Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
I middel for tre forsøk i 2007-2008 gav Moddus en avlingsgevinst på 18-31 % i frøeng av alsikekløver. Gevinsten var størst ved sprøyting med 30 ml/daa ved begynnende strekningsvekst. Overfor Mattilsynet vil vi nå anbefale at frøeng av alsikekløver kommer inn på etiketten for Moddus.
Abstract
Vi har gjennomført forsøk med vekstregulering og soppsprøyting til sauesvingel i to år, ett med normale vekstforhold på forsommeren og ett med kraftig forsommertørke. Selv om det legges størst vekt på det "normale" året 2007, gir resultatene ikke grunnlag for å tilrå verken vekstregulering eller soppsprøyting. Argumenter som taler for dette er (1) at sauesvingelen utvikler seg raskt fra våren og er treskeklar allerede i første halvdel av juli, noe som gir liten fare for at sopp skal rekke å gjøre stor skade; (2) at sauesvingelen er småvokst og lite utsatt for legde, og (3) at sauesvingelen har et grunt rotsystem som ser ut til å være følsomt for vekstregulering i år med forsommertørke.
Authors
Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Bjørn Molteberg Arne Tronsmo Ole Martin Eklo Ingerd Skow Hofgaard Gro Hege Ludvigsen Marit AlmvikAbstract
Take-all patch (Gaeumannomyces graminis) and snow mould (Microdochium nivale and Typhula spp.) are common diseases on sand-based golf greens. Our objectives were (1) to study potential suppression of these diseases on new greens by inclusion of 20 % (v/v) garden compost ‘Green Mix" (GM) in the otherwise straight sand (SS) root zones; (2) to study efficacy against these diseases and leaching potential of fungicides approved for turfgrass use in Norway; and (3) to evaluate if repeated use of fungicide has any effect on microbial numbers in USGA root zones. Prochloraz (0.45 kg a.i. ha-1), azoxystobin + propiconazole, (0.200 + 0.125 kg a.i. ha-1), or trifloxystobin + propiconazole (0.1875 + 125 kg a.i. ha-1) were applied for two consecutive years on two experimental greens, one including field lysimeters with either SS or GM root zones. Iprodione (2.250 kg a.i.ha-1) was applied only outside the lysimeter facility. None of the fungicides had any significant effect on take-all at the applied rates. Azoxystobin + propiconazole and trifloxystrobin + propiconazole were more efficient than prochloraz and iprodione in controlling snow mould. Leaching from SS root zones increased in the order trifloxystrobin< prochloraz
Authors
Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Bjørn Molteberg Arne Tronsmo Ole Martin Eklo Ingerd Skow Hofgaard Gro Hege Ludvigsen Marit AlmvikAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Intensive forest monitoring in 2008. Results from ICP Forests Level 2 plots in Norway
Authors
Per Stålnacke Annelene Pengerud Marianne Bechmann Josette Garnier Christoph Humborg Vladimir NovotnyAbstract
The major objective of this study was to compile and examine empirical relationships between the driving forces and pressures that affect nitrogen cycling. Special attention was paid to riverine loads, fluxes, and concentrations of nitrogen in relation to agricultural factors (e.g., land use and fertilisers) at various spatial scales (plot, field, catchment, river basin, nation, region, continent, and world). Results of the present analyses and assessments reported in the literature indicate that at global, continental and inter-river basin scales, the level of riverine nitrogen loads (pressures) can be readily derived from simple empirical relationships with driving forces like population density and agricultural factors (e.g., proportion of arable land and fertiliser use). It seems that statistically derived relationships do not hold or are much weaker at the scales of single river basins and smaller catchments, whereas nitrogen losses appear to be correlated with fertiliser use at the smallest scales (plot and field). It is important to recognize this spatial nutrient paradox, particularly when such functional relationships are applied in the contexts of management and decision making. The implications for management are given further consideration in this paper.
Authors
Erik E. Syvertsen Helene Gabestad Ingrid Bysveen Maria P. Salmer Marianne Bechmann Per StålnackeAbstract
Sukkertareprosjektet (2005-2008) viste at om lag 80 prosent av sukkertaren var forsvunnet på Skagerrakkysten og 40 prosent på Vestlandet. Bortfallet ble knyttet opp mot en kombinasjon av klimaendringer og menneskeskapte tilførsler av næringsstoffer og partikler. Det er et langsiktig arbeid å redusere økningen i temperatur som følge av klimaendringer, mens det forholdsvis raskt kan settes inn tiltak mot lokale og regionale tilførsler av næringsstoffer og partikler. Dette er bakgrunnen for at Miljøverndepartementet har bedt Arbeidsgruppen for sukkertare om å foreslå konkrete, nasjonale tiltak som på kort sikt kan settes inn i områder med generelt dårlig miljøtilstand. Det har vært en forutsetning at sektormyndighetene skal bidra aktivt i denne prosessen og foreslå tiltak på sine områder. I denne rapporten er det utarbeidet en oversikt over områder med dårlig miljøtilstand fra svenskegrensen til og med Møre og Romsdal. Det mangler imidlertid fortsatt undersøkelser langs store deler av kysten, særlig på Vestlandet og nordover, og det er grunn til å anta at det er områder med dårlig sukkertaretilstand også her. Som grunnlag for vurderingene av tiltak er det utarbeidet kart over tilførslene av næringsstoffer til spesifiserte kystavsnitt for de forskjellige vassdragsområdene. Kartene kan legges til grunn for fremtidige tiltak, både for sektorene og på regionalt og lokalt nivå. Arbeidsgruppen har gitt en oversikt over generelle tiltak som kan iverksettes i de forskjellige sektorene, og det er foreslått konkrete tiltak i vannregionene. De mest aktuelle tiltakene inngår i vannregionenes forvaltingsplaner etter vannforskriften i første planperiode. I denne rapporten er det gitt harmoniserte oversikter over tiltakene. For de deler av kysten som ikke omfattes av første planperiode er forslagene til tiltak mindre