Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Gjøvik kommune og Gjøvik bestandsplanområde utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2007, 2012 og 2018, for å kunne si noe om utvikling i beitetilbud og beitepress. Årets takst viser en markant økning av nylig hogst. Høydeklasse 0 (hogd siste året) utgjorde 5x mer av det takserte arealet enn typisk for våre elgbeitetakster på Østlandet. H.kl. 0 og 3, som begge har tilnærmet null elgbeite i Gjøvik, utgjorde nå til sammen 38% av arealet mot tidligere 15%. Dette gjenspeiles i redusert tilbud av beiteplanter, særlig av rognetrær (halvert tetthet). Noe av nedgangen forklares også med at vi utvidet årets takstlinjer til å bedre dekke et tverrsnitt av skogen (tidligere takster har vært noe konsentrert til de mest produktive arealene). I tillegg var forsommeren 2018 rekordtørr, og den foregående vinteren særlig snørik. Som ventet viser derfor årets takst et langt høyere beitepress enn tidligere, og betydelig over plantenes sannsynlige tålegrense for samtlige beitearter i busksjiktet. Det er derfor grunn til å advare om at elgbestanden var stor i forhold til beitenes nåværende bæreevne. Et for høyt beitepress på beiteplantene, selv over få år, kan føre til redusert beiteproduksjon som vedvarer til tross for en forventet snarlig økning i tilgang til h.kl 2. Vi har grovt beregnet beitenes nåværende bæreevne til maks 0.7 til 1.1 elg/km2 (vinterbestand), og bestanden er nå omlag 1.0 elg/km2 gitt null netto inn- og utvandring.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Vestre Toten kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2018, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress (grunntakst). Vi fant at Vestre Toten har like mye bjørk, rogn og Salix, men betydelig mindre furu og annet lauv enn øvrige områder vi har taksert på Østlandet. Vi fant et svært høyt beitepress på både rogn og Salix. Det var betydelig over plantenes sannsynlige tålegrense. Vi fant også et uvanlig høyt beitepress på bjørk, noe som kan ha vært forsterket av at forsommeren 2018 var rekordtørr og den foregående vinteren var særlig snørik (på hele Østlandet, ikke bare på Toten). Elgbestanden er for høy hvis målet er å opprettholde beiteproduksjon på både ROS og bjørk. Den synes derimot ikke for høy i forhold til det totale beitets nåværende bæreevne, forutsatt at det høye beitepresset vi nå observerte på bjørk er forbigående. Vi har grovt beregnet beitenes nåværende bæreevne til å være maks 1.0 til 1.7 elg/km2 (vinterbestand), mens bestanden nå er omlag 1.3 elg/km2 gitt null netto inn- og utvandring.
Forfattere
Jiska Joanneke van Dijk Graciela Rusch Hilde Karine Wam Paul Eric Aspholm Even Bergseng Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. Janne Kjønaas Sunil Mundra Teresa Gómez de la Bárcena Mette Hansen Gro Hylen Håvard KauserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. Janne Kjønaas Sunil Mundra Teresa Gómez de la Bárcena Mette Hansen Gro Hylen Håvard KauserudSammendrag
Tree species change has been suggested as one of the government policies to mitigate climate change in Nor-way with the aim to increase the annual uptake of CO2 and the long-term storage of carbon (C) in forests. The strategy includes replacing native, deciduous species with fast-growing species, mainly Norway spruce. A shift in tree species is expected to affect the pools and fluxes of C in the stand as well as the microbial community. As part of the BalanC project, we assess C storage related to shift in tree species cover in western Norway and whether a corresponding shift in soil microbial communities are happening. The study aim at integrating results on soil respiration, C mineralization, soil stability, diversity of bacteria, fungi and micro-eukaryotes, soil nutrient pools, litter inputs and edaphic factors at the stand level in order to identify key drivers for changes in the soil C stocks. Fifteen paired plots of native birch and planted Norway spruce at five locations were sampled. Prelimi-nary results suggests a redistribution of C from the mineral soil to the forest floor in the spruce stands, with minor changes in the total soil C pools over the 45-60 years since the tree species change. The in situ soil respi-ration and heterothropic respiration, as well as C mineralization rates, were higher in birch than in spruce stands. Differences in C mineralization rates attenuate with depth between forest types. The microbial com-munities of the three organismal groups were all strongly structured along the vertical depth.
Sammendrag
Avskoging i Norge gir dobbelt så mye klimagassutslipp som innenlands flytrafikk. Likevel har det ikke blitt mindre skog.
Sammendrag
Beregninger viser at avskoging utgjør en stor del av Norges klimagassutslipp.
Sammendrag
Med litt forskerhjelp kan tømmeret bli til grisefôr, stabilisator i maten og mye mer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag