Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
The effects of forest fragmentation on the abundance of red fox Vulpes vulpes and pine marten Martes martes were studied by combining snow-track data (1994-1997) with forest stands habitat information at landscape level. Thirteen study areas located in boreal conifer and boreal birch forest were selected for the investigation.The decreasing proportion of older forest and increasing proportion of young forest in the landscapes positively affected track density of red fox. With the habitat classification used, landscape composition explained 46% of the spatial variation in fox abundance. Earlier habitat-studies in Scandinavian conclude that pine marten is a habitat specialist, with an affinity for old spruce habitats.With this in mind we surprisingly didn`t find any effects on tracks density along the fragmentation gradient. We have no data to explain this results, but we hypothesis that there is a source-sink population dynamics at regional scale. Still some large landscapes with high proportion of remnant habitats could be a source for the population in highly fragmentated landscapes.The abundance of red fox and pine marten were not negatively correlated, indicating that competition and intraguild predation by red fox do not determine abundance of pine marten on a landscape scale.Anyway, a comparative study from Fulufjllet national park indicate that the impact of red fox on pine marten increase if landscapes were transformed from large-grained patches of remnant to fine-grained mosaics of clear cuts and old forest. We conclude that human-caused forest fragmentation increased the predation pressure of red fox on small game species, but that the evidence against the pine marten is weaker.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
I de senere årene har det blitt gjennomført registreringer av såkalte nøkkelbiotoper (Haugset m.fl. 1996), som vanligvis er mindre flekker av skog som anses for å være særlig viktig for mangfoldet av arter i skog. Metoden ble opprinnelig utviklet av feltbiologer i Nord-Sverige (Karström 1992) som igjen var inspirert av britiske undersøkelser (f.eks Peterken 1974, Rose 1976). Den bygger i stor grad på registrering av såkalte indikatorarter eller signalarter (særlig av lav og vedboende sopp), som skal indikere spesielle skogtilstander og forekomst av sjeldne og truete arter (rødlistearter). Interessen for slike registreringer har vært stor i skogbruket, ikke minst fordi næringen er inne i en prosess med miljøsertifisering, der hensyn til biologisk mangfold i utøvelsen av praktisk skogbruket står sentralt. I skogbruksmiljøene har man naturlig nok også funnet det interessant at man mener å kunne bevare en stor andel av mangfoldet gjennom å bevare en liten andel av skogen som nøkkelbiotoper (ca1% i Sverige, Skogsstyrelsen 1999 ). MiS-prosjektet har lagt ned et betydelig arbeid for å undersøke de faglige forutsetningene for bevaring av biologisk mangfold i skog, og for å videreutvikle en registreringsmetodikk for norske forhold. Arbeidet med å publisere resultatene er nå igang. I denne artikkelen skal jeg ta for meg noen grunnleggende prinsipper for hvordan MiS-registreringene er bygget opp, og hvordan de er knyttet til viktige resultater fra prosjektet.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Vitaliteten er gjennomgående noe forbedret det siste året, særlig i gammel granskog på Østlandet, hvor kronetetthet har gått opp, fargen har blitt grønnere, og mortaliteten har vært moderat. Overvåkingen på skogoppsynets flater har pågått siden 1988, med skogoppsynet som observatører. Det var i år 621 flater med registrteringer på 35.000 tellende trær. Nytt i årets rapport er at presentasjon av utviklingen over de 13 årene er basert på et nytt data-utvalg med gjennomgående, tellende trær. Sett over disse årene med overvåking har kronetetthet jevnt over gått nedover, men det har gått i bølger, og i de siste tre årene har det vært liten nedgang og til dels svak oppgang. Særlig lav kronetetthet var det i gammel granskog på indre, nordlige deler av Østlandet og i Trøndelag, og i furuskog i Finnmark. Kronefargen ble jevnt over grønnere, særlig i gammel granskog, på tørkeutsatte lokaliteter og i høyereliggende strøk. Det er i denne årsrapporten fokusert mer på mortalitet enn tidligere. Mortaliteten har vært omkring 2 ‰. Den har gjennom overvåkingsperioden vært høyest på Østlandet og i gammel skog, og har gått noe ned de siste to årene. Barkbilleangrep var hyppigste dødsårsak det siste året. Hyppige skadetyper forøvrig var granrustsopp og snø- og vindskader. Konglemengden var liten, som i fjor.
Sammendrag
Skogens kronetetthet har gjennom de siste 10-15 år vært noe lav og avtakende, særlig i gammel granskog i Trøndelag og på Østlandet. På skogoppsynets overvåkingsflater er tilveksten (bestandsvolumtilvekst) målt i perioden 1991-96. Datasettet bestod av 594 granflater og 34 furuflater med totalt 46451 trær, fordelt over hele landet. For hver flate er det beregnet relativ tilvekst, som er observert tilvekst i forhold til estimert etter vanlig brukte tilvekstmodeller i Norge. Observert tilvekst var gjennomgående betydelig lavere enn den estimerte, og med et gjennomsnitt for gran på 82% og for furu 89% av den estimerte. Særlig var tilveksten lav i gammel granskog i Sørøst-Norge og Trøndelag. I Rogaland og Vest-Agder var derimot tilveksten mer lik den estimerte, eller høyere. Dette samsvarer bra med tilstand og endringer for kronetettthet, og disse resultatene understøtter derfor overvåkingens tidligere resultater, som er basert på kronetetthet. Årsaken til den lave tilveksten er antagelig todelt; vanlige tilvekstmodeller estimerer jevnt over for høye verdier for tilvekst tilveksten var spesielt lav i perioden 1991-96 i deler av landet på grunn av spesielle værforhold eller stort omfang av skader og stress på skogen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag