Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes Deelstra Sigrun Kværnø Rut Skjevdal S. Vandsemb Hans Olav Eggestad Gro Hege LudvigsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inge Stupak Møller Karsten Raulund-Rasmussen Antti Asikainen Dominik Röser Anders Lunnan Erik Karltun M. Jonsell M. Schröder R. Ozolincius M. Mandre Talis Gaitnieks Ingeborg Callesen Nicholas Clarke Heljä-Sisko Helmisaari A. Indriksons Morten Ingerslev L. KairiukstisSammendrag
The substitution of biomass for fossil fuels in energy consumption is a measure to mitigate global warming, and political action plans at European and national levels exist for an increased use. The use of forest biomass for energy can imply different economic and environmental advantages and disadvantages for the society, the energy sector and forestry. For the achievement of an increased and sustainable use of forest biomass for energy, the WOOD-EN-MAN project aimed at synthesis and creation of new knowledge within the field.
Forfattere
Rosario Mosello Monica Amoriello Tiziana Amoriello Silvia Arisci Andrea Carcano Nicholas Clarke John Derome Kirsti Derome Nils Konig Gabriele Tartari Erwin UlrichSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The phosphorus (P) Index, a risk assessment tool, is a simple approach used to rank the potential for P loss from agricultural fields. The P Index identifies areas where sources of P coincide with high risk of P transfer. Factors included in the P Index, developed for Pennsylvania, USA were justified in relation to Norwegian conditions and relevant changes were made. Phosphorus application rate was modified by crop P removal. Additional factors for: 1) P release by freezing of plant residues, 2) flooding frequency, 3) risk of leaching, and 4) annual precipitation were included. Management practices in the Index were adjusted to reflect the effect of time and method of P application on P loss, as well as erosion control measures relevant to agricultural management in Norway rather than Pennsylvania. Testing of the suggested P Index showed that it ranks the potential for P loss from several agricultural catchments in the south-eastern part of Norway relatively well (R2 /0.79). Continuous development of the Index to include new knowledge about processes for P loss as well as regional differences is of great importance for future use of the P Index.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Avrenning av fosfor fra jordbruksarealer har vært et miljøproblem i Norge de siste årtier. Avrenningen er avhengig av faktorer relatert til naturgitte og driftsmessige forhold. Noen arealer kan defineres som kritiske arealer for fosforavrenning. Det gjelder bl.a. arealer med stor erosjonsrisiko, arealer som ligger nær inntil en resipient eller arealer som får eller har fått tilført store mengder fosfor i form av mineral- eller husdyrgjødsel. For å kunne definere kritiske arealer for fosforavrenning, er det i USA utviklet et indekseringsverktøy til bruk på gårdsnivå. Fosforindeksen lister opp faktorer som har betydning for fosforavrenning og beregner en samlet indeks for hvert skifte. Denne fosforindeksen kan brukes av bøndene eller forvaltningen i et nedbørfelt for å prioritere tiltak mot fosforavrenning på arealer med høyest risiko. Avhandlingen omfatter utvikling av en norsk fosforindeks. Den er basert på kunnskap oppnådd gjennom Program for jord- og vannovervåking, vitenskapelige undersøkelser i felt og laboratorieforsøk, samt resultater fra tilgjengelig norsk og internasjonal litteratur. Både kilde- og transportfaktorene er vektet i forhold til betydning for fosforavrenning, og det beregnes en samlet indeks for hvert skifte i nedbørfeltet. En høy fosforindeks betyr at det er stor risiko for fosforavrenning fra et skifte. Avhandlingen omfatter også en vurdering av hvilke data som er tilgjengelige for å estimere de ulike faktorer i fosforindeksen. Det er lagt vekt på at dataene som skal inngå i fosforindeksen er tilgjengelige på skiftenivå for bøndene uten det er nødvendig å gjøre flere undersøkelser. Det er imidlertid behov for forbedringer av datagrunnlaget, spesielt for hydrologiske forhold, blant annet fordelingen mellom overflate- og grøfteavrenning. Fosforindeksen ble utprøvd på nedbørfeltnivå for seks felter på sør-øst landet. Feltene inngår i Program for jord- og vannovervåking. Rangering med fosforindeksen stemte godt overens med de målte verdiene fosfortap for nedbørfeltene (R2=0,79). I etterkant ble fosforindeksen prøvd ut på skiftenivå i et nedbørfelt (Skuterudfeltet) i Akershus. Det ble målt forskjeller i fosforavrenning fra ulike delnedbørfelt. Analyse av de målte konsentrasjoner viste at jordens fosforinnhold har stor betydning for de relative forskjellene i fosforkonsentrasjoner målt i avrenning. Det ble også vist en god sammenheng mellom relative fosforkonsentrasjoner i avrenning fra delnedbørfelt og P indeksen (R2= 0,66). I nedbørfeltforvaltningen er det er behov for et verktøy som kan definere kritiske arealer for fosfortap. Avhandlingen viser at fosforindeks kan brukes som et verktøy i arbeidet med å redusere fosfortapene fra jordbruket.
Forfattere
B. Kronvang Marianne Bechmann Helge Lundekvam H. Behrendt G.H. Rubæk O.F. Schoumans Nina Syversen H. E. Andersen C.C. HoffmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag