Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Heftet gir en oversikt over de 35 artene av humler som er påvist i Norge til og med 2023. Gjennom kortfattet tekst, kart og bilder er håpet at heftet vil gi en enkel og god innføring om humleartene våre - og at det vil hjelpe deg til å bestemme dem så langt mulig allerede der og da i felten
Sammendrag
Det nedlagte deponiet Spillhaug har i en årrekke hatt overvåking av diffuse metangass på deponioverflaten og ulike tiltak har blitt gjennomført. Kritiske områder for utslipp er spesielt i kantsonene i øvre deler av deponiet. Våren 2024 ble det påført et tykt lag av kompostjord på et større området i kantsonen enn tidligere år. Det nye området har blitt revegetert av ulike planter med unntak av noen få flekker. Registreringer av gassfluks av metan ble utført slutten av august 2024 på 65 ulike områder, både i vegetasjon, men også på vegetasjonsfrie områder. Data, som ble sammenstilt og modellert av IFE, viste 7 hotspots, hvor det fortsatt var utslipp av metan med ulik grad av CH4 oksydasjon til CO2. Totalt viste målingene i 2024 kun 10% av metanutslippet påvist i 2023. Det vil si at tiltaket med nytt oksidasjonslag i den mest utsatte delen av deponiet har redusert utslippet med ca 90% i forhold til verdiene registrert i 2023. Ingen lukt av deponigass med sulfid, eller døde trær, ble registrert i 2024. Vegetasjonen, som består av gress, urter, busker og trær har etablert seg på deponioverflaten, var grønn og frisk. God vegetasjonsutvikling indikerer et velfungerende toppdekke som ikke gir større punktutslipp av deponigass. Nye arter av insekter ble også registrert i 2024, blant annet sommerfuglen heroringvinge som er både truet og fredet. Den fløy i stort antall i starten av juni. Deponioverflaten gir et variert habitatet for vegetasjon og insekter, noe som fremmer biologisk mangfold.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir KværnøSammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2023. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2023 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2023: 61 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 11 % gras, 5 % vårkorn med høstpløying, 13 % høstkorn med høstpløying, 8 % høstharving til vår- og høstkorn samt frukt og bær, og 3 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2023 ble beregnet til henholdsvis 3,2 kilotonn SS og 5,6 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,5 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,7 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder. Andelen jordarbeiding om høsten var den laveste som var registrert i perioden 2014-2023, og følgelig var nivå på jord- og fosfortap også det laveste som var beregnet i samme periode.
Sammendrag
Background Vegetated infiltration systems such as raingardens and bioswales are challenging for plant growth and survival due to fluctuating hydrological conditions and further subsequent stresses. Aim Here, we investigated the effect of fluctuation hydrology on growth and flowering and subsequent winter frost hardiness or spring salt tolerance for two common raingarden plant species, Filipendula ulmaria, and Calamagrostis ×acutiflora ‘Karl Foerster’, under controlled conditions. Methods During summer, plants were exposed to four hydrological regimes, each with a different combination of repeating dry and wet cycles. Then, after natural winter acclimation and storage, plants went through standardized freezing tests to determine LT50 and regrowth potential or were exposed to four levels of salt treatments (Control, 28 mM, 56 mM, and 84 mM NaCl) in the following spring. Results We found that fluctuating hydrology reduced the growth of Filipendula ulmaria, experiencing cycles of 72 hours of flooding and 264 hours of drained conditions, followed by a reduction of growth and flowering after salt exposure. Calamagrostis xacutiflora was less responsive to both fluctuating hydrology and salinity. Cycles with the longest dry conditions (Wet-dry cycles) showed the strongest negative effect on the performance of tested species. The hydrological regimes did not influence freezing tolerance in either species. Conclusion Moderate hydrological fluctuations did not cause damage to vegetation in vegetated infiltration systems, at least under shaded conditions. At the same time, drought tolerance is an important trait for species and cultivars in raingardens during hydrological fluctuations. Our prediction that hydrological conditions that negatively affected plant growth would reduce subsequent frost and salinity tolerance was only partially supported.