Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Målet med denne artikkelen er å gi en kort innføring i trebeskyttelse, med fokus på faktorer som påvirker levetiden til tre benyttet utendørs.
Sammendrag
Kunnskap om levetid til trebaserte produkter brukt utendørs er viktig for at sluttbruker skal få en riktig forventning til materialets ytelse. Videre er levetidsdata for treprodukter avgjørende for å kalkulere totalkostnaden til bygninger og deres miljøpåvirkning ved for eksempel livsløpsvurderinger (life cycle assessments = LCA). Målet med rapporten er å sammenstille eksisterende kunnskap om levetid for tre i utendørs konstruksjoner, med spesiell fokus på norske forhold. De aktuelle bruksområdene som er inkludert er tre benyttet i jordkontakt, som utvendig kledning og i terrassedekker. Rapporten beskriver begrepet holdbarhet, sammenstiller ulike former for trebeskyttelse og diskuterer ulike metoder for å predikere levetid til tre. Mange faktorer påvirker levetiden til treprodukter, og de to viktigste eksterne faktorene er fuktighet og temperatur. Levetiden til tre i bygningskonstruksjoner avhenger primært av bruksområdet, den naturlige holdbarheten til materialet, trebeskyttelsesprosesser, tilstedeværelsen av vednedbrytende organismer, arkitektur og håndverksmessige kunnskaper. Feil utforming av bygningsdetaljer kan fungere som fuktfeller og dermed føre til blant annet tidlige soppskader. Det er derfor viktig å møte framtidens klimautfordringer med gode kunnskapsbaserte løsninger for optimal trebruk. Sekundært avhenger levetid av grundig og gjentatt vedlikehold. Et eget kapittel gir råd om konstruktiv beskyttelse. Rapporten gir også for første gang i Norge en oversikt over predikert levetid (i år) for de norske treslagene og andre materialkvaliteter i ulike bruksområder.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette Tollefsrud Yoshiaki Tsuda Jørn Henrik Sønstebø Małgorzata Latałowa Laura Parducci Thomas Källman Jun Chen Vladimir Semerikov Tore Skrøppa Giovanni Guiseppe Vendramin Christoph Sperisen Martin LascouxSammendrag
During the Last Glacial Maximum, the boreal vegetation was greatly restricted. Climatic variation between regions had different impact on the glacial and postglacial history of tree species, resulting in contrasting distribution of genetic diversity. Norway spruce (Picea abies) and Siberian spruce (P. obovata) are two closely related species which parapatric ranges cover almost the entire boreal region of Eurasia; a vast region that experienced contrasting glacial histories. In the present study we combined extensive paleobotanical and genetic data to reconstruct the joint histories of the two species and to evaluate how their glacial and postglacial histories have affected their genetic structure. Today, Norway spruce and Siberian spruce are clearly genetically differentiated in mitochondrial (mt) and nuclear SSR markers, suggesting that the two species had largely independent glacial histories. Nuclear SSR markers indicate the presence of hybrid individuals on both sides of the Urals and east-west longitudinal genetic structures indicate a wide zone of hybridization. The border for mtDNA is situated along the Ob River in Siberia. Along this river and eastwards, latitudinal genetic structures were weak. In Norway spruce, rather complex population genetic structures are revealed as a result of multiple refugia and contrasting recolonization patterns. The current distribution of Norway spruce is divided into a southern and a northern domain. Coherent with the paleodata, both mtDNA and SSR loci suggest a long lasting separation between these two domains, which however, did not preclude secondary contacts. Within the southern domain, mtDNA and paleodata suggest the presence of several refugia, a pattern that nuclear SSR loci fail to reveal probably reflecting pollen mediated gene flow. In the northern domain, the same data support the recolonization of Scandinavia during the mid Holocene from a large and scattered refugium located on the East European Plain. Recolonization took place along different migration routes, and diversity evolved differentially along these routes. The complex genetic structure at nuclear SSRs in the northern Norway spruce domain may be due to gene flow from the southern domain, gene flow from the hybrid zone along the Ural Mountains and expansion from a separate refugium along the Atlantic coast. The latter is suggested by ancient DNA, the presence of a Scandinavia endemic mitochondrial haplotype and possibly, the current structure at SSR loci, where the origin of a distinct genetic cluster in Central Scandinavia remains to be elucidated. The implications of these findings for the response of the boreal forest to climate, forest management and breeding will be discussed.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Direktoratet for naturforvaltning (DN) (Miljødirektoratet f.o.m. 1.juli 2013) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i verneområder skulle koordineres med arbeidet som utføres gjennom Landsskogtakseringen. Fordelene ved å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med skogstatistikk for arealer utenfor verneområdene. Videre vil denne samkjøringen være kostnadseffektiv fordi Landsskogtakseringen har et etablert nett av prøveflater i de omtalte områdene, og et velfungerende system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering. Vinteren 2012 ble det utarbeidet et detaljert arealrepresentativt overvåkingsprogram for skog i verneområder. Overvåkingen av skog i nasjonalparker og naturreservater med annet vernetema enn skog skal følge Landsskogtakseringens ordinære takstopplegg. I naturreservater med skog som vernetema (skogreservat), skal alle ordinære landsskogflater i 3km x 3km forbandet (ordinære flater) inngå, samt at det etableres to nye flater (tilleggsflater) i tilknytning til hver ordinære flate. Disse flatene vil inngå i Landsskogtakseringens 5-årige omdrev...
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2013, som omfatter resultatkontrollen for foryngelse, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra resultatkontrollen for foryngelse er basert på 1 040 foryngelsesfelt. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var i 2013 på 60,0 %, en økning i forhold til nivået de siste årene. Andelen som er tilrettelagt for naturlig foryngelse har gått tilsvarende ned og omfattet i 2013 21,8 % av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 6,7 % av det kontrollerte arealet, mens såing ble anvendt på 0,3 prosent...
Sammendrag
A wide range of forest products and industries have been examined in life cycle analyses (LCA). Life cycle data are essential for identifying forestry operations that contribute most to carbon emissions. Forestry can affect net CO2 emissions by changing carbon stocks in biomass, soil and products, by supplying biofuels to replace fossil fuels as well as by establishing new forests. The transport of forest products is crucial to greenhouse gas (GHG) emissions. We conceptualize the chain from seed production, silviculture, harvesting, and timber transport to the industry as a system. Inputs to the system are energy and fuel, the output represents GHG emissions. The reference functional unit used for the inventory analysis and impact assessment is one cubic meter of harvested timber under bark. GHG emissions from forestry in East Norway were calculated for the production of one such unit delivered to the industry gate in 2010 (cradle-to-gate inventory), showing that timber transport from the forest to the final consumer contributed with more than 50 % to the total GHG emissions. To assess uncertainty of model approaches, the LCA was conducted with two different models, SimaPro and GaBi, both using the Ecoinvent database with data adapted to European conditions.