Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Til dokument

Sammendrag

Noninvasively collected genetic data can be used to analyse large-scale connectivity patterns among populations of large predators without disturbing them, which may contribute to unravel the species’ roles in natural ecosystems and their requirements for long-term survival. The demographic history of brown bears (Ursus arctos) in Northern Europe indicates several extinction and recolonization events, but little is known about present gene flow between populations of the east and west. We used 12 validated microsatellite markers to analyse 1580 hair and faecal samples collected during six consecutive years (2005–2010) in the Pasvik Valley at 70_N on the border of Norway, Finland and Russia. Our results showed an overall high correlation between the annual estimates of population size (Nc), density (D), effective size (Ne) and Ne ⁄Nc ratio. Furthermore, we observed a genetic heterogeneity of _0.8 and high Ne ⁄Nc ratios of _0.6, which suggests gene flow from the east. Thus, we expanded the population genetic study to include Karelia (Russia, Finland), Va¨sterbotten (Sweden) and Troms (Norway) (477 individuals in total) and detected four distinct genetic clusters with low migration rates among the regions. More specifically, we found that differentiation was relatively low from the Pasvik Valley towards the south and east, whereas, in contrast, moderately high pairwise FST values (0.91–0.12) were detected between the east and the west. Our results indicate ongoing limits to gene flow towards the west, and the existence of barriers to migration between eastern and western brown bear populations in Northern Europe.

Til dokument

Sammendrag

I 2011 ble det for tredje år på rad gjennomført en landsdekkende prøveinnsamling for brunbjørn i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Denne rapporten omhandler DNA-analysen av 1208 prøver (877 ekskrementprøver, 316 hårprøver og 15 vevsprøver) fra brunbjørn (Ursus arctos) innsamla i Norge i 2011. DNA-profiler ble bestemt ved analyse av 8 ulike STR (short tandem repeats)-markører og en kjønnsmarkør. Alle positive prøver ble sammenlignet med Bioforsk Svanhovd sin genetiske database med individer fra perioden 2005 til 2010. Av de 1208 prøvene var 757 (63 %) prøver positive for brunbjørn, noe som utgjør en nedgang i andelen positive prøver i forhold til 2010 (68 %). Det ble totalt identifisert 151 individer av brunbjørn (51 hunnbjørn og 100 hannbjørn), der 111 (74 %) individer var tidligere påvist med DNA-prøve i Norge. Det påviste antallet bjørn (151) var altså lavere enn i 2010 (166), men kjønnsfordelingen (34 % hunnbjørn) var omtrent den samme (32 %). Det ble som tidligere påvist flest bjørn i fylkene Finnmark, Nord-Trøndelag, Troms og Hedmark. I Troms ble det samlet inn færre prøver enn tidligere, og dette kan forklare hvorfor antallet bjørn i dette fylket ble tilnærmet halvert i forhold til 2010. Det var en høy andel gjenfunn av individer fra tidligere år i de ulike fylkene (> 63 %), med unntak av Sør-Trøndelag der det var relativt få gjenfunn. Basert på antall hunnbjørn (n=51) påvist med DNA, ble antall ynglinger i Norge i 2011 estimert til 5,9. Tilleggsanalyser viste at mitokondrie-DNA fra andre arter kunne påvises i omtrent halvparten av de negative ekskrementprøvene. Dette tyder på det i 2011 også har blitt samlet inn prøver fra andre arter enn bjørn eller at det i noen tilfeller der ekskrementene inneholder kjøtt/bein viser resultatet at andre arter (elg) har vært føde for bjørn.