fullstendige, og det er behov for til dels omfattende kartlegging av miljøtilstanden før det kan foreslås detaljerte tiltak i disse områdene. Rapporten fra Sukkertareprosjektet viste at lokale næringssaltutslipp med stor sannsynlighet bidrar til eutrofiering og generelt dårlig miljøtilstand i mange områder, med bortfall av sukkertare som en synlig konsekvens. Sommerstid har normalt lokale tilførsler relativt større innflytelse på kystvannet enn langtransporterte tilførsler. Store, lokale næringssalttilførsler om sommeren ser også ut til å ha størst negativ virkning på sukkertaren, særlig på indre kyst og i fjorder. Tilførsler av partikler kan ha betydning for rekrutteringen av nye tareplanter i fjorder med stor avrenning fra land eller store tilførsler fra elver. Kombinerte effekter av klimaendringer og modifisering av elveløp kan ha ført til betydelige økninger i sedimenttransporten til sjø i mange områder. Lenger ut på kysten vil slam fra nedbryting av organisk materiale, som planteplankton og trådalger, ha større betydning. De største nasjonale tilførslene til Skagerrak kommer fra landbruk og avløp, mens det på Vestlandet er sterkt økende utslipp fra akvakultur. Rensing av avløpsvann til Skagerrak har ført til en betydelig nedgang i fosforutslippene, mens nitrogenutslippene har avtatt relativt lite. Utslippene fra jordbruk til Skagerrak er også lite redusert. På Vestlandet er utslipp fra avløp og jordbruk generelt av mindre betydning, mens utslippene fra akvakultur har økt dramatisk, særlig i sommersesongen. Ut fra en føre var-betraktning er det grunnlag for å sette i verk generelle tiltak innenfor disse sektorene for større kystavsnitt. Lokalt varierer miljøtilstanden mye, og vannregionene må vurdere tilpassede tiltak i disse områdene. Innen mange sektorer er resultatet av tiltaksgjennomføring i stor grad avhengig av god informasjon og veiledning, og lokal forankring. Det vil også være uheldig å frikoble tiltak fra helheten i vannforvaltnings-prosessen. Gjennomføring av tiltak bør derfor hovedsakelig skje i vannregionene. Sentrale myndigheter må i betydelig sterkere grad være pådrivere og tilrettelegge for best mulig tiltaksgjennomføring.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Nicholas Clarke O. Janne Kjønaas Wenche Aas Kjell Andreassen Isabella Børja Harald Bratli Susanne Eich-Greatorex Toril Drabløs Eldhuset Kjersti Holt Hanssen Holger Lange Tonje Økland Ingvald Røsberg Trine Aulstad Sogn Volkmar TimmermannAbstract
In Norway, it is planned to double the stationary use of bioenergy from all sources by up to 14 TWh before 2020, with much of this increase coming from forest resources, including residues like branches and tops (which are not much used today) being removed after tree harvest. This removal will reduce the supply of nutrients and organic matter to the forest soil, and may in the longer term increase the risk for future nutrient imbalance, reduced forest production, and changes in biodiversity and ground vegetation species composition. However, field experiments have found contrasting results (e.g. Johnson and Curtis 2001; Olsson et al. 1996). Soil effects of increased biomass removal will be closely related to soil organic matter (SOM) dynamics, litter quality, and turnover rates. The SOM pool is derived from a balance between above- and below-ground input of plant material and decomposition of both plants and SOM. Harvest intensity may affect the decomposition of existing SOM as well as the build-up of new SOM from litter and forest residues, by changing factors like soil temperature and moisture as well as amount and type of litter input. Changes in input of litter with different nutrient concentrations and decomposition patterns along with changes in SOM decomposition will affect the total storage of carbon, nitrogen and other vital nutrients in the soil. To quantify how different harvesting regimes lead to different C addition to soil, and to determine which factors have the greatest effect on decomposition of SOM under different environmental conditions, two Norway spruce forest systems will be investigated in the context of a research project starting in 2008/2009, one in eastern and one in western Norway, representing different climatic and landscape types. At each location, two treatment regimes will be tested: Conventional harvesting, with residues left on-site (CH) Aboveground whole-tree harvest, with branches, needles, and tops removed (WTH). Input of different forest residues will be quantified post harvest. Soil water at 30 cm soil depth will be analysed for nutrients and element fluxes will be estimated to provide information about nutrient leaching. Soil respiration will be measured, along with lab decomposition studies under different temperature and moisture regimes. Long term in situ decomposition studies will be carried out in the WTH plots using three different tree compartments (needles, coarse twigs, fine roots) decomposing in litter bags, in order to determine their limit value. The structure of the fungal community will be determined by soil core sampling and use of molecular techniques allowing qualitative and quantitative estimation. Understorey vegetation will be sampled to determine the biomass, and the frequency of all vascular plants, bryophytes and lichens will be estimated. After harvesting, replanting will be carried out. Seedling survival, causes of mortality and potential damage, growth, and needle nutrients will be monitored. Results from these studies will be used to identify key processes explaining trends observed in two series of ongoing long-term whole-tree thinning trials. We shall combine knowledge obtained using field experiments with results of modelling and data from the Norwegian Monitoring Programme for Forest Damage and National Forest Inventory. This will help us to predict and map the ecologically most suitable areas for increased harvesting of branches and tops on a regional scale based on current knowledge, and to identify uncertainties and additional knowledge needed to improve current predictions.