Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Kystlyngheiene er en flere tusen år gammel naturtype, som er svært karakteristisk og gjenkjennes som et åpent landskap dominert av røsslyng Naturtypen finnes i de ytterste kyststrøk, i et vintermildt og fuktig klima. I hele utbredelsesområdet er naturtypen i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes bl.a. oppdyrking, nedbygging, gjengroing og skogplanting. Naturtypen er vurdert som sterkt truet (EN)både i Europa og i Norge, og i og fikk i 2015 status som Utvalgt naturtype og beskyttet av Naturmangfoldloven. Kystlynghei er viktig leveområde for flere trua og sårbare arter, deriblant hubro (EN) (Bubo bubo) som er en av våre mest trua fuglearter. Hubro fikk egen handlingsplan i 2009. Fra å være en art med utbredelse over store deler av landet, har den nå sin viktigste utbredelse i kystområda fra Agderfylkene til og med Nordland. Dette er i stor grad sammenfallende med utbredelsen av kystlynghei. Dermed utgjør kystlynghei potensielt et viktig habitat for hubro, selv om arten også finnes i helt andre naturtyper.........
Sammendrag
Tilrådinga til generell del og mal for heilskaplege kulturlandskap er utarbeidd på oppdrag frå Miljødirektoratet. Rapporten skildrar ulike verdiar i kulturlandskapet, gjev generelle råd om restaurering og skjøtsel, samt skildrar prosessen fram mot ei slik skjøtselsplan. I arbeidet er det nytta dømer frå skjøtselsplanene for Mørkridsdalen landskapsvernområde i Luster og Mysubytta landskapsvernområde i Skjåk. Desse skjøtselsplanene vart utarbeidd parallelt med malen, og på oppdrag frå Breheimen Nasjonalparkstyre. Den generelle delen vil kunne inngå som ei innleiing ved utarbeiding av skjøtselsplaner for liknande heilskaplege kulturlandskap.
Sammendrag
Utkastet til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Mysubytta landskapsvernområde er utarbeidd på oppdrag frå Breheimen Nasjonalparkstyre. På oppdrag frå Miljødirektoratet vart det samtidig utarbeida eit utkast til Generell del og mal for korleis ein kan gjennomføre lokale prosessar som fører fram til denne typen skjøtselsplanar. Denne rapporten inneheld både Generell del som inneheld råd om restaurering og skjøtsel av kulturavhengige naturtypar og ein Spesiell del som omhandlar dei spesifikke naturtypane i Mysubytta. Rapporten er utarbeida som eit utkast til Breheimen Nasjonalparkstyre, som seinare skal gjere vedtak om endeleg skjøtselsplan for Mysubytta.
Sammendrag
Utkastet til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Mørkridsdalen landskapsvernområde er utarbeidd på oppdrag frå Breheimen Nasjonalparkstyre. På oppdrag frå Miljødirektoratet vart det samtidig utarbeida eit utkast til Generell del og mal for korleis ein kan gjennomføre lokale prosessar som fører fram til denne typen skjøtselsplanar. Denne rapporten inneheld både Generell del som inneheld råd om restaurering og skjøtsel av kulturavhengige naturtypar og ein Spesiell del som omhandlar dei spesifikke naturtypane i Mørkridsdalen. Rapporten er utarbeida som eit utkast til Breheimen Nasjonalparkstyre, som seinare skal gjere vedtak om endeleg skjøtselsplan for Mørkridsdalen.
Forfattere
Vigdis Vandvik Tessa Bargmann Sigrid Skrivervik Bruvoll Matthew I. Daws Kristine Grimsrud Hanna Lee Pål Thorvaldsen Liv Guri Velle Joachim Paul TöpperSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gammalnorsk sau er eit vanleg husdyrslag i kystlyngheia. Mange har gammalnorsk sau i utegangardrift der tilhøva ligg til rette for dette, særleg langs kysten på Vestlandet og nordover. Kunnskap om kva sauen beiter gjennom året, og om kvaliteten på dei enkelte beita er viktig når ein skal tilpasse dyretalet til beitegrunnlaget.
Sammendrag
Lyngsviing er ei viktig skjøtselsform for å legge til rette for gode beiteforhold i kystlyngheia. Kunnskap om kva slags artar som veks fram etter sviing og kor fort desse artane kjem tilbake, er viktig for å få god bruk av beita og eit godt husdyrhald over tid. Undersøkingar frå norske kystlyngheier syner at vegetasjonen kjem raskare tilbake etter lyngsviing i sør enn i nord. Det bør derfor sviast hyppigare i sør enn i nord.
Sammendrag
Kystlynghei er eit kulturlandskap som i dag er på raudlista over norske naturtypar. Ein av dei største trugslane er opphøyr av tradisjonell beitebruk og lyngsviing, og ein har i dag fleire lyngheier i dårleg hevd. Interessa for kystlynghei er aukande, men er det mogeleg å gjere gamle kystlyngheier om til gode beiteområder igjen?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri Velle Siri Vatsø Haugum Torgrim Log Pål Thorvaldsen Gunnar Thuestad Vigdis VandvikSammendrag
Changes in land-use and climate represent major threats to Atlantic heathlands, and extreme climatic events, such as droughts, are likely to increase in frequency and intensity in the future. This is of particular relevance for nature management, and conservation, as extreme events are expected to have system-wide impacts on species and ecosystems. During the winter of 2014 an intense drought combined with low temperatures resulted in a massive dieback of Calluna vulgaris in the Norwegian heathlands, and two severe heathland wildfires occurred. With this as a background, a new Norwegian research project: Land use management to ensure ecosystem service delivery under new societal and environmental pressures in heathlands (LandPress) were initiated. LandPress combines observational data on ecosystem responses and resilience after the 2014 event with targeted experiments, one of them the International Drought Experiment, integrating our project into an international context. Drought impacts in mature Calluna-stands is investigated along a 650-km latitudinal gradient in Norway. Our first results indicate more drought damage in northern heathlands than in southern. Healthy Calluna was only observed in scattered patches with more suitable micro-climate, and, interestingly, in some areas regenerating after recent prescribed management burning. Moreover, drying experiments to learn how quickly Calluna plants dry up at 20°C and 50% relative humidity from rain-wet conditions showed that old Calluna stands represents a severe fire risk within two days. Young and more vigorous plants in the building phase (6–15 years old), as well as freeze drought damaged (typically some dead small branches), old but still live plants, showed different drying characteristics and dried more slowly. LandPress interlaces five work packages, exploring the impact of land-use change in combination with extreme climatic events in terms of vegetation change, ecosystem resilience, ecosystem services provisioning, sustainability, and evidence-based management and fire risk prevention.