Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Tormod BriseidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Roar Linjordet Thomas Henriksen Bjørn Øyvind ØstlieSammendrag
Målet for prosjektet var å bestemme det metanoksiderende potensialet i toppdekker konstruert av vanlig forekommende avfallsfraksjoner som på en økonomisk gunstig måte kan bidra til å nå målet om redusert utslipp av metan fra avfallsfyllinger. Fem forsøkscontainere ble etablert: deponigass (50 % CH4, 39 % CO2, 2 % O2) ble ført inn i bunnen av container (1,1x1,1x0,8m) i et fordelingslag av pukk. Et 40 cm avfallsfilter ble lagt over pukklaget. Mengde CH4 inn og ut av avfallsfilteret (ren sand, sandfangsmasser, kompost av husholdningsavfall, Ca-felt avløpsslam, Fe-felt avløpsslam) ble målt. Resultatene fra forsøkene viser at avfallsfiltrene har en metanoksidasjonskapasitet på 75-100 % av den metan som slippes inn. Fra litteraturen vet vi at den prosentvise oksidasjonen av metan som dannes i avfallsfyllinger kan være høy (10-100 %). Basert på de målingene som er gjort her, inkludert vurderinger av usikkerheter som ligger bak målingene og forsøksoppsettet, mener vi det er grunn til å anslå metanoksideringen i toppsjikt til 50 % for kompost og avløpsslam. En oksidasjonseffektivitet på 50 % kan også forventes for jord som inneholder noe organisk materiale og næringsstoffer.
Sammendrag
Tributyltinn (TBT), som i hovedsak benyttes som begroingshindrende middel på skip, er et miljøgiftproblem i mange marine områder. På grunn av høye konsentrasjoner av tinnorganiske forbindelser som opptrer i sediment i mange områder av norskekysten (særlig i havner) og de lave effektgrensene som er dokumentert, er det viktig å få avklart i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment utgjør et miljøproblem. Det nasjonale råd for forurensede sedimenter har påpekt at nedbrytning og tilgjengelighet av TBT i sediment representerer temaer der en i dag har for lite kunnskap til å kunne foreta en kostnadseffektiv og bærekraftig opprydding . I denne rapporten beskrives resultater fra nedbrytningsforsøk der en har hatt som hovedmål å bestemme hvordan ulike miljøfaktorer påvirker nedbrytningen av TBT i sedimenter. Rapporten redegjør også for biotilgjengelighetstester som har hatt som mål å avklare i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment og fòr (foring med forurenset blåskjellinnmat) er tilgjengelig for sedimentlevende organismer som spises av fisk (dvs. børstemarken Hediste (Nereis) diversicolor). I rapporten redegjøres det også for utforskende undersøkelser som er gjennomført med tanke på å komme frem til metoder (endepunkt) som kan brukes til å vurdere giftighet av TBT-forurensede sedimenter. Disse utforskende undersøkelsene er gjennomført ved måling av noen utvalgte parametere (dødelighet, nedgraving, fødeinntak og glutation reduktase aktivitet) i børstemark. En har også undersøkt i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment fører til utvikling av hannlig kjønnskarakter (imposex) og effekter på cellenivå (membranstabilitet, mitokondriell aktivitet hos hemocytter) hos hunner av nettsnegl (Hinia reticulata = Nassarius reticulatus).
Forfattere
Roar LinjordetSammendrag
En systematisk utnyttelse av ressursene som finnes i våtorganisk avfall gir betydelige miljøgevinster, og har en rekke andre positive egenskaper som kan bidra til bedre jordkvalitet, miljøvennlig energi, redusert utslipp av drivhusgasser og mindre forbruk av ikke fornybare ressurser.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I forbindelse med Statoils oppfølging og erfaringsoverføring vedrørende sammensetning og håndtering av vannbasert boreavfall fra Barentshavet, er det ønskelig å sammenstille informasjon om sammensetning av boreavfall tatt på borerigg og avfall som mottas ved avfallsdeponi (i containere) og som er gjenstand for verifikasjonstesting. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra Uranus (letebrønn 7227/11-1S og 1A) og Snøhvit (brønn 7121/7-N 3H) karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". Innholdet av vannløselige salter (målt som klorid) og løst organisk karbon (DOC) i eluater fra ristetester av borekaks med vedheng fra Snøhvit- og Uranus er i de fleste prøver høyere enn grensene som er satt for deponering på deponier for farlig avfall (ifølge vedlegg II i avfallsforskriftens kap.9 "Deponering av avfall"). Innholdet av salt og løst organisk karbon må reduseres derom vannbasert borekaks med vedheng skal deponeres på land. Oppslemming av boreavfallet med ferskvann fjerner effektivt salt og løst organisk materiale. Innholdet av metaller, totalt organisk karbon, hydrokarboner og PAH er lavt og tilfredsstiller kravene satt til deponier for inert avfall eller ordinært avfall. Lav hydraulisk ledningsevne i borekaks med vedheng gjør at den etter vasking trolig kan brukes som tettende masser på deponi. Undersøkelser av dette planlegges utført høsten 2006.
Sammendrag
Formålet med prosjektet har vært å gjennomføre en vurdering av lokal sand som bunntetting for deponi, i blanding med bentonitt.
Sammendrag
Effects of composting on survival and reproduction of the potato cyst nematode (PCN) Globodera rostochiensis were investigated in 150-liter pilot scale reactors. Small bags containing cysts of PCN were incubated in organic waste and composted for 8, 15 or 29 days. Temperatures in the areas close to the cyst bags were monitored. Survival, measured by hatching, was reduced by 99.9% already after 8 days of composting and at 29 days no hatching was recorded. A few eggs, however, still hatched after being composted for 15 days and exposed to temperatures higher than 60°C for several days. Maximal temperatures and thermal exposure time as such could not explain the hatching pattern of PCN, so other factors are likely to be involved in causing lethality. PCN failed to reproduce after 8 days of composting with temperatures reaching a minimum of 50°C during the period. Hence, eight days of composting where all material have reached a temperature of minimum 50°C during the period, could be regarded as a satisfactory method for sanitation of PCN.
Forfattere
Trine Eggen Lars Petter Myhre Rolf Arne Kleiv Carl Amundsen Maria Thornhill N. O. Kitterød Atle Nævdal Stig Westerlund Roald SørheimSammendrag
Det er utarbeidet et testprogram for å vurdere egnethet av overskudds- og restmasser for bruk til tildekking av forurensede sedimenter. Testprogrammet vurderer materialets egnethet på generelt grunnlag, uavhengig av en rekke stedspesifikke faktorer som da må vurderes i et helhetlig perspektiv i forhold til et søkt tildekkingsprosjekt. Inntil det er etablert egnede akseptkriterier for dette formålet anvendes kriterier etablert for andre formål. Forslag til opplysninger som SFT eller fylkesmannen bør kreve av søkeren av gjennomføring av tildekkingsprosjekt er en del av i rapporten. Dette omfatter prosjektering, gjennomføring og langsiktig overvåkning av eventuelle miljøkonsekvenser.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag