Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
The effects of soil variability on regional crop yield under projected climate change are largely unknown. In Southeastern Norway, increased temperature and precipitation are projected for the mid-21st century. Crop simulation models in combination with scaling techniques can be used to determine the regional pattern of crop yield. In the present paper, the CSM-CROPSIM-CERES-Wheat model was applied to simulate regional spring wheat yield for Akershus and Østfold counties in Southeastern Norway. Prior to the simulations, parameters in the CSM-CROPSIM-CERES-Wheat model were calibrated for the spring wheat cvars Zebra, Demonstrant and Bjarne, using cultivar trial data from Southeastern Norway and site-specific weather and soil information.Weather input data for regional yield simulations represented the climate in 1961–1990 and projections of the climate in 2046–2065. The latter were based on four Global Climate Models and greenhouse gas emission scenario A1B in the IPCC 4th Assessment Report. Data on regional soil particle size distribution, water-holding characteristics and organic matter data were obtained from a database. To determine the simulated grain yield sensitivity to soil input, the number of soil profiles used to describe the soilscape in the region varied from 76 to 16, 5 and 1. The soils in the different descriptions were selected by arranging them into groups according to similarities in physical characteristics and taking the soil in each group occupying the largest area in the region to represent other soils in that group. The simulated grain yields were higher under all four projected future climate scenarios than the corresponding average yields in the baseline conditions. On average across the region, there were mostly non-significant differences in grain yield between the soil extrapolations for all cultivars and climate projections. However, for sub-regions grain yield varied by up to 20% between soil extrapolations. These results indicate how projected climate change could affect spring wheat yield given the assumed simulated conditions for a region with similar climate and soil conditions to many other cereal production regions in Northern Europe. The results also provide useful information about how soil input data could be handled in regional crop yield determinations under these conditions.
Sammendrag
I denne rapporten er det lagt fram resultater av jordundersøkelser, som er gjennomført langs veitraseen for E 18 Retvet-Nygårdskrysset, arealer for tilførsel av jord ved jordflytting “Ny Jord” og areal som er regulert som deponiarealer. Jordbruksarealet langs veitraseen består hovedsakelig av leirjordsmonn, som har økende leirinnhold med dybden. Veitraseen går også gjennom skogområder med endemorener (Ås-Ski trinnet) og strandavsetninger med sand som er avsatt over leire. Jordsmonnet i endemorenene og strandavsetningene er variabelt og har vesentlig større variasjon enn det fremkommer på jordsmonnskart. Det er til dels betydelig stein- og blokkinnhold i jordsmonnet, særlig i morenematerialet og i en del strandavsetninger, men også i leirjordsmonn i nærheten av endemorener. Stort stein- og blokkinnhold og tilførsel av store vannmengder fra tilgrensende areal med tynt jorddekke ser ut til å være viktige årsaker til at potensielt dyrkbar jord ikke allerede er dyrket opp. På den annen side er det områder med tidligere dyrket jord på strandavsetninger på tørkesvak og næringsfattig sandjord som nå er skogbevokst. Jordsmonnet både på dyrka areal og udyrka areal langs veitraseen, samt på regulerte deponiareal er vurdert å ha stor verdi. En bør i den videre planleggingen se på muligheter for masseforedling av løsmasser, stein-, blokk- og tunnelmasser. Ved slik planlegging kan en oppnå redusert behov for permanente massedeponier og større grad av utnyttelse av ressursene i området, som ligger innenfor regulert område for veiprosjektet.
Forfattere
Annette Dathe Attila Nemes Matthew Patterson Daniel Gimenez Johannes Koestel Mingming Qin Helen French Esther Bloem Perrine Fernandez Nicholas JarvisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Matthew Patterson Daniel Gimenez Attila Nemes Annette Dathe Helen French Esther Bloem Johannes Koestel Nicholas JarvisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Matthew Patterson Daniel Gimenez Attila Nemes Annette Dathe Helen French Esther Bloem Johannes Koestel Nicholas JarvisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Attila Nemes Annette Dathe Matthew Patterson Daniel Gimenez Johannes Koestel Esther Bloem Nicholas Jarvis Helen FrenchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Attila Nemes Matthew Patterson Annette Dathe Daniel Gimenez Johannes Koestel Mingming Qin Helen French Esther Bloem Perrine Fernandez Nicholas JarvisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annette Dathe Attila Nemes Matthew Patterson Daniel Gimenez Johannes Koestel Arslan Ahmad Helen French Esther Bloem Maryia Babko Nicholas JarvisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes Deelstra Sekhar Udaya Nagothu Per Stålnacke Mehreteab Tesfai H. Sørlie Marte Lund Edvardsen Nicholas ClarkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Akershus fylkeskommune, i samarbeid med de øvrige aktører i vannregion Glomma, ønsker å få til en enhetlig rapportering av tiltaksgjennomføring, derfor er det utarbeidet et forslag til hvordan innrapportering av tiltaksgjennomføring hos sektorene til Vann-nett og vannforekomstene bør gjennomføres. Det er også laget forslag til årlig rapport av tiltaksgjennomføring i utvalgte områder, basert på den innrapporterte informasjon. Rapporten her beskriver et forslag til innrapporteringsdatabase (GLID) for enhetlig rapportering av tiltak og forslag til standardrapporter fra databasen.