftssystemer. Det ble påvist forskjell i tidsforbruket ved forskjellige hogstformer. Dette skyldtes hovedsakelig ulikheter i gjennomsnittlig trevolum i uttaket, og gjaldt både ved motormanuell og maskinell hogst. Den samme tendensen ble vist for lunning med slepebane. Redusert uttaksstyrke vil også øke tidsforbruket for sideflytting av banen. Bruk av kabelsystemer til disse hogstformene krever bruk av buffertrær til å styre både ståltau og lass for å redusere skadene i det gjenstående bestandet. Enkelte av de mer nyanserte skogbehandlingene, særlig de som forutsetter lave hogststyrker, kan ha begrenset verdi for faunaen. Dette skyldes at uttak av de riktige trærne ikke var teknisk gjennomførbart under alle forhold. Flere av disse behandlingene ville heller ikke bidra til en tilfredsstillende naturlig foryngelse av arealene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Goul Thomsen Christian Nellemann Tore Frogner A. Henriksen Stein Tomter Jan MulderSammendrag
Årringtilvekst, gitt ved gjennomsnittlig bredde av de siste fem årringene, for granskog i Sør-Norge ble undersøkt i forhold til overskridelse av modellerte tålegrenser for jord (MAGIC), bonitet, hogstklasse, apriltemperatur, nedbørsunderskudd, samt bestandstetthet (grunnflate) på over 2200 flater. Det ble undersøkt om forekomsten av skog med relativ lav tilvekst kunne relateres geografisk til områder med overskridelser av modellerte tålegrenser. Undersøkelsen viste at det var en geografsk gruppering av flater med overskridelse av modellerte tålegrenser i Sørøst-Norge. Innen dette området var frekvensen av flater med relativ lav tilvekst (nedre kvartil) signifikant høyere enn forventet ut fra apriltemperatur, hogstklasse og bonitetsfordeling. Denne fordelingen kunne ikke forklares utfra forskjeller i bestandstetthet, alder, vegetasjonstype eller nedbørsunderskudd, hverken mellom områder eller mellom bestand. Størsteparten av flatene med overskridelser av modellerte tålegrenser forekom i klimasonen med lengst vekstsesong, men med størst forurensningsbelastning. Innen denne sonen var frekvensen av flater med relativ lav tilvekst positivt korrelert til overskridelser av modellerte tålegrenser. Skog med lav tilvekst hadde også signifikant lavere observert kronetetthet sammenlignet med skogen ellers. Det var betydelig lavere næringsstatus i skogsjord for områder med overskridelse av modellerte tålegrenser, spesielt for Ca og Mg. Undersøkelsen konkluderer med at det er et geografisk sammenfall mellom overskridelser av modellerte tålegrenser, frekvensen av flater med relativ lav tilvekst og relativ lav kronetetthet i områder av Sør-Norge. Området med lavere tilvekst og kronetetthet enn forventet samsvarer geografisk med andre undersøkelser, som har påvist fiskedød, jord- og vannforsuring, samt relativ lav kronetetthet i disse områdene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1994
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Siden 1988 har skogoppsynet over hele landet subjektivt bedømt trærs vitalitet, ut fra kronetetthet og kronefarge. I 1994 har 41198 trær fordelt på 745 flater inngått i beregningene. Siste år har kronetettheten gått ned, og det har blitt flere gule trær. Siden 1988 har det ikke vært så lav kronetetthet og så mange gule trær som nå. Denne negative utviklingen har vært tydeligst hos eldre gran i Sørøst-Norge. Kontrollregistrering på 48 flater viste god overensstemmelse for kronetetthet, og relativt bra for kronefarge.