Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Annelene Pengerud Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Alexander Melvold Engebretsen Gro Hege Ludvigsen Rikard Pedersen Geir Tveiti Olav Lode Gustav Fystro Paul Nerjordet Ove Hetland Erling Stubhaug Lill-Iren Dreyer Per Hansen Svein Selnes Per Westbye Åge Molversmyr Leif Inge Paulsen Ole K. FladbySammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.
2007
Forfattere
Roald AasenSammendrag
En fylling på maksimalt 1000 m3 med slakteriavfall bestående av 70 % vomavfall, 20 % strø og 10 % møkk fra storfe er anlagt på Sæten ved Lovatnet i Stryn kommune. På en befaring 31.5.2007 ble det ikke observert lukt fra fyllingen. Et vannsig på om lag 0,25 l/min ble observert. Det ble tatt prøver av overflate og fra et dybdeprofil av fyllingen. Resultatene viste at massene ikke inneholdt termotolerante bakterier og hadde svært lave tungmetallverdier. Massene er ikke omsatt i dybden men gav heller ingen selvoppvarming ved måling av stabilitet. Fyllingen utgjør ingen forurensningsfare for Lovatnet og gir kun en begrenset påvirking i terrenget nedenfor fyllingen. Den beskjedne forurensningen fra fyllingen bør kunne begrunne en søknad om å dekke til fyllingen slik den ligger, subsidiært søke om løyve til å omplassere massen som dekke i veiskråningene langs veien. Disse løsningene er totalt sett trolig mer gunstig miljømessig enn en oppgraving og borttransportering av massene.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Betydning av struktur ved kompostering, måling av FAS, dokumentering og prøvetaking.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Fra vaskevannet til røygassrenseanleggene på forbrenningsanleggene Brobekk og Klemetsrud i Oslo ble det tatt prøver hver dag fra mandag til søndag i uke 9, 2007 for bestemmelse av prosessvannets hemmende virking på nitrifisering hos mikroorganismer i aktivt slam fra renseanlegg for avløpsvann etter NS-EN ISO 9509 standarden. Aritmetisk middelverdi av prøvene viste at 50 % hemning (EC50) oppstod ved 11±2 mg prøve/l for prosessvann fra Brobekk og 10±3 mg prøve/l for prosessvann fra Klemetsrud forbrenningsanlegg. Prøvene viste at graden av hemming for uke 9 i 2007er innenfor de anbefalte kravene for hemming av nitrifisering ved påslipp til kommunalt ledningsnett.
Sammendrag
Sigevann fra Bangarvågen deponi er vist å inneholde høye konsentrasjoner av bl.a. polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), benzen, toluen, etylbenzen og xylen (BTEX) og hydrokarboner (HC). Bioforsk Jord og miljø ble kontaktet av Norconsult for å teste adsorpsjon og nedbrytning av organiske forurensninger i ulike filtermaterialer ved bruk av kolonnetester. Hensikten med forsøkene var å komme fram til bindningskapasitetene til de ulike jordblandingene under forhold som etterlignet en rensevoll i Bangarvågen. Ulike prøver av sand, mineraljord, myrjord og kompost ble vurdert brukt som filtermaterialer etter måling av kornfordeling og en visuell vurdering av prøvene. Åtte 40 cm høyde og ø 10 cm stålkolonner ble deretter pakket med 0-2 mm maskinsand tilsatt torv i økende volumprosent fra 0, 12,5 til 30 %. I tillegg til effekten av organisk materiale ble effekten av gjødsling med nitrogen og fosfor og lufting av sigevannet undersøkt. Sigevann ble pumpet motstrøms gjennom kolonnene (mettet vannstrøm). Eluater fra kolonnetestene ble analysert for tungmetaller og organiske forbindelser og rensegrad og filterkapasitet ble estimert. Forsøksresultatene gav følgende konklusjoner: 1) 10 volumprosent torvjord må tilsettes til maskinsand 0-2 mm for å oppnå nødvendig sorpsjon av metaller og organiske stoffer; 2) det er ikke nødvendig å gjødsle eller lufte sigevannet for å oppnå tilstrekkelig rensing av sigevannet i barrieren; 3) BTEX ble funnet å være den organiske forurensningen som krever størst filtertykkelse.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Komposterbarheten til sedimentlag B fra sikringsbassenget på raffineriet på Mongstad er vurdert på grunnlag av analyser av slammet. Laget planlegges fjernet for å øke sedimentasjonen i sikringsbassenget. Kompostering er et alternativ for behandling av massene. Basert på tidligere forsøk med kompostering av bioslam fra renseanleggene vurderes sedimentasjonslag B som komposterbart med innblanding av strukturmaterialer i volumforholdet 4:1 (struktur: slam) ved rankekompostering og 1:1 ved trommelkompostering. Slammet bør tilføres fullgjødsel for å justere C:N forholdet. Det er forventet en reduksjon av organisk innhold på 60 % etter 60 dagers kompostering i ranker og korter tid ved trommelkompostering. PAH og oljerester forventes også redusert med 30-50 % i samme periode og ytterligere redusert ved ettermodning. Resultatet av komposteringen med en forventet reduksjon av organisk materiale på mellom 70 og 90 % viser at mengden sink er for høy til at komposten kan godkjennes etter kvalitetskravene i Gjødselvareforskriften. Konsentrasjonene av PAH vil ligge over anbefalt nivå på 5 mg/kg TS i ferdig kompost, men undersøkelser har vist at svært lite av PAH stoffene lekker ut ved nedbør. En sammenstilling av tilbud på kompostering bør gi et økonomisk grunnlag for å vurdere beste komposteringsløsning. Kompostering i trommelreaktor eller storranke med biofilter vurderes som de mest aktuelle metodene. Kompostering kan også nyttes som en forbehandling før forbrenning ved at tørrstoffet i massene øker slik at brennverdien forbedres.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten beskriver hvordan avslutningsdekke konstrueres og hvilke masser som kan inngå i avslutningsdekket på Buktamoen deponi. Senja Avfall har i dag til rådighet ulike masser som kan inngå i et toppdekke når deponiet avsluttes. Et riktig toppdekke med metanoksydasjonsjikt vil etter alt å dømme kunne oksidere mesteparten av all metan som produseres i fyllinga i dag. Når deponiet avsluttes bør et toppdekke såes til med grunt voksende vekster for å sikre og opprettholde en god jordstruktur. Dette vil skjerme mot rask uttørking og oppsprekking, samt motvirke forsumping i nedbørsperioder. Etter avslutning og tildekking bør det overvåkes på sikt om det lekker ut metangass fra toppdekket.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag