Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The combined effects of light, soil fertility, and ontogenetic changes on plant growth rates are poorly understood, yet these three factors play fundamental roles in structuring plant communities. We sought to determine how lodgepole pine (Pinus contorta Dougl. ex Loud. var. latifolia), interior spruce (Picea glauca engelmanii (Moench) Voss), and subalpine fir (Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt.) sapling growth responds to the combination of light, soil fertility, and ontogeny and how these three dominant conifer species in sub-boreal forests of British Columbia differ in their responses.Using maximum likelihood methods, we found that 0.204 m tall sapling growth rates changed during ontogeny and were limited by both light and soil resources. The strongest differences among species growth rates were due to tree size, with smaller differences due to soil fertility, and there were no differences among species in the shape of their growth responses to light. Rank order in growth rates for small saplings (pine spruce fir) inversely corresponded to classic shade-tolerance ratings, thus supporting the carbon balance theory. Interior spruce height growth rates increased relative to lodgepole pine with increasing soil fertility, clearly matching the landscape-scale increase in canopy dominance of interior spruce over lodgepole pine with increasing soil fertility.
Sammendrag
Mulighetene for å kartlegge skogressurser med satellittbaserte RADAR-instrumenter er undersøkt. Det er bildedannende RADAR som er brukt, såkalt syntetisk aperture RADAR (SAR). Vi har testet ut C-bånd polarimetri (PolSAR) fra Radarsat-2 og X-bånd interferometri (InSAR) fra Tandem-X. PolSAR som metode bygger på at ulike typer arealklasser gir ulike typer ekko, mens InSAR bygger på at RADAR-ekkoets høyde over bakken er korrelert med volum og biomasse. Resultatene viser at polarimetrisk C-bånd SAR alene ser ut til å være verdiløst for skogkartlegging. Årsaken er at de korte C-bånd bølgelengdene ikke penetrerer noe særlig ned i vegetasjonen, og store trær vi derfor gi tilnærmet samme ekko som bunnvegetasjon. For InSAR, derimot, har vi oppnådd gode resultater, og dette er i tråd med tidligere utprøvinger basert på liknende data fra romferge-misjonen SRTM i år 2000. InSAR er en lovende metode for kartlegging av volum og biomasse i skog, med en nøyaktighet på bestandnivå på 23%.
Sammendrag
Introductions of the pine wood nematode (PWN), which causes Pine Wilt Disease (PWD), have devastating effects on pine forests in regions with susceptible host trees under suitable climate conditions. Norwegian authorities have proposed a contingency plan if PWN is detected in Norway. We compare the costs of implementing this plan with the costs of further spread and damage of PWN under two climate change scenarios: present and the most likely future climate. With the present climate, PWD will not occur in Norway. Under climatic change, the cost of PWD damage is approximately 0.078–0.157 million NOK (0.01–0.02 million Euros) estimated as net present value with 2 and 4% p.a. discount rate. In contrast, the corresponding costs of implementing the suggested contingency plan will be 1.7–2.2 billion NOK (0.2–0.25 billion Euros). These costs are caused by reduced income from industrial timber production and the costs of the eradication measures. Costs related to reduced recreation or biodiversity are expected to be very high, but are not included in the above estimates. Many of the factors in the analysis are burdened with high uncertainty, but sensitivity analyses indicate that the results are rather robust even for drastic changes in assumptions. The results suggest that there is a need to revise the current PWN contingency plan in Norway.
Forfattere
Janka DibdiakovaSammendrag
An increasing demand for forest biomass to energy is leading to a more intensive harvesting of timber, also including an exploitation of the crown biomass. This sets new demands for forest inventory systems to generate more detailed information about the forest biomass fractions. Norway has unutilized forest resources, which can be used for bioenergy. These also include Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.). The material was sampled from three different locations in Southern Norway from west to east. Each location was represented with tree different site indices. Vertical profiles of branch weight, length and diameter were studied. The effect of different tree and site characteristics were used to predict the profiles. Significant differences were found between the geographical locations studied after adjusting for tree height and diameter in breast height. Branches from the western site were longer and had a greater mass compared to branches from the other two locations. The branch diameter distribution indicated that the east location had larger branch size, while branches in middle and west site had smaller sizes. This study highlights the range of branch variability within locations, but indicates that Norway spruce branch biomass in Norway may be considered as a valuable raw material.
Sammendrag
Landsskogtakseringen gir i dag estimater av skoglige parametre på nasjonalt og regionalt nivå ved hjelp av et systematisk nettverk av prøveflater. Den genererte informasjonen blir brukt til en rekke formål, herunder utforming av nasjonal og regional skogpolitikk, rapportering til internasjonale organer og avtaler slik som Kyoto-protokollen, strategisk planlegging for skognæringen, samt overvåking av viktige biologiske indikatorer.
Sammendrag
Langsiktige klippeforsøk på Vestlandet viser at både nobeledelgran og fageredelgran kan produsere mye dekorasjonsbar, mens fjelledelgran og nordmannsedelgran er svakere produsenter. Fageredelgran produserer i Hardanger omkring 450 kg/dekar/år med dekorasjonsbar. Alle treslagene har imidlertid gitt mye flott bar til kransebinding, omkring 600 kg/dekar/år, bortsett fra nobeledelgran som her kun produserer omkring halvparten. Flere klippeforsøk med forskjellige edelgranarter har blitt etablert av Skog og landskap fra tidlig på 1980-tallet. Formålet med disse undersøkelsene er å få kunnskap om produksjonsmengde og kvalitet på baret. Det brukes flere klippemetoder som krans-, skrue- og søyleklipping, og trærne blir klippet årlig eller annet hvert år. Resultater fra 21 forsøk er nå publiserte i to rapporter fra Skog og landskap.
Forfattere
Harald KvaalenSammendrag
Hogst, bio, skogkultur og klima 17. mars 09:17 — Nationen - Papirutgaven, side 27: I eit par år har det vore eit ordskifte om korleis ein best nyttar skogane i “klimakampen”. Bjart Holtsmark, forskar ved Statistisk Sentralbyrå, har vore ein sentral debattant. Han har rekna seg fram til at hogst av skog til bioenergiføremål alltid fører til auka CO2 utslepp på landskapsnivå. Bioenergi er difor ikkje klimanøytralt hevdar han. Har han rett? Nei, han tek feil fordi han overser sentrale skogbiologiske tilhøve. Han føreset, utan nemning og grunngjeving, at ein skog som ikkje vert hoggen alltid vil ha optimal attvekst. Slik er det ikkje på våre breiddegrader. Den naturleg attveksten gjev i regelen alt for få tre til å nytte marka sin produksjonsevne. Det er difor me plantar etter hogst. I tillegg kjem det at ujamn skog ikkje har like høg produksjon som jamn skog. Samstundes bygger Holtsmark konklusjonen sin på ein modellskog modellskog utan tre i den forstand at tettleiken i skogen ikkje spelar nokon rolle for tilveksten. Ein slik tilvekstmodell er eit heller tvilsamt grunnlag for skråsikre konklusjonar – særleg når den er stikk i strid med det me veit: Tettleiken har stor verknad på tilveksten, oppbygginga av biomassen etter hogst og gjennomsnittleg karbonlageret på landskapsnivå. Det er balansen mellom tilvekst og avgang som avgjer kor stor tilveksten, biomassen og karbonlageret vert på landskapsnivå. Dersom ein nyttar oppdaterte modeller for tilvekst og avgang vil ein sjå at tett skog gjev større karbonlager i tre og jord med kortare omløpstid, enn glissen skog med mykje lengre omløpstid. Grunnen til dette er dels at tilveksten i tette bestand er høgare enn i glisne. Dels at ein heil del av avgangen ikkje skuldast konkurranse om lys, vatn og næring, men åtak av sopp og insekt, vindfelling og tilfeldige hendingar. Eit bestand med fleire tre er jamt over betre buffra mot tilfeldig avgang en eit bestand med få tre. Desse fundamentale tilhøva tek ikkje Holtsmark omsyn til. Han har likevel eit heilt korrekt poeng i at gjennomsnittleg ståande volum på landskapsnivå aukar mykje med auka omløpstid, også etter at middeltilveksten har nådd sitt maksimum. Dette er ein lovmessig konsekvens av at det tek tid å bygge opp biomassen. Men derav fylgjer ikkje at ein verna skog alltid vil gjeva høgare karbonlager på landskapsnivå enn ein skog som vert driven. Ein viktig grunn er nemnt ovanfor; attveksten vil i regelen ikkje verta tett nok til å gjeva full produksjon. Sjølv om ein held seg innanfor omløpstider på 60-140 år, er det lett å rekne ut at ståande volum, tilvekst og karbonlager i Noreg kan aukast svært mykje utover noverande nivå med målretta hogst og god skogkultur. Så mykje at det er lite truleg vern av all skog vil gje like høgt karbonlager på landskapsnivå. Skal ein rekne på konsekvensar av hogst og bioenergi i høve til klima er det heilt naudsynt å nytte modellar som er representativ for den type skogbruk/vern ein vil drive og ikkje minst for det foredla plantematerialet som no vert teke i bruk. Elles vert reknestykka villeiande.
Sammendrag
The extractives responsible for the natural durability of western redcedar (WRC) are not well understood. Recent work by the Norwegian Institute of Wood Technology and the Norwegian Forest and Landscape Institute has evaluated the natural durability of Norwegian wood species and reference species, including Norwegian-grown WRC and North American-grown WRC, in a series of decay tests. The availability of retained samples from these tests presented an excellent opportunity to compare the extractives contents of North American and Norwegian grown-WRC, and to correlate field test decay data and extractives content. The North American-grown WRC contained much greater concentrations of extractives than the Norwegian-grown WRC evaluated in this test. However, despite these differences, performance in the EN 252 stake test in Sørkedalen was only marginally better for North American-grown WRC. Both sets of samples were comparatively low in an as yet uncharacterized compound previously associated with decay resistance. However, there were not enough data to thoroughly examine the correlations between extractives and durability data in this material.
Forfattere
Christian Brischke Linda Meyer Gry Alfredsen Miha Humar Lesley Francis Per Otto Flæte Pia Larsson-BrelidSammendrag
The material-inherent resistance of wood is one of the most important qualities influencing the durability of timber. Hence, it has also a major effect on the service life to be expected from a timber construction. In addition, design details and the respective climatic conditions determine durability and make it impossible to treat wood durability as an absolute value. Moreover, the reference magnitude varies between locations because of climatic differences. Durability classification is therefore based on comparing a certain performance indicator between the timber in question and a reference timber. Finally, the relative values (= resistance factors) are grouped and related to durability classes, which can refer to a high range of service lives for a certain location. The insufficient comparability of such durability records turned out to be a key problem for the service life prediction of timber structures, even when the climatic conditions are clearly defined. This study aimed therefore on an inventory of literature data, directly based on service life measures, not masked by a durability classification schedule. It focused on natural durability of timber tested in the field under above-ground conditions. In total 395 durability recordings from 31 different test sites worldwide and based on ten different test methods have been considered for the calculation of resistance factors: 190 for hardwoods and 205 for softwoods. Nevertheless, the considered datasets were heterogeneous in quality and quantity; the resulting resistance factors suffered from high variation. In many cases information was presented too condensed and incompletely, which is inescapable for instance in journal articles. To increase the amount of available, comparable, and directly service-life related data a reliable platform is needed. A proposal for a corresponding data base is provided in part 2 of this paper.