Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Plant selection for rain gardens along streets and roads in cold climates can be complicated, as the plants are subjected to combined stresses including periodic inundation, de-icing salts, road dust, splashes of water from the road, freezing and thawing of soil, and periods with ice cover during the winter. The purpose of this study was to identify species suited to grow in these conditions and determine their optimal placement within roadside rain gardens. Thirty-one herbaceous perennial species and cultivars were planted in real-scale rain gardens in a street in Drammen (Norway) with supplemental irrigation, and their progress was recorded during the following three growing seasons. The study highlights considerable differences between species’ adaptation to roadside rain gardens in cold climates, especially closest to the road. Some candidate species/cultivars had a high survival rate in all rain garden positions and were developed well. These were: Amsonia tabernaemontana, Baptisia australis, Calamagrostis × acutiflora ‘Overdam’, Hemerocallis ‘Camden Gold Dollar’, Hemerocallis ‘Sovereign’, Hemerocallis lilioasphodelus, Hosta ‘Sum & Substance’, Iris pseudacorus and Liatris spicata ‘Floristan Weiss’. Other species/cultivars appeared to adapt only to certain parts of the rain garden or had medium tolerance. These were: Calamagrostis brachytricha, Carex muskingumensis, Eurybia × herveyi ‘Twilight’, Hakonechloa macra, Hosta ‘Francee’, Hosta ‘Striptease’, Liatris spicata ‘Alba’, Lythrum salicaria ‘Ziegeunerblut’, Molinia caerulea ‘Moorhexe’, Molinia caerulea ‘Overdam’, and Sesleria autumnalis. Species/cultivars that showed high mortality and poor development at all rain garden positions should be avoided in roadside cold climate rain gardens. These include Amsonia orientalis, Aster incisus ‘Madiva’, Astilbe chinensis var. tacquettii ‘Purpurlanze’, Chelone obliqua, Dryopteris filix-mas, Eurybia divaricata, Geranium ‘Rozanne’, Helenium ‘Pumilum Magnificum’, Luzula sylvatica, Polygonatum multiflorum and Veronicastrum virginicum ‘Apollo’. The study also found considerable differences between cultivars within the same species, especially for Hosta cvv. and Liatris spicata. Further investigations are needed to identify the cultivars with the best adaption to roadside rain gardens in cold climates.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag fra Statens Vegvesen overvåket vannkvalitet og biologi i vassdrag tilknyttet vegprosjektet E16 Bjørum-Skaret. Automatiske målinger har dokumentert flere episoder med forhøyet turbiditet i perioder med snø og regn. De høyeste målingene ble gjort under flommen i slutten av september og begynnelsen av oktober. Det var ingen hendelser med høy eller lav pH. Vannprøvene har viste forhøyet innhold av suspendert stoff i noen av prøvene tatt på høsten. Det ble påvist THC ved RUS1 i november. Det ble ikke påvist PAH og konsentrasjonene av tungmetaller har vært lave. De biologiske undersøkelsene viste god tilstand i alle bekkene. Den økologiske tilstanden ble likevel vurdert som moderat i tre av fire elver basert på totalnitrogen som har hatt en betydelig økning sammenlignet med forundersøkelsene. Den økologiske tilstanden i Holsfjorden var svært god basert på prøver av næringsstoffer, planteplankton og krepsdyr. Det var lavere tetthet av sjøørret i Isielva sammenlignet med tidligere år, men det har vært en økning i rekruttering av ørret i nedre del av Rustanbekken. Det var fremdeles ørret i bekkene til Holsfjorden.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E18 Lysaker-Ramstadsletta har NIBIO utarbeidet et overvåkingsprogram for resipienter og anleggsvann. Overvåkingsprogrammet er utarbeidet med bakgrunn i gjennomførte forundersøkelser av vassdrag og marine resipienter og i henhold til ordinære gjeldende krav til overvåking ved bygging og drift av ny veg. Krav gitt i utslippstillatelse fra Statsforvalteren er innarbeidet og ivaretatt, og det samme gjelder normale krav til påslipp på spillvanns- og overvannsnettet der VEAS og Bærum kommune er påslippsmyndighet. Framtidige krav gitt i nye eller endrede utslippstillatelser fra Statsforvalteren vil bli innarbeidet i overvåkingsprogrammet. Dette er en revidert versjon av det opprinnelige overvåkingsprogrammet som ble publisert i 2020.
Sammendrag
Statens vegvesen bygger ny vei, E18 Vestkorridoren, mellom Lysaker og Ramstadsletta med nytt kollektivfelt, ny sykkelveg, ny vegforbindelse fra Strand til Fornebu og ny fylkesvei mellom Gjønnes og E18. Forberedende anleggsarbeider startet opp i november 2020 med entreprise E108 ved Høvik og deretter juni 2021 med entreprise E101 Fornebukrysset Strand. E108 har ikke hatt utslipp til kommunalt overvannsnett eller resipient. E101 startet utslippene til kommunalt nett og resipienter i november 2021. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartner Norconsult utført miljøovervåking av vannforekomster som har blitt berørt av anleggsarbeider i forbindelse med byggeprosessen i 2021. Undersøkelsene har omfattet resipienter nært der det pågår anleggsarbeid, både i ferskvann (Stabekken og Tjernsmyr) og i Bærumsbassenget med de marine resipientene Holtekilen og Solvikbukta, samt stikkprøvetaking av renset anleggsvann. Miljøovervåkingen har hatt som mål å kartlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi og eventuelt å avdekke negative konsekvenser av anleggsarbeid på resipientene. I Holtekilen og Solviksbukta har Norconsult utført undersøkelser om tilstedeværelsen av ålegrassenger. En stasjon i Bærumsbassenget er også omtalt, der NIVA på oppdrag for Fagrådet for vann- & avløpteknisk samarbeid i Indre Oslofjord utfører pågående overvåking. De undersøkte vannforekomstene ligger i et urbant miljø og er påvirket av avrenning fra veger og tette flater samt andre menneskeskapte utslipp/avrenning. Næringsstoffer ble påvist i høye konsentrasjoner i ferskvannsforekomstene, tilsvarende klassifisering «Svært dårlig tilstand». Sink og arsen ble påvist i forhøyede konsentrasjoner. Det ble også påvist PAH-forbindelser i ferskvannsresipientene. Ferskvannsresipientene som ble prøvetatt i 2021 har ikke vært påvirket av anleggsvann (utslippene til disse områdene var ikke startet), så forurensingene antas å stamme fra andre kilder. Undersøkelsen av vannkvalitet i de marine vannforekomstene viste varierende konsentrasjoner av næringsstoffer, fra «Svært god» tilstand for nitrat til «Svært dårlig» for total nitrogen. Siktedypet varierte under sesongen, men havnet i tilstandsklassen «God». Alle de marine vannprøvene viste en forhøyet konsentrasjon av arsen tilsvarende «Moderat» tilstand og det ble påvist forhøyede konsentrasjoner av sink. I vannfasen ble det ikke påvist forhøyede konsentrasjoner av noen organiske miljøgifter. For både Holtekilen og Solviksbukta ble det påvist ålegrasenger, med både ålegras og havgras til stede. Disse ble klassifisert til å være i «God tilstand». Det er foreløpig lite som indikerer at anleggsarbeidene har hatt påvirkning på resipientene i Bærumsbassenget. Stikkprøvetaking av renset anleggsvann er tatt fra to av entreprenøren på E101 sine renseanlegg; renseanlegget på Grendehustomta og renseanlegget i Eilif Dues veg. Det ble funnet relativt lave verdier av tungmetaller i renset anleggsvann fra Grendehustomta. pH og konsentrasjoner av suspendert stoff lå godt innenfor utslippskravet til Statsforvalteren. Det ble ikke påvist oljeforbindelser i vannprøven. Det var høye verdier nitrogen i vannprøven med en total nitrogen-konsentrasjon på 1500 μg/l. Også nitrat- og ammoniums-verdiene var høye (hhv. 440 og 330 μg/L). Høye nitrogenkonsentrasjoner kan forekomme i anleggsvann når det benyttes sprengstoff på anlegget. Renseanlegget på byggeplassen ved Eilif Duesvei sender renset avløpsvann til spillvannsnettet og videre til det kommunale renseanlegget VEAS. Ingen av grenseverdiene som er gitt av Bærum kommune ble overskredet. Det ble imidlertid påvist høye ammoniums-verdier, noe som gjerne forbindes med sprengningsarbeider på anleggsområdet.
Sammendrag
Avrenning av nitrogen fra sprengstein gir forhøyede konsentrasjoner av nitrat og ammonium i vassdrag. Avhengig av deponert volum og type masser kan det skje avrenning av store mengder nitrogen, i størrelsesorden 10-70 gram nitrogen per anbrakt kubikkmeter stein. For vassdrag kan tilstanden for nitrogen midlertidig endres fra «svært god» til «svært dårlig». Tilførslene kan gi økologiske effekter i ferskvann, og bidrar til uønsket eutrofiering i sjøvann. Etablering av effektive rensetiltak for fjerning av nitrogen i avrenning fra sprengstein og tunnelarbeid har blitt vurdert som vanskelig, og har ikke blitt prøvd ut i Norge tidligere. For E16 Bjørum-Skaret har Statsforvalteren stilt krav om at det skal etableres et forsøksanlegg for rensing av nitrogen fra sprengsteinsfyllinga i Nordlandsdalen. Rapportert pilotforsøk ble utført for å prøve ut og dokumentere valgt renseprinsipp før bygging av fullskala forsøksanlegg i Nordlandsdalen i Hole kommune.
Forfattere
Maria Papale Carmen Rizzo Stefania Giannarelli Gabriella Caruso Stefano Amalfitano Paul Eric Aspholm Giovanna Maimone Stefano Miserocchi Alessandro Ciro Rappazzo Angelina Lo Giudice Maurizio AzzaroSammendrag
The Pasvik River experiences chemical, physical, and biological stressors due to the direct discharges of domestic sewage from settlements located within the catchment and runoff from smelter and mine wastes. Sediments, as a natural repository of organic matter and associated contaminants, are of global concern for the possible release of pollutants in the water column, with detrimental effects on aquatic organisms. The present study was aimed at characterizing the riverine benthic microbial community and evaluating its ecological role in relation to the contamination level. Sediments were sampled along the river during two contrasting environmental periods (i.e., beginning and ongoing phases of ice melting). Microbial enzymatic activities, cell abundance, and morphological traits were evaluated, along with the phylogenetic community composition. Amplified 16S rRNA genes from bacteria were sequenced using a next-generation approach. Sediments were also analyzed for a variety of chemical features, namely particulate material characteristics and concentration of polychlorobiphenyls, polycyclic aromatic hydrocarbons, and pesticides. Riverine and brackish sites did not affect the microbial community in terms of main phylogenetic diversity (at phylum level), morphometry, enzymatic activities, and abundance. Instead, bacterial diversity in the river sediments appeared to be influenced by the micro-niche conditions, with differences in the relative abundance of selected taxa. In particular, our results highlighted the occurrence of bacterial taxa directly involved in the C, Fe, and N cycles, as well as in the degradation of organic pollutants and toxic compounds.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag