Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Bastien Parisy Niels M. Schmidt Alyssa R. Cirtwill Edith Villa-Galaviz Mikko Tiusanen Cornelya Klutsch Paul Eric Aspholm Katrine Raundrup Eero J. Vesterinen Helena Wirta Tomas RoslinSammendrag
Global environmental change may lead to changes in community structure and in species interactions, ultimately changing ecosystem functioning. Focusing on spatial variation in fungus–plant interactions across the rapidly changing Arctic, we quantified variation in the identity of interaction partners. We then related interaction turnover to variation in the bioclimatic environment by combining network analyses with general dissimilarity modelling. Overall, we found species associations to be highly plastic, with major rewiring among interaction partners across variable environmental conditions. Of this turnover, a major part was attributed to specific environmental properties which are likely to change with progressing climate change. Our findings suggest that the current structure of plant-root associated interactions may be severely altered by rapidly advancing global warming. Nonetheless, flexibility in partner choice may contribute to the resilience of the system.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tove OrtmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Emil Sandström Tove Ortman Christine A Watson Jan Bengtsson Clara Gustafsson Göran BergkvistSammendrag
One of the major challenges facing agricultural and food systems today is the loss of agrobiodiversity. Considering the current impasse of preventing the worldwide loss of crop diversity, this paper highlights the possibility for a radical reorientation of current legal seed frameworks that could provide more space for alternative seed systems to evolve which centre on norms that support on-farm agrobiodiversity. Understanding the underlying norms that shape seed commons are important, since norms both delimit and contribute to what ultimately will constitute the seeds and who will ultimately have access to the seeds and thus to the extent to which agrobiodiversity is upheld and supported. This paper applies a commoning approach to explore the underpinning norms of a Swedish seed commons initiative and discusses the potential for furthering agrobiodiversity in the context of wider legal and authoritative discourses on seed enclosure. The paper shows how the seed commoning system is shaped and protected by a particular set of farming norms, which allows for sharing seeds among those who adhere to the norms but excludes those who will not. The paper further illustrates how farmers have been able to navigate fragile legal and economic pathways to collectively organize around landrace seeds, which function as an epistemic farming community, that maintain landraces from the past and shape new landraces for the present, adapted to diverse agro-ecological environments for low-input agriculture. The paper reveals how the ascribed norms to the seed commons in combination with the current seed laws set a certain limit to the extent to which agrobiodiversity is upheld and supported and discusses why prescriptions of “getting institutions right” for seed governance are difficult at best, when considering the shifting socio-nature of seeds. To further increase agrobiodiversity, the paper suggests future seed laws are redirected to the sustenance of a proliferation of protected seed commoning systems that can supply locally adapted plant material for diverse groups of farmers and farming systems.
Forfattere
Beatrice HelgheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lucas Marie-Orleach Sylvain Glémin Marie Kristine Brandrud Anne Krag Brysting Lovisa Gustafsson Abel Gizaw Seid Loren Rieseberg Christian Brochmann Siri BirkelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Desalegn Chala Gelete Abel Gizaw Seid Jessica P.R. Thorn Aida Cuni-Sanchez Gerald Eilu Sebsebe Demissew Claudia Hemp Andreas Hemp Christine B. Schmitt Marchant Rob Christian BrochmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Desalegn Chala Abel Gizaw Seid Jessica P.R. Thorn Aida Cuni-Sanchez Gerald Eilu Sebsebe Demissew Claudia Hemp Andreas Hemp Christine B. Schmitt Marchant Rob Christian BrochmannSammendrag
The eastern African mountains include the ranges in the contiguous Ethiopian highlands and the solitary mountains in East/Central Africa. We describe the unique features of these mountains, the vegetation belts, and the status and biogeography of the flora and fauna. We present selected case studies on (1) giant rosette plants, the intriguing landmarks of these mountains; (2) a single mountain range endemic, the charismatic Walia Ibex Capra walie; (3) wild Arabica Coffee Coffea arabica; (4) genetic diversity of alpine plant populations, which typically is extremely low and of serious concern; and (5) services these mountains provide and challenges they face, by showcasing Mount Marsabit and the Eastern Arc Mountains. We describe how climate change, land-use change, and anthropogenic impact are affecting the biodiversity and ecosystem services of the mountains and the prevailing risks and opportunities.
Forfattere
Berit Arheimer Christophe Cudennec Attilio Castellarin Salvatore Grimaldi Kate V. Heal Claire Lupton Archana Sarkar Fuqiang Tian Jean-Marie Kileshye Onema Stacey Archfield Günter Blöschl Pedro L. Borges Chaffe Barry F.W. Croke Moctar Dembélé Chris Leong Ana Mijic Giovanny M. Mosquera Bertil Nlend Adeyemi O. Olusola Maria J. Polo Melody Sandells Justin Sheffield Theresa C. van Hateren Mojtaba Shafiei Soham Adla Ankit Agarwal Cristina Aguilar Jafet C.M. Andersson Cynthia Andraos Ana Andreu Francesco Avanzi Ryan R. Bart Alena Bartosova Okke Batelaan James C. Bennett Miriam Bertola Nejc Bezak Judith Boekee Thom Bogaard Martijn J. Booij Pierre Brigode Wouter Buytaert Konstantine Bziava Giulio Castelli Cyndi V. Castro Natalie C. Ceperley Sivarama K. R. Chidepudi Francis H. S. Chiew Kwok P. Chun Addisu G. DagnewSammendrag
The new scientific decade (2023-2032) of the International Association of Hydrological Sciences (IAHS) aims at searching for sustainable solutions to undesired water conditions – whether it be too little, too much or too polluted. Many of the current issues originate from global change, while solutions to problems must embrace local understanding and context. The decade will explore the current water crises by searching for actionable knowledge within three themes: global and local interactions, sustainable solutions and innovative cross-cutting methods. We capitalise on previous IAHS Scientific Decades shaping a trilogy; from Hydrological Predictions (PUB) to Change and Interdisciplinarity (Panta Rhei) to Solutions (HELPING). The vision is to solve fundamental water-related environmental and societal problems by engaging with other disciplines and local stakeholders. The decade endorses mutual learning and co-creation to progress towards UN sustainable development goals. Hence, HELPING is a vehicle for putting science in action, driven by scientists working on local hydrology in coordination with local, regional, and global processes.
Sammendrag
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har satt opp noen forslag til ulike vannmiljøtiltak som vurderes inkludert i ny forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket. NIBIO har utredet hvilke effekter tiltakene kan ha på næringsstofftap, matproduksjon og kostnader. Tiltakene gjelder for areal med korn, oljevekster, potet og grønnsaker i tre virkeområder: Vestfold, Grenland og Midtre Telemark. Beregning av jord-, fosfor- og nitrogentap fra jordbruksareal er gjort med modellene Agricat2 og AGRITIL, med grunnlagsdata fra offentlige kart og dataregistre som inputdata. Tiltakenes effekter på matproduksjon er beregnet utfra forventet effekt på avling knyttet til endret jordarbeidingsmetode eller bortfall av produksjonsareal. Kostnader beregnes utfra forskjell i dekningsbidrag med og uten tiltak, inklusive maskiner og arbeid og eksklusive evt. tilskudd. Statsforvalteren har bidratt med lokalt tallgrunnlag for en del faktorer som er brukt i beregningene. Tiltakene som er vurdert, er som følger, med tiltakseffekt på fosfor- og nitrogentap beregnet som prosent reduksjon i forhold til totale tap fra alt jordbruksareal, og ingen andre tiltak gjennomført: 1) buffersoner rundt nedløpskummer: 1-5 % for fosfor og <1 % for nitrogen; 2) gras eller stubb i dråg: 15-30 % for fosfor og ca. 1 % for nitrogen, gras mer effektivt enn stubb; 3) buffersoner langs vassdrag: 10-20 % for fosfor og ca. 1 % for nitrogen; 4) stubb/plantedekke på flomutsatt areal: ikke tallfestet; 5) stubb/plantedekke på areal med stor til svært stor erosjonsrisiko: 30-45 % for fosfor og 1-3 % for nitrogen; 6) minst 60 % stubb eller plantedekke på alle foretakenes fulldyrkede areal: 30-45 % for fosfor og 1-4 % for nitrogen; og 7) fangvekster: 30-50 % for fosfor og 5-10 % for nitrogen, gitt etaberling i stubb på areal med stor til svært stor erosjonsrisiko eller 60 % plantedekke, og på 80 % av potet- og grønnsaksareal med tidligkulturer. Effektene er beregnet per kommune, og vil være annerledes for enkeltnedbørfelt med annen vekstfordeling enn i kommunene. Det er spesielt viktig i nedbørfelt med mye potet- og grønnsaksareal, der effekten av tiltak vil være større enn det som er beregnet per kommune. De fleste tiltakene vil gi noe avlingsreduksjon. Unntaket er fangvekst som sås etter potet og grønnsaker, og før eller etter høsting av korn. For grasdekke i dråg og grasdekte kantsoner tilsvarer avlingsreduksjonen hele avlingen man ville forventet på det beslaglagte arealet, her beregnet til totalt ca. 5400 tonn korn og 3300 tonn potet og grønnsaker. Kostnader ved gras i dråg er estimert til 1,5-3 mill. kroner på kornareal og 3,7-9,5 mill. kroner på potet- og grønnsaksareal. Tilsvarende kostnader for grasdekte kantsoner er henholdsvis 1,3-2,3 mill. kroner og 3,2-8,1 mill. kroner. På kornareal vil buffersoner med stubb i dråg eller langs vassdrag gi lavere avlingsreduksjon enn grasdekke. Forventet avlingsreduksjon ved endret jordarbeiding til korn i erosjonsrisikoklasse 3-4 er beregnet til 2000-2800 tonn, avhengig av om evenetuelt høstkorn blir direktesådd eller høstharvet. Dersom mer areal legges om (60 % stubb eller plantedekke), blir avlingsreduksjonen 4200-6000 tonn korn. Kostnadene ved jordarbeidingstiltakene er beregnet til mellom 7 og 20 mill. kroner.