Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Maria Herrero Brita Toppe May Bente BrurbergSammendrag
P. foetens ble funnet i 5 planteskoler. Det ble ikke funnet på stiklingene. P. begoniae ble funnet på symptomfri stiklinger. Phytophthora niederhauserii ble funnet i planter med lignende symptomer enn planter angrepet av F. fusarium
Forfattere
Maria Herrero Brita Toppe Trond RafossSammendrag
P.ramorum ble for første gang funnet i Norge i 2002 på Rhododendron catawiense. Mattilsynet gjenomførte en kartlegging i 2003-2006. Patogenet er utbredt i gartnerier i Sør-Norge, hovedsakelig på Rhododendron, men det har også vært påvist på Pieris japonica, Kalmia sp. og Syringa sp. Patogenet er også funnet på godt etablerte planter av Rhododendron og Viburnum i parker i Bergen og Stavanger. P.ramorum er videre funnet i importsendinger av Rhododendron og Viburnum.
Rapport – Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2006
Maria Herrero, Brita Toppe, Sonja Klemsdal, ...
Forfattere
Maria Herrero Brita Toppe Sonja Klemsdal Arild SlettenSammendrag
I 2006 ble patogenet Phytopthora ramorum påvist i planteprøver fra til sammen 39 lokaliteter i Norge. Av disse, var 23 hagesenter, 6 planteskoler, 6 parker og 4 private hager. I tillegg ble det påvist i 7 importsendinger. Påvisningene i gartnerier ble hovedsakelig gjort på rhododendron. Det ble gjort en påvisning på syrin i et hagesenter og en på krossved i en importsending. P.ramorum ble igjen funnet på utearealer i Bergensområdet, på tre av de lokaliteter hvor det ble gjort påvisning i 2005, og på to nye lokaliteter. Alle funn i Bergen var på etablerte planter av rhododendron eller krossved. Det er også påvist P. ramorum i parker og private hager i Akershus og Møre og Romsdal. I disse to fylkene er patogenet bare funnet på rhododendron plantet våren 2006. Diagnose ved bruk av den molekylære teknikken RT-PCR er utprøvd og ble med tilfredstillende resultat brukt på mange prøver i 2006. Mattilsynet har begynt å prøve et serologisk "pre-screening" kit som kan brukes i felten. Resultatene til nå virker lovende, men det er behov for mer erfaring med et større prøvetall før den kan anbefales.
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Symptomer på P.ramorum på diverse vertplanter.
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Oppsummering 2004-2006
Forfattere
Maria Herrero Brita ToppeSammendrag
Pythium aphanidermatum er hos oss best kjent som årsak til aggresiv rothalsråte i veksthusagurk. For første gang er patogenet nå også påvist i forbindelse med rotråte i norske julestjerner
Forfattere
May Bente Brurberg Arne Hermansen Abdelhameed Elameen Vinh Hong Le Björn Andersson Asko Hannukkala Bent J Nielsen Jens G Hansen Jonathan YuenSammendrag
Studies of genetic variation of the late blight pathogen among isolates collected in 2003 in the Nordic countries were presented
Forfattere
May Bente Brurberg Arne Hermansen Abdelhameed Elameen Vinh Hong Le Björn Andersson Asko Hannukkala Bent Nielsen Jens G Hansen Jens G YuenSammendrag
Phytophthora infestans was isolated from potato leaves collected from 200 fields located in different parts of Finland, Denmark, Sweden and Norway in 2003. Sampling was carried out relatively late in the epidemic. The SSR analysis was carried out in Norway. Nine SSR markers were tested; Pi4B, Pi4G, PiG11, Pi02, Pi04, Pi16, Pi26, Pi33 and D13. Based on only 7 SSR markers 190 genotypes were found. Six genotypes occurred twice and one genotype occurred six times. The high genetic variation indicates sexual reproduction in the Nordic late blight population
Sammendrag
Det mangler per i dag overvåkingssystemer for en rekke viktige insekter som er eller kan bli viktige skadegjørere i norsk skog i fremtiden. Dette behovet har ytterligere blitt aktualisert fordi fremmede arter introduseres, og fordi klimaendringer kan endre artenes utbredelse og tendens til å gi utbrudd. Det anbefales derfor at overvåkingen av granbarkbillen opprettholdes og suppleres med registreringer av skadde trær. I tillegg bør det være en egen overvåking ved importhavnene hvor fremmede arter har størst sannsynlighet for å bli introdusert. Det bør også være en målrettet overvåking og vurdering av behovet for overvåking av andre potensielle skadegjørere.
Sammendrag
The area of wood protection is in a period of change. New tools are needed to understand the mode of action, and to further improve the new wood protection systems. A set of useful tools are found among the molecular methods. This paper presents an overview of some of the tools available, and the methods are exemplified by papers within the frame of wood protection issues. However, there is still a great unexplored potential within the field of wood protection by the use of various molecular methods. The majority of the work using molecular methods has been performed on species identification issues and within species variation. This paper lists some new promising molecular methods for wood protection issues and a presentation of a new project. The new project will help to gain some new knowledge about how the fungal decay processes are affected by different wood modification systems.