Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Biologisk mangfold er ett av fire interesseområder som det rapporteres på i det norske overvåkingsprogrammet for jordbrukets kulturlandskap, det såkalte 3Q programmet. Denne rapporten beskriver hvordan håndtering av dette temaet i 3Q kan styrkes. Som bakgrunn for forslagene beskriver rapporten viktige aspekter ved kulturlandskapets biologiske mangfold. Basert på dette beskriver vi mulige tilleggsmoduler for 3Q-programmet for å forbedre overvåkingen. For å ha en høy sannsynlighet for å oppdage eventuelle negative endringer bør det inkluderes overvåking av et sett av indikatortaxa, i tillegg til overvåking av endringer i forekomster og struktur for naturtyper. I tillegg er det noen spesielle kulturlandskapstyper som ikke dekkes av 3Q per i dag, og programmet bør utvides for å fange opp endringer i disse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med rapporten er å foreslå forbedringer i rødlistearbeidet og datainnsamling basert på en gjennomgang av datagrunnlaget for utvalgte skoglevende rødlistearter og måten rødlistearbeidet har vært gjennomført på. Vi ville prøve ut i vilken grad det er mulig å anvende de nye IUCN kriteriene på et utvalg av norske rødlistede skogsarter. Problemstillingene er belyst ved vurderinger av skoglevende rødlistede biller, makrolav, moser og sopp. Rapporten starter med en evaluering av rødlistearbeidet som ledet fram til gjeldende rødliste for hver av disse organismegruppene. En gjennomgang og systematisering av bakgrunnskunnskapen som er relevant for rødlistevurderinger er foretatt. Grunnlagsdataene er delt opp i en rekke parametre som er definert med begrunnelse om hvorfor de er relevante i rødlistevurderingene. Problemer knyttet til tolkning og avgrensning av de enkelte parametrene er diskutert. For et utvalg av rødlistede skogsarter ble alle tilgjengelige data samlet under de ulike parametrene i en matrise. Matrisen gir grunnlag for å sammenligne grunnlagsdataene for ulike arter og grupper, og å gjøre vurderinger på tvers av organismegruppene. Matrisen omfatter moser, makrolav, trebukker og et utvalg sopparter, særlig slørsopp (mykorrhiza-arter) og trelevende sopp. På bakgrunn av matrisedataene ble de enkelte artene rødlistekategorisert etter de nye IUCN kriteriene. Dette gir på en skjematisk måte en dokumentasjon som gjør det mulig å samholde datagrunnlaget med rødlistekategoriseringen. For å belyse problemer knyttet til tolkninger og vurderinger av datagrunnlaget i forhold til de ulike IUCN kriteriene, ble rødlistevurderingene for eksempelarter fra de ulike organismegruppene beskrevet i detalj. Dette gir et innsyn i selve rødlisteprosessen. […]
Sammendrag
Chitosan, a derivate of the natural amino polysaccharide chitin, has proven effective as a potential environmentally benign antimicrobial component. Few studies have focused on chitosan applied to wood against wood inhabiting and decaying fungi.In these screening studies several mycological experiments were performed to screen chitosan as a potential wood protecting agent. Growth studies on chitosan-amended media showed total inhibition of Poria placenta, Coriolus versicolor and Aspergillus niger using 1% w/v concentration.Chitosan with high average molecular weight (MW) was more efficient against mould and staining fungi than chitosan with low MW. Agar plate leaching tests showed only a small leaching effect using a 5% concentration on A. niger and P. placenta. Decay testing with P. placenta demonstrated efficacy using 5% and 2.5% concentrations in unleached samples. Leaching decreased the efficacy of chitosan and further investigations are needed to improve the fixation in wood.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utvalgt Forelesning/Selected Talk: Survival and competitive successes of boreal forest trees depend on a balance between exploiting the full growing season and minimising frost injury through proper timing of hardening in autumn and dehardening in spring. Our research has shown that the female parents of Norway spruce adjust these timing events in their progeny according to the prevailing temperature conditions during sexual reproduction. Reproduction in a cold environment advances bud-set and cold acclimation in the autumn and dehardening and flushing in spring, whereas a warm reproductive environment delays these progeny traits by an unknown non-Mendelian mechanism. We have performed identical crosses in combination with timed temperature treatments during shorter and longer periods from female meiosis, pollen tube growth, syngamy and embryogenesis, tested the progenies for bud-set and frost hardiness, and concluded that the effect of temperature most likely is a response to accumulated heat during embryogenesis and seed maturation. Our first attempt to look for a molecular mechanism has revealed that transcription of PHYO, PHYP and PHYN and the class IV chitinase PaChi4 (using RealTime PCR) all show higher transcription levels in progenies born under cold conditions than their full-sibs born under warmer conditions. This result is consistent with preliminary findings that methylation of cytosine in total DNA is higher in progenies reproduce under warm conditions than their colder full-sib counterparts. If these observations are related to methylation, we may explain why progenies with a memory of a past time cold embryogenesis are more sensitive to short days than their full-sibs with a warmer embryonic history.