Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Tributyltinn (TBT), som i hovedsak benyttes som begroingshindrende middel på skip, er et miljøgiftproblem i mange marine områder. På grunn av høye konsentrasjoner av tinnorganiske forbindelser som opptrer i sediment i mange områder av norskekysten (særlig i havner) og de lave effektgrensene som er dokumentert, er det viktig å få avklart i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment utgjør et miljøproblem. Det nasjonale råd for forurensede sedimenter har påpekt at nedbrytning og tilgjengelighet av TBT i sediment representerer temaer der en i dag har for lite kunnskap til å kunne foreta en kostnadseffektiv og bærekraftig opprydding . I denne rapporten beskrives resultater fra nedbrytningsforsøk der en har hatt som hovedmål å bestemme hvordan ulike miljøfaktorer påvirker nedbrytningen av TBT i sedimenter. Rapporten redegjør også for biotilgjengelighetstester som har hatt som mål å avklare i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment og fòr (foring med forurenset blåskjellinnmat) er tilgjengelig for sedimentlevende organismer som spises av fisk (dvs. børstemarken Hediste (Nereis) diversicolor). I rapporten redegjøres det også for utforskende undersøkelser som er gjennomført med tanke på å komme frem til metoder (endepunkt) som kan brukes til å vurdere giftighet av TBT-forurensede sedimenter. Disse utforskende undersøkelsene er gjennomført ved måling av noen utvalgte parametere (dødelighet, nedgraving, fødeinntak og glutation reduktase aktivitet) i børstemark. En har også undersøkt i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment fører til utvikling av hannlig kjønnskarakter (imposex) og effekter på cellenivå (membranstabilitet, mitokondriell aktivitet hos hemocytter) hos hunner av nettsnegl (Hinia reticulata = Nassarius reticulatus).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
SFT bevilget i 2006 midler til Bioforsk Jord og miljø til arbeidet med binding, mobilisering og transport av TBT. Rapporten beskriver resultater fra adsorpsjons- og desorpsjonsforsøk som er gjennomført i laboratoriet og resultater fra modellering av TBT transport fra forurensede sedimenter i sjønære deponier. Adsorpsjonen av TBT til sand, jord og sedimenter er generelt høyest mellom pH 6 og 7. For materialer som inneholder leire og TOC er det en tendens til at bindingen av TBT reduseres med økende salinitet, mens sandige materialer med lav TOC har en tendens til sterkere binding med økende salinitet. I kolonneforsøk (utvaskingsforsøk) med forurensede sedimenter mobiliseres mer TBT, DBT (dibutyltinn) og (MBT) monobutyltinn ved eluering med ferskvann enn med brakk- og saltvann. Simuleringene av transport av TBT fra forurensede sedimenter er gjort ved bruk av Comsol Multiphysiscs. Simuleringene viser at det vil ta lang tid (> 10.000 år) før saltet i et deponi bestående av marine sedimenter er lekket ut noe som medfører lav utlekking av TBT. Nedbrytningen av TBT vil ha større betydning enn utlekking for spredning av TBT fra sedimenter som deponeres i sjønære deponier.
Sammendrag
På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2005. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer NIJOS’ erosjonsrisikokart med registerdata fra stønadsordningene. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp både pr delnedbørfelt og pr kommune. Totalt for hele Vestfold synes det å være en liten økning i flateerosjonen (2%) fra 2004 til 2005, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.
Forfattere
Annelene Pengerud Johannes Deelstra Gro Hege Ludvigsen Hans Olav Eggestad Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Timebekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbru-ket (JOVA) og har pågått siden 1992. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavren-ning, og pesticider.
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The phosphorus (P) Index, a risk assessment tool, is a simple approach used to rank the potential for P loss from agricultural fields. The P Index identifies areas where sources of P coincide with high risk of P transfer. Factors included in the P Index, developed for Pennsylvania, USA were justified in relation to Norwegian conditions and relevant changes were made. Phosphorus application rate was modified by crop P removal. Additional factors for: 1) P release by freezing of plant residues, 2) flooding frequency, 3) risk of leaching, and 4) annual precipitation were included. Management practices in the Index were adjusted to reflect the effect of time and method of P application on P loss, as well as erosion control measures relevant to agricultural management in Norway rather than Pennsylvania. Testing of the suggested P Index showed that it ranks the potential for P loss from several agricultural catchments in the south-eastern part of Norway relatively well (R2 /0.79). Continuous development of the Index to include new knowledge about processes for P loss as well as regional differences is of great importance for future use of the P Index.