Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Hallvard JensenSammendrag
Predation has a fundamental role in aquatic ecosystems, but the relative importance of factors governing prey selection by predators remains controversial. In this study, we contrast five lakes of a subarctic watercourse to explore how prey community characteristics affect prey selection and growth of the top predator brown trout. The brown trout was a morph/species- and size-specific pelagic predator, selecting the small-sized, pelagic whitefish morph or vendace over the benthic whitefish morphs. In all lakes, the average prey size increased with predator size, but small-sized prey were also included in the diet of large predators. The selection of small-sized, pelagic prey fish appeared to be a favourable foraging strategy for the brown trout, yielding higher growth rates and an earlier ontogenetic shift to piscivory.
Forfattere
Per-Arne Amundsen Karl Ø. Gjelland Anna Siwertsson Cesilie Lien Laina Dalsbø Hallvard JensenSammendrag
Spredning av fremmede arter er en alvorlig trussel mot naturmiljøet og det biologiske mangfoldet mange steder i verden, men kunnskapen om effektene som kan oppstå, er dessverre svært mangelfull. Et langtidsstudium av invasjonen av lagesild til Pasvikvassdraget i Øst-Finnmark viser hvordan en fremmed art kan påvirke det opprinnelige økosystemet. Effektene er mange, og det mangler ikke på dramatikk under vannflata.
Sammendrag
Tiltaksveilederen for jordbrukspåvirka vassdrag (http://www.bioforsk.no/tiltak) er utarbeidet for å bistå i arbeidet med å gjennomføre EUs Rammedirektiv for vann (RDV) i Norge. Målgruppen omfatter derfor først og fremst fylkesmenn og kommuner, men kan selvsagt benyttes av andre interesserte. Tiltaksveilederen er finansiert av Statens Landbruks Forvaltning (SLF), som også var initiativtager til prosjektet. Den er utarbeidet av Bioforsk, samt SLF (virkemidler) og Universitet for miljø og biovitenskap, UMB (økonomi). Tiltaksveileder for jordbruket omfatter forslag til tiltak for å redusere erosjon, nærings- og pesticidavrenning fra landbruket. Den inneholder en beskrivelse av tiltak gjennom faktaark som er laget til hvert enkelttiltak og vil oppdateres med nye faktaark etter hvert som flere tiltak kommer til. På nettsidene til tiltaksveilederen finnes også oversikt over aktuell litteratur. Foreløpig er det laget faktaark til temaene "gjødslings-planlegging", "miljøtilpasset jordarbeiding", "hydrotekniske tiltak", "vegetasjonssoner" og "fangdammer". I tillegg er det foreløpig planlagt å utarbeide faktaark bl.a. for temaene "åpning av bekker" og "grasdekte vannveier".
Forfattere
Adam ParuchSammendrag
I samarbeid med tre polske universitet, jobber Bioforsk for å finne frem til nye og rimeligere løsninger for rensing av avløpsvann i avsidesliggende strøk i Polen. Hensikten er å redusere eutrofiering av overflatevann. I Bioforsk har vi lang erfaring med både anlegging og overvåking av små anlegg, men disse systemene må tilpasses polske forhold. Bioforsk samarbeider med Universitetet i Gdansk, Gdansk Teknologiske Universitet og Universitetet i Lodz. Løsningene må også tilpasses med hensyn til geologi og klima. En spesiell utfordring ligger i å utvikle forfilter løsninger da tradisjonell infiltrasjon ikke er akseptert som metode.
Forfattere
Adam ParuchSammendrag
Det var Universitetet i Warszawa og "The Scholarship and Training Fund" som inviterte unge forskere og studenter til konferansen "Mobility of doctoral students and young researches within the European Higher Education Area". Bioforsk var det eneste norske instituttet som var invitert til å holde foredrag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Stein Turtumøygard Annelene Pengerud Håkon Borch Eva Skarbøvik Lillian Øygarden Marianne Bechmann Nina M. Syversen Nils VagstadSammendrag
På oppdrag fra Vannområdeutvalget Morsa er det gjennomført beregninger av tiltakseffekter for gjennomførte tiltak innen spredt avløp, kommunale renseanlegg og avrenning fra jordbruksarealer i Morsa for perioden 2000 - 2006. Det er også sammenlignet endringer av kjemisk og økologisk status med teoretiske beregnete tiltakseffekter i nedbørfeltet. Fosfortilførsler fra spredt avløp er beregnet redusert med 57 % (fra 2,3 tonn pr år til 1,0 tonn pr år) fra 2000 til 2006. Basert på en ny beregningsmetode er tilførslene fra kommunalt avløp beregnet til 0,6 tonn pr år i 2005, mot 1,2 tonn pr år i 2000. Årlig fosfortap fra jordbruksarealer ble i 2000 beregnet til 12,2 tonn P, herav bakgrunnsavrenning 1,1 tonn P, det vil si en tilførsel på 11,1 tonn "antropogent" P fra jordbruksarealene. Effekten av endret jordarbeiding (3,7 tonn P), samt effekten av vegetasjonssoner og fangdammer (1,1 tonn P) gir en fosforavrenning fra jordbruksarealer på 6,3 tonn P i 2006. Totalt har jordbruket redusert tilførslene med 43 % i 2006 sammenlignet med nivået i 2000. Sammenlignet med overvåkingen viser de teoretiske beregningene at på tross av en middels til høy grad av tiltaksgjennomføring både innen jordbruk, samt kommunalt- og spredt avløp, er vannkvaliteten (basert på kjemiske parametre) fremdeles å anse som dårlig til meget dårlig i flere delnedbørfelt. Vannkvaliteten er klassifisert som meget dårlig i Hobølelva, Kråkstadelva og Veidalselva, dårlig i Mørkelva, Sæyvannet/Svinna, bekkefelt til Storefjorden og bekkefelt til Vanemfjorden, og moderat i Mjær. Det har vært noe forbedring i vannkvaliteten i flere delnedbørfelt både med tanke på kjemisk og biologisk tilstand, men fosfortapene fra både jordbruk og spredt avløp er i enkelte felt fremdeles svært høye, og flere tiltak bør iverksettes for å oppnå bedret vannkvalitet.
Sammendrag
Incomplete combustion during vegetation fire can lead to the conversion of plant and soil organic matter (OM) into charcoal. The thermally altered OM is considered to contribute to the stable pool of soil C. Most of the data on thermal alteration of plant material were obtained in the laboratory, whereas fire consequences on ecosystem C storage calls for data collected in natural-fire conditions. The objective of this study was to relate the quality of visually-identified litter charcoal and the temperature recorded during a scrubland prescribed fire. Litter was sampled before and after the fire along a transect in the 30 ha experimental site. Litter-size fractions were analyzed for chemical composition and properties by elementary and isotopic analysis, solid-state 13C nuclear magnetic resonance spectroscopy, differential scanning calorimetry and quantification of oxidation-resistant pyrogenic C. The maximum temperature reached within the litter layer during fire was assessed with thermo-sensitive paints. Our results showed that fire had little effect on bulk litter composition because the fire event induced a large litter fall of both charred and non-charred material, resulting in the impossibility to distinguish new-litter-input and charring processes. As a consequence, the visual identification and separation of burned and unburned material constituted an essential preliminary step for chemical characterization of thermally altered organic matter. Fire temperatures ranged from 370 to 650°C. Charring signifi- cantly increased the litter C concentration by 115 to 142 mg g"1 under the effects of dehydration and aromatization processes occurring above 370°C. A significant correlation appeared between the production of aromatic structures, the decrease of O-alkyl C contribution and the temperature. The relationship between the maximum temperatures reached during the natural fire and the chemical transformation of the litter organic matter appeared highly consistent with previous results obtained under controlled conditions. Heating also led to a significant decrease of the 13C that we interpret as a higher thermal sensitivity of 13C-rich molecules. The elemental composition, NMR and thermal spectra are consistent with the low oxidation-resistant C concentration of this natural charcoal (16±5 % OC), reflecting a low condensation degree compared to graphitic-like model. These findings suggest that leaf-derived charcoal produced during natural vegetation fire may have a lower C storage potential than previously assumed.
Forfattere
Marie-France Dignac C Rumpel Daniel Rasse M Mendez-Millan H Bahri S Derenne G Bardoux A MariottiSammendrag
How the chemical composition of plant biomolecules controls their dynamics in soils at the long-term scale remains largely unknown. Stabilisation mechanisms in soils might depend upon the chemical nature of organic matter. These mechanisms either involve soil mineral constituents or are related to chemical recalcitrance of specific molecules such as lignins. Physical and physico-chemical protection mechanisms may act differently on above- and belowground tissues of plants, leading to contrasting contributions of these tissues to soil organic matter (SOM). Cutins and suberins are specific for above and the belowground tissues of higher plants, respectively. Their molecular constituents can be used as biomarkers of the inputs of these plant tissues to soils. In this study, the molecular turnover of specifically plant-derived constituents in soils were estimated using compound specific isotopic tracer techniques applied to agricultural lands converted from C3 plant to C4 plant cropping. We assessed the specific residence times of lignins, cutins and suberins in soils, in order to compare the contributions of above- and belowground tissues to SOM. Lignin turnover in soil was faster than that of total organic carbon. Contrasting dynamics in soils were observed among lignin monomers as well as among cutin/suberin markers, which might be related to their chemical nature, their position into the polymeric structure and/or to the plant tissue in which they are present. This study, combining compound specific isotope measurements with a long term field trial helped understanding soil carbon turnover on a molecular level.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag