Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette Tollefsrud Roy Kissling Felix Gugerli Øystein Johnsen Tore Skrøppa Rachid Cheddadi W.O. van der Knaap Magorzata Lataowa Ruth Terhürne-Berson Thomas Litt Thomas Geburek Christian Brochmann Christoph SperisenSammendrag
Norway spruce (Picea abies [L.] Karst.) is a broadly distributed European conifer tree whose history has been intensively studied by means of fossil records to infer the location of full-glacial refugia and the main routes of postglacial colonization. Here we use recently compiled fossil pollen data as a template to examine how past demographic events have influenced its modern genetic diversity...
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Kvaalen Arne Steffenrem Øystein Johnsen Øyvind Meland Edvardsen Ragnar Johnskås Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Bruk av foredla plantemateriale kan gi varig økt volumtilvekst og forbedret kvalitet. Men det siste er avhengig av tilstrekkelig utgangstetthet, større enn den som vanligvis brukes ved planting i dag.
Sammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) ble innført som hageplante fra Øst-Asia i siste halvdel av 1800-tallet, og har fra 1940-årene spredt seg langs kysten i Norge. I dag er rynkerose i sterk ekspansjon både i Norge og i mange andre europeiske land. Det er stort behov for kunnskap om målrettet og kostnadseffektiv bekjemping av rynkerose spesielt i verneområder. Forsøkene er lagt til Rinnleiret naturreservat og Ørin naturreservat i Levanger og Verdal kommuner. Målet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om bekjempelse av rynkerose ved å utvikle metoder og forsøksoppsett for mekanisk og kjemisk bekjempelse i verneområder. Ulike kjemiske preparater er prøvd ut; glyfosat (Roundup ECO), aminopyralid (GF839) og fluroksypyr + florasulam (Starane XL). I tillegg er ulike strategier for bruk av glyfosat testet; stubbebehandling, bladsprøyting vår og høst og bladsprøyting etter nedkapping av rynkerosekrattene til ulike tidspunkter. Mekanisk bekjempelse med en til fire gjentak er utprøvd. Registreringer av vegetasjonen er gjort i juni og september. I tillegg er rynkerose (minimum, maksimum og gjennomsnittlig høyde, dekningsrad (%) og antall rotskudd av rynkerose) alltid registrert før ny behandling. Resultater fra første forsøksår presenteres i rapporten.
Sammendrag
Whereas lichen growth rates have received considerable attention, comparatively few detailed studies of growth patterns have been carried out. Generally, most lichens seem to grow apically, with pseudomeristomatic tissue confined to lobe margins and branch tips. However, some species appear to retain the capacity to expand throughout the thallus. Such intercalary growth processes have proved difficult to confirm in the field for two- and three-dimensionally growing folious and fruticose forms. Using transplants of the conspicuous, one-dimensionally growing Usnea longissima Ach., we document that intercalary growth actually does occur, with thalli expanding geometrically in length with a doubling time of less than a year under favorable conditions.
Sammendrag
Huldrestry er en epifyttisk lavart som står på den norske rødlista som sterkt truet (EN). Arten synes å være i sterk tilbakegang i mange av de kjente lokalitetene i hele Norge. Det er mangelfull kunnskap om artens økologiske krav og toleranse for hogst. En av flere grunner til tilbakegangen antas å være at skogen i noen lokaliteter er blitt for tett. Mjøsen Skog har en betydelig andel av huldrestryforekomstene i landet i sitt område og har dermed et ansvar for å bidra til å ivareta lavarten. Mjøsen har derfor gjennom prosjektet tatt initiativ til å skaffe fram et bedre grunnlag for å forvalte arten. Prosjektet har gått over 3 år, 2005 – 2007. Huldrestryforekomstene i Lillehammer ble registrert under kartlegging av biologisk viktige områder (MiSregistreringer) i 2003. Huldrestry er her mest tallrik i hogstmoden granskog i produktive skoglier. Historisk utvikling Forskere ved Norsk institutt for skog og landskap har gjennomført undersøkelser av huldrestry og skoghistorie. I forsøksområdet, Saksumdalen og Korsåsen i Lillehammer, ble tidligere tiders plukkhogst erstattet av flatehogst og kulturskogbruk fra 1950tallet. Den eldre skogen i dag framstår som rester etter de gamle hogstene...
Sammendrag
In the last few decades, it has been noted that the epiphytic lichen Usnea longissima appears to be declining in numbers throughout its previous distribution range in Scandinavia. Up until now, clearcutting forestry has been considered the main threat to its persistence. Suspecting that other threats also may be at work, we studied the fate of 20 U. longissima localities in undisturbed forest stands, surveyed in 1994–95 and subsequently in 2003–04, in the Nordmarka region, north of Oslo, Norway. Yearly λ was calculated to be 0.94 (95% CI = 0.91-0.97), both with respect to number of trees bearing the lichen and total number of thalli per locality. This corresponds to a 10-year decline of 46%, or a half-life of 11 years. No new establishments were recorded. Now being listed as Endangered (EN) in the revised Norwegian Redlist of 2006, all known localities will be protected from major forestry operations. However, without knowledge of additional threat sources, its future possibility for survival looks bleak. Possible negative factors are discussed, including air pollution, increasing tree canopy closure, inter-specific competition, and genetic depauperation.