Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Despite decades of intense research, it remains largely unsolved which nutritional factors underpin food selection by large herbivores in the wild. We measured nutritional composition of birch foliage (Betula pubescens) available to, and used by, moose (Alces alces) in natural settings in two neighboring regions with contrasting animal body mass. This readily available food source is a staple food item in the diet of moose in the high-fitness region, but apparently underutilized by moose in the low-fitness region. Available birch foliage in the two regions had similar concentrations of macronutrients (crude protein [CP], fiber fractions, and water-soluble carbohydrates [WSC]), although a notably lower variation of WSC in the low-fitness region. For minerals, there were several area differences: available birch foliage in the low-fitness region had less Mg (depending on year) and P, but more Ca, Zn, Cu, and Mn. It also had higher concentrations of some plant secondary metabolites: chlorogenic acids, quercetins, and especially MeOH-soluble condensed tannins. Despite the area differences in available foliage, we found the same nutritional composition of birch foliage used in the two regions. Compared to available birch foliage, moose consistently used birch foliage with more CP, more structural fiber (mainly hemicellulose), less WSC, higher concentrations of several minerals (Ca, Zn, K, Mn, Cu), and lower concentrations of some secondary metabolites (most importantly, MeOH-soluble condensed tannins). Our study conceptually supports the nutrient-balancing hypothesis for a large herbivore: within a given temporal frame, moose select for plant material that matches a specific nutritional composition. As our data illustrate, different moose populations may select for the same composition even when the nutritional composition available in a given food source varies between their living areas. Such fastidiousness limits the proportion of available food that is acceptable to the animal and has bearings on our understanding and application of the concept of carrying capacity.
Forfattere
Hilde Karine WamSammendrag
EDU-ARCTIC er et nytt og nettbasert undervisningsopplegg for å lære ungdom 13-19 år om naturfag og forskning. Mer enn 300 nettbaserte foredrag formidles direktesendt, og både lærer og elev kan stille forskeren spørsmål og få svar underveis.
Forfattere
Eva Ring Johanna Johansson Camilla Sandström Brynhildur Bjarnadottir Leena Finér Zane Lībiete Elve Lode Inge Stupak Magne SætersdalSammendrag
The forest landscape across the Nordic and Baltic regions hosts numerous lakes and watercourses, which must be included in forest management. In this study, national policy designs regarding protection zones for surface waters on forest land were reviewed and compared for the Nordic countries, Estonia and Latvia. The focus was how each country regulates protection zones, whether they are voluntary or mandatory, and the rationale behind adopting a low or high degree of prescriptiveness. Iceland and Denmark had a low degree of policy prescriptiveness, whereas Norway, Estonia and Latvia had a high degree of prescriptiveness. Sweden and Finland relied to a large extent on voluntary commitments. The prescribed zone widths within the region ranged from 1 m to 5 km. The results indicated that land-use distribution, forest ownership structure and historical and political legacies have influenced the varying degrees of prescriptiveness in the region.
Sammendrag
Takseringen av Nord-Trøndelag i perioden 2012-2016 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringene i Nord-Trøndelag er basert på 1876 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 634 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 2 % siden taksten i 1995-1999. Økningen skyldes delvis at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 65 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 44 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ryan BrightSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ryan BrightSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ryan BrightSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ryan BrightSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag