Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oleif Elen Stein Kise Per Ove Lindemark Åge Susort Ove Hetland Anne SteensohnSammendrag
I frøeng av Knut engrapp som er sprøyta med Hussar kort tid etter vekststart, må en vente med vekstregulering til veksten er kommet godt i gang og plantehøyden er minst 15 cm. Vekstreguleringa kan foretas med liten dose Cycocel 750 (133 ml/daa + klebemiddel eller tilsvarende av annet CCC-preparat) eller Moddus 250 EC (30 ml/daa). Vekstregulering reduserer legda, men har liten virkning på plantehøyden i engrapp. For å unngå reduksjon i spirehastighet eller spireevne, bør vekstregulert engrappfrøeng treskes 2-3 dager seinere enn usprøyta frøeng. I middel for to forsøk i 2005 gav Amistar Duo en usikker avlingsauke på 8%, til tross for at det ikke var synlig mjøldoggangrep i frøenga. Behovet for soppsprøyting i engrappfrøeng bør undersøkes nærmere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oleif Elen Stein Kise John Ingar Øverland Åge Susort Ove Hetland Anne SteensohnSammendrag
1. Frøeng av Klett rødsvingel skal ikke vekstreguleres ved begynnende strekningsvekst. I stedet bør vi vurdere behovet og eventuelt sprøyte med Moddus i dosen 60 ml/daa ved begynnende skyting. I middel for tre forsøk i 2003 og 2005 har denne behandlinga gitt 15% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll. 2. Inntil flere data foreligger bør frøeng av Frigg vekstreguleres på samme måte som frøeng av Klett. 3. I to forsøk i 2005 gav soppsprøyting med Amistar Duo usikre meravlinger på 13% i frøeng av Klett og 14% i frøeng av Frigg. Denne behandlinga er ikke tillatt og vi trenger flere forsøk før eventuell anbefaling kan gis.
Sammendrag
Etter tresking av frøeng av sauesvingel bør stubben avpusses dersom den er lengre enn 10 cm. I tjukk frøeng er det best om stubben fjernes, men i tynn førsteårseng kan en la den ligge for å hindre spiring av nytt ugras. Forutsetningen er at den avpussa stubben er jamt spredt i frøenga. I engåra bør høstgjødsling med 4-5 kg N/daa utsettes til månedsskiftet september/oktober.
Sammendrag
Med gode forgrøder og rikelig tilgang på husdyrgjødsel er det mulig å oppnå gode avlinger av høsthvete, også i økologisk landbruk. Forsøka viser at høsthveten bør gjødsles med 3 tonn blautgjødsel (9 kg total-N) pr daa ved vekststart og deretter overgjødsles ved begynnende strerkningsvekst og/eller begynnende skyting. Størst proteininnhold, i middel 9.85%, ble oppnådd ved å kutte ut delgjdslinga ved begynnede strekningsvekst og heller gjødsle med 3 kg N/daa i tørka kyllinggjødsel (Groplex 8-2-5) ved begynnende skyting.
Sammendrag
Særlig på tung og struktursvak jord er det viktig å så høstspelten mens forholda er lagelige, det normalt si i månedsskiftet august-september. På Sørøstlandet, der det sjelden er problemer med snømugg eller andre overvintringskader, klarer det seg med en såmengde på 20 kg/daa. Større såmengde gir mer legde. Ved tidlig såing og god overvintring er det svært viktig å vårgjødsle høstspelten moderat; på fruktbar jord og ved gode forgrøder vil det ofte lønne seg å ikke gjødsle i det hele tatt. I et forsøk på Landvik i 2004 gav den danske vårspeltsorten "Max 1" like stor kjerneavling og like god kvalitet som høstspeltsorten "Oberkulmer Rotkorn". I motsetning til høstspelt gav vårspelt økende avling opp til såmengder rundt 30 kg/daa. Vårspelt " Max 1" modner 3-4 uker seinere enn høstspelt og bør bare prøves i de aller beste strøk på Sørøstlandet, og selv da bare som et supplement i år da produksjonen av høstspelt ser ut til å bli for liten til å dekke det norske behovet.
Sammendrag
Forsøksserien er i startfasen, og følgende konklusjoner må derfor betraktes som foreløpige: · Ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng bør en så gjenlegget samtidig med / like etter dekkveksten og heller kutte ut ugrasharvinga. I middel for to forsøk i 2004/05 gav ni dagers utsettelse av såinga på grunn av blindharving henholdsvis 15, 20, 13 og 5% reduksjon i første års frøavling ved gjenlegg i bygg, vårhvete, grønnfôr av bygg/erter og erter til modning. Ugrasharving førte til større problemer med ugras (særlig kvitkløver) i engåret, og gav heller ikke større dekkvekstavling i gjenleggsåret. Såing av engsvingelgjenlegg med såaggregat på ugrasharva kan i praksis gi enda dårligere resultat enn det vi oppnådde ved bruk av forsøkssåmaskin i disse forsøka. · Vårsåing av engsvingelfrøeng uten dekkvekst og med to gangers avpussing uten fjerning av plantematerialet i gjenleggsåret gav ikke større frøavling enn gjenlegg i bygg, hvete, grønnfôr eller erter. Såing uten dekkvekst førte til mer problemer med tunrapp i gjenleggsfasen og økt konkurranse fra kvitkløver og andre belgvekster i engåret. · Gjenlegg i grønnfor (tidlig høsting) eller erter til modning gav mye lys til engsvingelplantene i gjenleggsåret, men nitrogenforsyninga ble ikke bedre enn ved gjenlegg i bygg eller hvete. Ved gjenlegg i grønnfor av bygg/erter eller erter til modning er det derfor nødvendig å høstgjødsle gjenlegget, på samme måte som ved gjenlegg i korn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag