Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

To estimate the age of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) logs by means of decay classes, and to assess how long it takes for downed logs to decompose, we dated logs dendrochronologically by applying 5- and 8-grade decay classification systems. Study sites were chosen in old-growth and previously selectively cut forest stands in boreal south-central Scandinavia; 113 logs were dated to the number of years since death, 120 were dated to the number of years since fall, and 61 logs were dated to both. The number of years from death to fall showed a negative exponential distribution, with a mean of 22 years and a range of 0–91 years. Decay classes of logs (8-grade scale) reflected time since fall (R2 = 0.58) better than time since death (R2 = 0.27) in a linear regression model. This result is due to the lower decomposition rate of standing snags. Therefore, the decomposition time of logs should be divided into two periods: time from death to fall, which varies considerably, and time after fall, which appears to follow a linear relationship with decay class. The model predicted that it takes 100 years after fall for downed logs to decompose completely (reaching decay class 8) in old-growth stands. Logs in selectively cut stands appeared to decompose faster (64 years), which is explained by a sample shortage of old logs resulting from previous cuttings. We conclude that the decomposition time of downed logs may be severely underestimated when data is retrospectively compiled from previously logged forest stands.

2001

Sammendrag

Denne rapporten har tre hovedsiktemål: Vurdere tilstanden for de genetiske ressursene for trettitre naturlig forekommende treslag, vurdere i hvilken utstrekning vern av skog oppfyller behovet for genressursbevaring, og fremme ytterligere forslag til bevaring av genetisk variasjon. Genetisk variasjon i adaptive egenskaper er en forutsetning for naturlig seleksjon som igjen er nødvendig for tilpasning til fremtidige endringer i miljøet. Da kunnskap om genetisk variasjon er mangelfull for de fleste treslag, er rapporten basert på viktige livshistorietrekk (f.eks. utbredelse, pollen- og frøspredningsevne) som er vist å påvirke grad og fordeling av genetisk variasjon. Tilstanden for de genetiske ressursene er vurdert som enten vital, usikker, utsatt eller truet. Det antas avtagende genetisk variasjon og/eller økt differensiering fra vital mot truet. Tolv av artene ble vurdert som vital. Denne gruppen omfatter gran, furu, einer og de vanlige og oftest vidt utbredte løvtreslagene. Fem arter (bøk, sommereik, vintereik, ask, spisslønn) er vurdert som usikker på grunn av begrenset og fragmentert forekomst og antatt begrenset spredning av pollen/frø som hemmer utvekslingen av gener. Femten arter (ti asalarter, barlind, kristtorn, lind, villeple, søtkirsebær) er vurdert som utsatt på grunn marginal utbredelse, stort innslag av insektpollinerende arter (alle eksklusive barlind og kristtorn), begrenset kjønnet formering (lind) og et visst innslag av endemisme (flere asalarter).

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten gjev resultat frå registreringar i to avkomforsøk med 110 kontrollerte krysningsfamiliar av vanleg gran. Formålet med registreringane var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av halvsyskenfamiliar til produksjon av juletre. Eit felt ligg på Jord gard i Vestby kommune, det andre på Braset i Hamar kommune. Krysningane bestod av 110 utvalde mødreklonar kryssa med pollenmiks frå eit utval fedreklonar. Mødreklonane omfatta 105 avlstre frå Sør- og Austlandet og 5 avlstre frå Aust-Europa. I båe felt vart det brukt 12 kontrollsortar av halvsyskenfamiliar, sams frøplantasjefrø og handelsfrø frå Austlandet. Vurdering av juletrekvalitetar vart gjort 10 og 11 vekstsesongar frå frø, for høvesvis Jord og Braset. Høgd og høgdetilvekst vart registrert på alle overlevande tre. På alle tre med høgd ein meter eller større, vart det óg registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans og tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Overlevinga var i gjennomsnitt 73 % på Jord og 53 % på Braset.