Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tributyltinn (TBT), som i hovedsak benyttes som begroingshindrende middel på skip, er et miljøgiftproblem i mange marine områder. På grunn av høye konsentrasjoner av tinnorganiske forbindelser som opptrer i sediment i mange områder av norskekysten (særlig i havner) og de lave effektgrensene som er dokumentert, er det viktig å få avklart i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment utgjør et miljøproblem. Det nasjonale råd for forurensede sedimenter har påpekt at nedbrytning og tilgjengelighet av TBT i sediment representerer temaer der en i dag har for lite kunnskap til å kunne foreta en kostnadseffektiv og bærekraftig opprydding . I denne rapporten beskrives resultater fra nedbrytningsforsøk der en har hatt som hovedmål å bestemme hvordan ulike miljøfaktorer påvirker nedbrytningen av TBT i sedimenter. Rapporten redegjør også for biotilgjengelighetstester som har hatt som mål å avklare i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment og fòr (foring med forurenset blåskjellinnmat) er tilgjengelig for sedimentlevende organismer som spises av fisk (dvs. børstemarken Hediste (Nereis) diversicolor). I rapporten redegjøres det også for utforskende undersøkelser som er gjennomført med tanke på å komme frem til metoder (endepunkt) som kan brukes til å vurdere giftighet av TBT-forurensede sedimenter. Disse utforskende undersøkelsene er gjennomført ved måling av noen utvalgte parametere (dødelighet, nedgraving, fødeinntak og glutation reduktase aktivitet) i børstemark. En har også undersøkt i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment fører til utvikling av hannlig kjønnskarakter (imposex) og effekter på cellenivå (membranstabilitet, mitokondriell aktivitet hos hemocytter) hos hunner av nettsnegl (Hinia reticulata = Nassarius reticulatus).
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Roar Linjordet Thomas Henriksen Bjørn Øyvind ØstlieSammendrag
Målet for prosjektet var å bestemme det metanoksiderende potensialet i toppdekker konstruert av vanlig forekommende avfallsfraksjoner som på en økonomisk gunstig måte kan bidra til å nå målet om redusert utslipp av metan fra avfallsfyllinger. Fem forsøkscontainere ble etablert: deponigass (50 % CH4, 39 % CO2, 2 % O2) ble ført inn i bunnen av container (1,1x1,1x0,8m) i et fordelingslag av pukk. Et 40 cm avfallsfilter ble lagt over pukklaget. Mengde CH4 inn og ut av avfallsfilteret (ren sand, sandfangsmasser, kompost av husholdningsavfall, Ca-felt avløpsslam, Fe-felt avløpsslam) ble målt. Resultatene fra forsøkene viser at avfallsfiltrene har en metanoksidasjonskapasitet på 75-100 % av den metan som slippes inn. Fra litteraturen vet vi at den prosentvise oksidasjonen av metan som dannes i avfallsfyllinger kan være høy (10-100 %). Basert på de målingene som er gjort her, inkludert vurderinger av usikkerheter som ligger bak målingene og forsøksoppsettet, mener vi det er grunn til å anslå metanoksideringen i toppsjikt til 50 % for kompost og avløpsslam. En oksidasjonseffektivitet på 50 % kan også forventes for jord som inneholder noe organisk materiale og næringsstoffer.
Sammendrag
SFT bevilget i 2006 midler til Bioforsk Jord og miljø til arbeidet med binding, mobilisering og transport av TBT. Rapporten beskriver resultater fra adsorpsjons- og desorpsjonsforsøk som er gjennomført i laboratoriet og resultater fra modellering av TBT transport fra forurensede sedimenter i sjønære deponier. Adsorpsjonen av TBT til sand, jord og sedimenter er generelt høyest mellom pH 6 og 7. For materialer som inneholder leire og TOC er det en tendens til at bindingen av TBT reduseres med økende salinitet, mens sandige materialer med lav TOC har en tendens til sterkere binding med økende salinitet. I kolonneforsøk (utvaskingsforsøk) med forurensede sedimenter mobiliseres mer TBT, DBT (dibutyltinn) og (MBT) monobutyltinn ved eluering med ferskvann enn med brakk- og saltvann. Simuleringene av transport av TBT fra forurensede sedimenter er gjort ved bruk av Comsol Multiphysiscs. Simuleringene viser at det vil ta lang tid (> 10.000 år) før saltet i et deponi bestående av marine sedimenter er lekket ut noe som medfører lav utlekking av TBT. Nedbrytningen av TBT vil ha større betydning enn utlekking for spredning av TBT fra sedimenter som deponeres i sjønære deponier.
Sammendrag
I forbindelse med Statoils oppfølging og erfaringsoverføring vedrørende sammensetning og håndtering av vannbasert boreavfall fra Barentshavet, er det ønskelig å sammenstille informasjon om sammensetning av boreavfall tatt på borerigg og avfall som mottas ved avfallsdeponi (i containere) og som er gjenstand for verifikasjonstesting. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra Uranus (letebrønn 7227/11-1S og 1A) og Snøhvit (brønn 7121/7-N 3H) karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". Innholdet av vannløselige salter (målt som klorid) og løst organisk karbon (DOC) i eluater fra ristetester av borekaks med vedheng fra Snøhvit- og Uranus er i de fleste prøver høyere enn grensene som er satt for deponering på deponier for farlig avfall (ifølge vedlegg II i avfallsforskriftens kap.9 "Deponering av avfall"). Innholdet av salt og løst organisk karbon må reduseres derom vannbasert borekaks med vedheng skal deponeres på land. Oppslemming av boreavfallet med ferskvann fjerner effektivt salt og løst organisk materiale. Innholdet av metaller, totalt organisk karbon, hydrokarboner og PAH er lavt og tilfredsstiller kravene satt til deponier for inert avfall eller ordinært avfall. Lav hydraulisk ledningsevne i borekaks med vedheng gjør at den etter vasking trolig kan brukes som tettende masser på deponi. Undersøkelser av dette planlegges utført høsten 2006.
Sammendrag
Eni Norge AS gjennomførte boring av letebrønn 7122/7-3 i desember 2005 på Goliatfeltet. Det ble tatt prøver over ristebord av borekaks, samt prøver av boreslam som referanse. Totalinnhold og vannløselig innhold av formiat, salter, metaller og organiske parametre (totalt organisk karbon, PAH, hydrokarboner C10-C40) ble bestemt. I tillegg til den kjemiske karakteriseringen ble økotoksikologiske tester med organismer fra vann og jord gjennomført. Undersøkelsene skal bedre beslutningsgrunnlaget når det gjelder behandlingsbehov for borekaks på land, disponeringsløsninger og miljørisikovurderinger. Det vannløselige innholdet av metaller, hydrokarboner og PAH er lavt i de fleste prøver og reduserer vanligvis ikke muligheten for deponering på deponier for inert avfall. Innholdet av totalt og vannløselig organisk karbon i borekaks er høyt i mange prøver og må reduseres før deponering. Prøven Havert 2350-2430m viste den høyeste toksisiteten både ved testing av eluat fra borekaks og ved innblanding i jord. Formiat er trolig den dominerende toksiske komponenten i eluatene. Effektene på spretthaler kan til dels forklares ved høy ledningsevne (innhold av salter) og høy pH. Observert effekt av borekaks fra Havert 2350-2430m kan imidlertid ikke forklares med bakgrunn i saltinnhold, pH, PAH eller hydrokarboninnhold.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å karakterisere sammensetningen av boreslam og borekaks med vedheng for å forbedre grunnlaget for å gjennomføre miljørisikoanalyser av boreavfall fra lete- og produksjonsbrønner. I karakteriseringen er det lagt vekt på å vurdere totalinnhold og vannløselig innhold av metaller, Glydril MC, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og hydrokarboner (C10-C40) i borekaks og boreslam. I tillegg er det gjort en kvalitativ mineralbestemmelse og gammaspektrometrisk analyse av borekaks. Prøver av boreslam og borekaks med vedheng er tatt parallelt over shaker på borerigg. Innholdet av TOC er i alle prøver av boreslam og borekaks med vedheng lavere enn grenseverdien på 3 prosent som er satt for deponier for inert avfall. Også innholdet av HC C10-C40, PAH inkl. benzo(a)pyren i borekaks med vedheng er lavere enn grenseverdien for deponier for inert avfall for alle prøver bortsett fra en. Summen av HC C10-C40, 16 PAH og Glydril MC utgjør for alle prøver mindre enn 5 prosent av TOC. De resterende 95 prosent (eller mer) av det organiske materialet i boreslam og borekaks med vedheng består av andre tilsetningsstoffer i boreslammet (Defoam AL), Duovis Plus NS og PolyPac ELV. Det er antatt at miljøeffekten av stoffer som finnes i polymerer og filter taps reduserende forbindelser er lav, men det vil være behov for å se nærmere på nedbrytbarhet og effekter av disse tilsetningsstoffene dersom deponering på sjøbunn skal vurderes. Den uorganiske fraksjonen av boreavfallet (metaller, salter) vil ikke utgjøre noe problem ved deponering av boreavfallet på havbunnen. Ilmenitt (leirpartikler) vil kunne føre tilslamming av området rundt deponeringsstedet. Dette kan være uheldig for enkelte grupper av sedimentlevende organismer. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra brønn 7227/11-1S og 1A karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". I henhold til avfallsforskriftens kapittel 9 "Deponering av avfall" og krav satt i vedlegg II, er det innholdet av salt (NaCl, KCl) og løst organisk materiale (DOC) i boreavfall som gjør at deponering på deponier for inert avfall eller deponier som tillater samdeponering av ordinært og farlig avfall, ikke kan gjennomføres. Reduksjon av vannløselig organisk materiale (DOC) og salter fra boreavfallet er derfor nødvendig før deponering kan skje.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å karakterisere sammensetningen av borekaks med vedheng og boreslam for å forbedre grunnlaget for å gjennomføre miljørisikoanalyser av boreavfall fra produksjonsbrønner. I karakteriseringen er det lagt vekt på å vurdere totalinnhold og vannløselig innhold av metaller, Glydril MC, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og hydrokarboner (C10-C40) i borekaks og boreslam. I tillegg er det gjort en kvalitativ mineralbestemmelse og gammaspektrometrisk analyse av borekaks. Prøver av borekaks og boreslam ble tatt fra seks ulike formasjoner/dybder i produksjonsbrønn 7121/7-N 3H: 1300 m, 1620 m, 1743 m, 1810 m, 1870 m og 1910 m. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra produksjonsbrønn 7121/7-N 3H karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". I henhold til avfallsforskriftens kapittel 9 "Deponering av avfall" og krav satt i vedlegg II, overstiger innholdet av salt (NaCl, KCl) og løst organisk materiale (DOC) i eluater av borekaks med vedheng grenseverdier som er satt for deponering på deponier for farlig avfall. Salt og DOC må reduseres før deponering på land. Oppslemming av borekaks med vedheng i ferskvann fjerner effektivt salt og DOC. Basiskarakteriseringen av tilsvarende vannbasert borekaks har tidligere vist at den hydrauliske ledningsevnen i borekaks med vedheng er lav, slik at utlekkingen fra deponerte masser i praksis vil være lav. Ved deponering av borekaks med vedheng på havbunnen må det gjøres vurderinger av nedbrytbarhet og mulige toksiske effekter av de organiske forbindelsene i avfallet (eventuelle hydrokarboner fra formasjonene, organiske tilsetningsstoffer, Glydril MC). Innholdet av metaller og salter utgjør ikke noe problem ved slik deponering.
Forfattere
Roar LinjordetSammendrag
En systematisk utnyttelse av ressursene som finnes i våtorganisk avfall gir betydelige miljøgevinster, og har en rekke andre positive egenskaper som kan bidra til bedre jordkvalitet, miljøvennlig energi, redusert utslipp av drivhusgasser og mindre forbruk av ikke fornybare ressurser.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
In the Nordic countries several composting plants for source separated organic household waste (SSOW) have experiences problems with establishment of high-rate respiration processes. The problems with start-up of the high-rate composting phase can be related to sensitivity of the thermophilic microflora to low pH in the composting material. Low pH is caused by high content of organic acids produced by fermenting microorganisms in the waste. In our studies we investigated the effect of different ratio of SSOW mixed with bulking agent in the development of short organic acid content and the shift from a fermentative to aerobic bacteria population during composting.